Ny rekord: Over 8000 søkte om erstatning etter feilbehandling i fjor

Antallet søknader om pasientskadeerstatning øker, men tre av fire fikk avslag i fjor.
– I 2025 rundet vi for første gang 8000 søknader, sier Kristin Cordt-Hansen, direktør i Norsk pasientskadeerstatning (NPE).
Totalt fikk NPE inn 8382 søknader fra pasienter som mener de er blitt feilbehandlet i helsevesenet. Det er en økning på 9 prosent fra året før.
Cordt-Hansen understreker at det ikke nødvendigvis betyr at det skjer flere feil i helsevesenet.
– Vi tror flere og flere blir klar over rettighetene de har. Blant annet har helsepersonell blitt bedre til å informere om ordningen og forklare pasienter at de kan melde saker til oss hvis de mener det har skjedd en feilbehandling, sier Cordt-Hansen.
Fall og medisinfeil
Sykepleien spør i hvilken grad sykepleieres arbeid er gjenstand for erstatningssøknader.
– Søknadene som gjelder sykepleie, handler blant annet om fallskader. For eksempel hender det at pasienter faller ut av sengen. I slike tilfeller må NPE vurdere om sengen burde vært sikret med for eksempel en sengehest, sier Cordt-Hansen.
Andre erstatningssøknader gjelder feil ved utlevering av medisiner.
– For eksempel at det gis feil dose, eller at medisinen blir gitt til feil pasient.
Cordt-Hansen sier de også mottar saker om feil ved håndtering av venekateter, og mangelfull tømming av urinblære.
– Ved mangelfull oppfølging av venekateter kan det i verste fall oppstå sår og infeksjon, sier hun.
(Teksten fortsetter under tabellen)
Flest saker i ortopedi
Statistikken viser at det kommer flest søknader innen ortopedi. I 2025 mottok NPE 1856 erstatningssøknader knyttet til feltet – en økning på 12 prosent fra året før. En fjerdedel av alle søknader gjelder dette området.
Sakene handler ofte om ryggprolaps, hofte- og kneproteser, brudd i kne, legg, ankel og håndledd.
NPE samarbeider med sakkyndige spesialister som vurderer om det har skjedd en svikt, og om det har ført til skade. En av disse er overlege Ole Kristian Alhaug ved Akershus universitetssykehus.
Han påpeker at enkelte operasjoner gjennomføres uten tilstrekkelig grunnlag.
Mange får avslag
NPE behandlet 6319 saker i 2025. Av disse fikk 1920 pasienter medhold. Over én milliard kroner ble utbetalt.
Cordt-Hansen uttrykker glede over å kunne gi erstatning til dem som har krav på det, men påpeker at mange blir skuffet.
Tre av fire søkere fikk nemlig nei i 2025.
– Hva er den vanligste årsaken til avslag?
– At det ikke har vært svikt ved behandlingen, altså at behandlingen var i tråd med alminnelig god medisinsk praksis. Mange får også avslag fordi skaden de har, ikke skyldes feil som ble begått, sier Cordt-Hansen.
Ris og ros
Cordt-Hansen sier NPE får både ros og ris.
– De som får medhold, får et bedre liv, i alle fall økonomisk, enn de ellers kunne fått. Noen forteller at erstatningen fra NPE er en anerkjennelse av belastningen feilbehandlingen medførte, og at den anerkjennelsen betyr mye, sier hun.
(Teksten fortsetter under tabellen)
Eksempel på medhold i ortopedisak
En mann i 50-årene fikk operert inn en kneprotese på grunn av smerter og slitasjeforandringer i kneet. Etter operasjonen opplevde han plager i knehasen, og deler av protesen stakk ut. Han søkte pasientskadeerstatning.
NPE konkluderte med at operasjonen ikke var utført i tråd med god medisinsk praksis. Røntgenbilder viste at det var satt inn en for stor komponent på skinnebenet. NPE mente det burde vært valgt en mindre. Behandlingssvikten førte til smerter, nedsatt funksjon og knepping i kneet. Mannen fikk utbetalt 975 000 kroner i erstatning.
Eksempel på avslag i ortopedisak
En kvinne i 30-årene fikk et håndleddsbrudd etter en fallulykke, og ble operert. Etter operasjonen hadde hun fortsatt smerter og nedsatt funksjon i håndleddet. Hun søkte pasientskadeerstatning.
NPE vurderte at det ikke var sammenheng mellom operasjonen og kvinnens plager. Det mest sannsynlige var at plagene skyldtes grunnskaden – en betydelig skade i spolebenet – og ikke feilbehandling.
Flere saker, men fortsatt stabile behandlingstider
Med så mange daglige konsultasjoner i helsevesenet er det sannsynlig at ikke alle feilbehandlinger blir meldt inn, ifølge Cordt-Hansen.
Til tross for rekordmange søknader har saksbehandlingstiden holdt seg stabil: I 2025 tok det i gjennomsnitt 215 dager å få avslag, og 406 dager fra søknad til utbetaling for dem som fikk medhold.
– Å behandle søknader om erstatning må nødvendigvis ta noe tid. All nødvendig dokumentasjon må innhentes og saken må som regel vurderes av en spesialist. Vi jobber kontinuerlig for å forbedre og forenkle våre prosesser, forsikrer NPE-direktøren.
Ta sjekken: Kan jeg få erstatning?
















0 Kommentarer