Helseberedskapen for krig får en skikkelig test 12. mars i år. Da skal både sykehus og kommunehelsetjenesten øve på å håndtere forskjellige scenarioer under Nato-øvelsen Cold Response. 

Mye vil foregå i og rundt Narvik, men også andre steder i nord.

Flere tiår siden sist

– Det er flere tiår siden totalforsvaret har øvd så omfattende på helseberedskap i et krigsscenario, sier Kristian Elden, sykepleier og kommunikasjonsansvarlig i Forsvarets sanitet (FSAN).

Flere helseprofesjoner deltar i øvelsen. På spørsmål om hvordan sykepleiere inkluderes i øvelsen, forteller Elden at sykepleiere skal delta på flere nivåer: 

– Sykepleiere fra kommunale helsetjenester og flere avdelinger på sykehus skal være med på øvelsen. Forsvaret vil ha militære sykepleiere både på og utenfor sykehus.

Her skjer det

Scenarioene som helse skal øve på foregår her:

Narvik: Et stort antall sårede som ankommer med tog fra Finland. 

De simulerte pasientene skal behandles i Narvik og deretter evakueres videre sørover. 

Fra toget i Narvik vil pasientene evakueres med både buss, hurtigbåt, ambulanser og militære ambulanser. 

I tillegg til den fysiske øvelsen, foregår det også en også virtuell øving. Pasientene vil derfor ikke fysisk bli evakuert helt fra Narvik til Sør-Norge.

Mange av de sårede skal tas imot på UNN Narvik sykehus, men også til tannlege og kommunehelsetjenesten.

Tromsø: I Tromsø øves mottak av en hurtigbåt med skadde fra fronten. De fleste av pasientene skal til UNN Tromsø.

Fjelldal: En buss kolliderer med en tankbil og skaper kjemisk forurensning. Her trenes triage og fordeling av pasienter mellom kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste.

25 000 soldater deltar

Det deltar om lag 25 000 soldater fra 14 nasjoner, herunder Norge, USA, Storbritannia, Tyskland, Nederland, Frankrike, Italia, Canada, Spania, Tyrkia, Sverige, Finland, Danmark, Belgia og Nato. 

Forsvaret opplyser at øvelsen er viktig for å øke evnen til samhandling mellom allierte styrker og for å bidra til integrering av Finland og Sverige i Nato. 

Ofoten har hovedtyngden av øvelsene. 

Rune Andersen, sjef ved Forsvarets operative hovedkvarter, påpeker på Forsvarets egne nettsider at Ofoten et viktig område for mottak av allierte styrker både til Norge og resten av Nordkalotten.

Alvorlig bakteppe

Bakgrunnen er den alvorligere sikkerhetspolitiske situasjonen vi står i, sier Elden.

– Krig vil innebære stort press på både sivil og militær beredskap. Dette er en sivilmilitær øving av både samarbeid og kapasitet for evakuering og behandling av store antall pasienter, sier han.

Koples til internasjonal sanitetsøvelse

Evakuerings- og behandlingskjeden av pasienter øves på flere nivåer i år.

Cold Response koples nemlig til den internasjonale sanitetsøvelsen Casualty Move. 

– Casualty Move er en øvelse som jevnlig stresstester NATO-lands evne til pasientflyt og medisinsk logistikk i krig. Det er NATOs retningslinjer for pasientflyt som blir benyttet, opplyser Kristian Elden i Forsvarets sanitet.

I år skal denne øvelsen teste NATOs evne til å motta og videreføre et høyt antall pasienter fra kampområder og til såkalte «bakre områder» i Europa. 

Casualty Move arrangeres i år samtidig som Cold Response. De norske deltakerne på Casualty Move bidrar på Cold Response, for at regionale myndigheter også skal få øvd mot nasjonale myndigheter. 

– Dermed får en øvd sivilmilitær helseberedskap både lokalt, regionalt og nasjonalt, og sammen med Nato og EU, sier Elden.