Årstidsvariasjon i insidens av akutt hjerteinfarkt og kardiovaskulære risikofaktorer i en subarktisk befolkning

Bakgrunn:

Årstidsvariasjon med topp om vinteren i hjerteinfarktinsidens og kardiovaskulære risikofaktorer er observert i studier verden over. Mange tidligere studier har metodiske begrensninger og få er utført i områder med kaldt klima.

Hensikt:

 Å undersøke effekt av årstid og meteorologiske faktorer på hjerteinfarktinsidens og kardiovaskulære risikofaktorer i en subarktisk befolkning.

Metode:

Den prospektive befolkningsbaserte Tromsøundersøkelseskohorten består av over 40000 studiedeltakere undersøkt opptil ni ganger i seks repeterte helseundersøkelser mellom 1974 og 2008, der det har blitt samlet inn informasjon om hjerteinfarkt og risikofaktorer. Avhandlingen består av tre studier; analyse av årstidsvariasjon i hjerteinfarktinsidens, analyse av effekt av temperatur, vind, atmosfærisk trykk, fuktighet og snøfall på hjerteinfarktinsidens, samt analyse av årstidsvariasjon i systolisk og diastolisk blodtrykk, hjertefrekvens, kroppsvekt, totalkolesterol, triglyserider, HDL kolesterol, C-reaktivt protein og fibrinogen.

Resultat:

Det er økt risiko for førstegangs hjerteinfarkt i de mørkeste vintermånedene, men økningen er liten sammenliknet med økningen om vinteren sett i land med varmere klima. Effekten av værvariabler er liten, men hos eldre er det økt risiko for førstegangs hjerteinfarkt ved kulde og etter store snøfall. Kardiovaskulære risikofaktorer har et årstidsmønster, men størrelsen på variasjonen gjennom året er liten og vil lite trolig bidra til akutt hjertekarsykdom.

Konklusjon:

Denne subarktiske befolkningen er lite påvirket av årstid og vær sammenliknet med befolkninger i varmere områder, antakelig på grunn av langtids adapsjon til et barskt klima, hovedsakelig via beskyttende strategier som varme boliger, adekvat påkledning, tilpasset utendørsatferd samt generelt høy levestandard.