– Jeg tror ikke økt gebyr løser utfordringen med at mange pasienter ikke møter til sykehustimen. Det er mange grunner til at det skjer, og jeg tror ikke flertallet uteblir med vilje, sier pasient- og brukerombud i Vestfold, Linda Charlotte Grunnreis, til Sandefjords Blad.

Økning på 30 prosent

Fra årsskiftet økte gebyret for «ikke møtt» fra 1544 til 1993 kroner, en økning på nær 30 prosent. Grunnreis mener gebyret rammer skjevt.

– Den økte gebyrsatsen rammer ulikt og skaper sosial ulikhet i helse, mener Gunnreis.

Hun er særlig bekymret for eldre, kronisk syke og personer med psykiske lidelser. Gunnreis påpeker at mange eldre ikke er digitale og derfor ikke får varslet om fravær. Psykisk syke kan ha utfordringer med å møte opp, legger hun til.

Samtidig understreker hun at pasienter selv har ansvar for å møte eller gi beskjed.

Grunnreis viser til at regjeringen i 2022 lovet en evaluering av ordningen. Den har fortsatt ikke kommet.

Støtte fra Ukom

Undersøkelseskommisjonen for helse og omsorgssektoren (Ukom) publiserte i 2022 rapporten Betalingsvansker – en pasientsikkerhetsrisiko. Der anbefalte de en evaluering av gebyrordningen og klarere nasjonale retningslinjer.

Statssekretær Karl Kristian Bekeng uttalte at regjeringen skulle evaluere gebyret, men kunne ikke si når.

Ukom advarer om at økonomiske problemer kan hindre pasienter i å få nødvendig helsehjelp.

«Kristoffer» tok sitt liv

Rapporten bygger på historien om «Kristoffer», som døde i 2017, 29 år gammel. Etter dødsfallet fant moren hans store mengder ubetalte regninger, blant annet gebyrer fra helsetjenesten.

Kristoffer hadde flere ganger opplyst i pasientjournalen at økonomiske problemer var en utløsende faktor for selvmordsforsøkene, og helsetjenesten var en av hans største kreditorer. Sykehuset varslet også at behandlingen ville avsluttes da de ikke fikk kontakt, samtidig som gebyrer ble ilagt for ikke oppmøte.

Moren etterlyser bedre systemer og samarbeid som kan fange opp økonomisk kaos før det får alvorlige konsekvenser.

Ulik praksis – lite kunnskap om effekt

Ukom peker på store forskjeller i hvordan gebyret praktiseres, både mellom og innad i sykehus. Det utfordrer prinsippet om likebehandling.

Flere medier, inkludert NRK og Kapital, har forsøkt å finne ut hvor mye gebyrer sykehusene tar inn. Det har vist seg vanskelig fordi praksisen varierer.

Tall fra de regionale helseforetakene viser at det i 2019 ble registrert 374 615 konsultasjoner som «ikke møtt». Mellom 20 og 50 prosent av de som får gebyr, får det flere ganger.

Ukom skriver også at én av fire inkassosaker i helsevesenet gjelder «ikke møtt»-gebyr.

Samtidig understrekes det at ordningen ikke er evaluert. Det er dermed uklart om gebyret faktisk fører til bedre oppmøte – eller om andre tiltak kunne hatt bedre effekt.

Etisk dilemma

Gebyret skal bidra til bedre kapasitetsutnyttelse, men kan samtidig ramme sårbare pasienter hardt, ifølge Ukom. Gebyret omfattes heller ikke av frikortordningen.

Ansatte bruker ofte skjønn i vurderingen, men Ukom mener praksisen blir uforutsigbar og personavhengig. De peker også på at innkrevingen skjer gjennom et «ansiktsløst», delvis automatisert system, som gjør at behandlere ofte ikke kjenner til gjelden.