Musikkterapeut og professor emeritus Even Ruud (78) vokste opp i en arbeiderklassefamilie på Kampen i Oslo, men hadde en pappa som tenkte litt utradisjonelt:

– Faren min ville jeg skulle bli lege. Og alle legene han visste om, spilte piano. Så han kjøpte et og sørget for at jeg fikk pianotimer fra jeg var ti år.

Siden da var lille Even solgt til musikken.

I 2018 fikk han Kongens fortjenstmedalje for sin innsats for musikkterapien i Norge.

Massivt utdannet

Tonene fra klaveret tente en gnist hos guttungen. Noter, klanger, dur og moll. Akkorder, skalaer, synkoper og tangent-fingerferdigheter gikk ham til hodet. Det utviklet seg til en evig musikalsk pasjon som staket ut karrieren for resten av livet. 

Det ble selvfølgelig ikke medisinstudier, men det ble helserelatert:

– Jeg var militærnekter og fikk ta utdanning som hjelpepleier i stedet.

Deretter ville han bli psykolog og utdannet seg som klaverpedagog for å finansiere studiene i psykologi. Så tok han mastergrad i musikkterapi fra Florida. Tilbake i Norge ble det hovedfag i musikkvitenskap og doktorgradsarbeid om musikkterapi fra Universitetet i Oslo. Fra samme universitet fikk han også med seg psykologutdanningen.

Som prikken over i-en er han i tillegg sertifisert BMGIM-terapeut. BMGIM står for The Bonny Method of Guided Imagery and Music og er en lyttemetode som setter musikkopplevelsen i sentrum.

– BMGIM-terapeuter er opptatt av en utvidet bevissthet. Når du ligger og fantaserer til musikken, kan du få sterke eksistensielle og ekstatiske opplevelser. Men da skal du ikke være psykotisk, altså.

Startet musikkterapiutdanningen

Sammen med Unni Johns og Tom Næss sørget Ruud for at Norge fikk sin første musikkterapiutdanning i Oslo i 1978.

Det var først en toårig videreutdanning. Da måtte man helst ha en treårig utdanning i musikk i bunnen for å komme inn. I dag er musikkterapi et eget masterløp ved Norges musikkhøgskole i Oslo.

Siden 2006 har Universitetet i Bergen også hatt en masterutdanning for musikkterapeuter. 

– Flere av lærerne der har jeg undervist, sier Ruud.

Han regner med at Norge nå har mellom 300 og 400 musikkterapeuter, etter hvert de fleste med master. De har foreløpig ikke fått egen autorisasjon.

– Hvilke utdanningsmuligheter finnes for sykepleiere som vil inn i musikkterapiens verden?

– Etter bachelor i sykepleie kan de ta ett års videreutdanning i musikk og helse, eventuelt på deltid over to år. Mange har bare det. Men skal de bli musikkterapeuter, må de i tillegg ta masteren over to år.

Musikkterapeuter og sykepleiere 

Ruud tror sykepleiere kan ha stor nytte av å samarbeide med musikkterapeuter.

– Både i somatisk og psykisk helsetjeneste, rundt nyfødte og barn, i eldreomsorg, rehabilitering og innen palliasjon, sier han.

Som sykepleiere jobber også musikkterapeuter med mennesker i alle aldersgrupper, fra fødsel til grav. 

– Hvordan kan dette samarbeidet styrke sykepleiepraksisen?

– Det er særlig fire områder som utmerker seg, sier Ruud og ramser opp hva en vellykket og individuell tilpasset musikkterapi kan gjøre:

• gi effektiv lindring av smerte, angst og uro
• styrke emosjonell og eksistensiell omsorg
• forbedre kommunikasjon og relasjon (særlig for personer med demens, afasi, utviklingshemming eller alvorlig psykisk lidelse)
• øke pasientens mestring og motivasjon
• avlaste og støtte personalet
• bidra til helhetlig, personsentrert behandling

– Ikke lovpålagt med musikkterapeuter

Ruud synes absolutt at sykehjem bør ha musikkterapeuter ansatt, men hvor vanlig det er, vet han ikke.

– De bør være der hver dag og lære pasientene å kjenne, sier han.

TV-serien om demenskoret på NRK har synliggjort for hele Norge hvor mye glede personer med demens kan få av å synge sammen med andre i et kor. 

– Det resulterte blant annet i at 80 demenskor ble opprettet i norske kommuner. Men det er ikke lovpålagt med musikkterapeuter, verken på sykehus eller i kommuner, på skoler eller sykehjem, så noen av stillingene kan fort forsvinne igjen i nedskjæringstider, frykter Ruud.

– Noen tips til hvordan sykepleiere kan få musikkterapeuter som kolleger?

– Få overlegen med på laget. En musikkterapeut jeg kjenner, som også er sykepleier, fikk støtte av overlegen i pediatrien på Rikshospitalet i at musikkterapi var en god idé. Nå er det fem musikkterapeuter ansatt i fulle stillinger der.

Ruud forteller at de bruker musikk både ved smertelindring og for å roe barna, også for tidlig fødte. Sangdeling brukes for å styrke samholdet mellom foreldre og barn.

Musikkens virkning

Musikk er kjent for å fremkalle følelser og minner. 

– Er det noe mer som gjør musikk så magisk i medisinsk helsesammenheng?

– Jeg er forsiktig med å bruke sånne ord som magisk. Men at musikk så direkte treffer følelsene våre, gir nok den viktigste virkningen. Det gjør at musikk kan brukes til emosjonell regulering, sier Ruud og legger til: 

– Riktig musikk kan få deg til å slappe av eller gi deg mer energi eller fremkalle nostalgiske minner, blant annet.

Musikk og uhelse

Sykepleiens journalist har en musikalsk smak som faller utenfor hitlistene. Skrekken er å sitte dement uten språk på et underbemannet sykehjem, og så kjører velmenende personale i gang en spilleliste med musikk som herjet på VG-lista for lenge siden. 

– Da vil jeg muligens kunne bli aggressiv og forsøke å rømme. Kan musikk også skape u-helse?

– Ja da. Hvis du velger feil musikk, kan det ende med både uro, aggresjon og sterk forvirring.

Derfor er musikkterapeuter, som sykepleiere, opptatt av en individuell tilnærming.

– Musikken må tilpasses situasjonen og ta hensyn til pasientens musikalske identitet, kulturelle identitet, maktforhold eller sykdomsbilde, sier Ruud.

Her kan pårørende være en god kilde til å finne de musikalske preferansene hos pasienten. Hvis ikke de er tilgjengelige, bør en musikkterapeut kartlegge musikksmaken.

– Det må være preferansebasert. Det er det viktigste ordet hvis du jobber individuelt, sier Ruud.

– Syng med den stemmer du har

Mange sykepleiere er flinke på gitar eller piano.

– Hvis en av dem ruller i gang litt underholdning på sykehjemmet, er det greit?

– Det gjør ikke noe skade og skaper antakelig bare god stemning. Sykepleiere burde i det hele tatt synge mer. 

Ruud mener de bør prøve en trudelutt mens de steller pasientene. 

– Ofte kan det lette overgangen fra for eksempel stell til mat eller fra seng til do. Og for pasienter med Parkinsons sykdom kan sangen få i gang en rytme som kan hindre at de fryser til.

Musikkterapeuten håper sykepleierne ikke sjenerer seg for å synge ut.

– Dessverre er det mye stemmeskam blant folk. Men det er viktig å synge med den stemmen du har.

Bok om musikkterapi og musikk og helse

Even Ruud har en blogg hvor han skriver om musikkterapi og anmelder bøker om emnet. Han har både skrevet og oversatt flere bøker innen fagfeltet. 

Nylig skrev han boken «Musikkterapi og musikk og helse», utgitt av Norges musikkhøgskole og Senter for forskning i musikk og helse. Den ligger gratis tilgjengelig på nett.

– Det er en kunnskapsbeskrivelse av faget musikkterapi. Teksten er tenkt som en innføringsbok for nye studenter i faget eller for alle som er interessert i sammenhenger mellom musikk, helse og terapi, sier han. 

• Musikkterapeuten mener flere av kapitlene kan være nyttige for sykepleiere, og trekker spesielt frem disse:
• Musikkterapi i medisinske kontekster, side 129–146
• Musikkterapi og eldrehelse, side 150–155
• Musikk og folkehelseutfordringer, side 85–100

NB! Even Ruud er svigerfaren til Sykepleien-journalist Ingvald Bergsagel.