17. desember vedtok styret i Helse Møre og Romsdal (HMR) budsjettet for 2026. Som varamedlem ble jeg møtt av en journalist som spurte: «Hvordan kan dere vedta et slikt budsjett?» Svaret mitt var enkelt: Vi hadde egentlig ikke noe valg.

Det er en sannhet med modifikasjoner. Vi kunne fordelt midlene mellom klinikkene annerledes, men den totale budsjettrammen – det folk flest forbinder med budsjettet – har vi ingen kontroll over. Den er bestemt av regjeringen og Stortinget gjennom statsbudsjettet. Der fastsettes hvor mye som skal gå til helsevesenet totalt. Beløpet fordeles via regionale helseforetak og videre til lokale foretak som HMR. Når vi vedtar budsjettet, er det i realiteten en formalitet: Vi fordeler en altfor trang ramme.

Vi er rike nok 

Men hvorfor er rammen så trang? Norge er et av verdens rikeste land med over 20 000 milliarder kroner i Oljefondet. Bare i 2024 økte fondet med nesten 4 000 milliarder. Vi har midler til å sikre et bærekraftig helsevesen – det er det ingen tvil om.

Helsevesenet er nemlig ikke bare en utgiftspost. Det skaper enorme verdier gjennom å forebygge, helbrede, lindre og gi omsorg som gjør at folk kan jobbe, skape nye verdier og betale skatt.

Verdien av helsehjelp kan ikke måles i kroner og øre. Økonomer har prøvd, de får det ikke til. Likevel må HMR effektivisere 350–400 millioner kroner i 2026. Det kan bety kutt i stillinger.

HR-direktøren viste nylig en graf som dokumenterer økende sykefravær, et fravær som absolutt kan knyttes til høy arbeidsbelastning. Hva skjer når vi kutter pleiestillinger? Belastningen øker, sykefraværet øker og kvaliteten på helsehjelpen svekkes.

Vi har sett det før. Nordfjord sykehus hadde et verdensledende ortopedimiljø. Så begynte kuttene. Én funksjon ble fjernet, som gjorde det umulig å opprettholde en annen, korthuset falt. Til slutt sto man igjen med en skadepoliklinikk – som nå også foreslås nedlagt. For å spare penger. Vi ser samme utviklingen ved Lærdal sykehus. Hva blir det neste? Volda? Ålesund? SNR?

Svelg en kamel om nødvendig!

Hvorfor må et av verdens rikeste land kutte så mye i helsevesenet at kvaliteten forringes, beredskapen svekkes og sykehus legges ned?

Er det mangel på vilje – eller evne – hos regjeringen og Stortinget? Pengene har vi.

Så, kjære stortingspolitikere: Nytt år, nye forsetter. Legg til disse på listen: Lytt til fagfolk. Handle når handling kreves. Fagfolk har advart lenge. Politiske uenigheter må legges bort. Svelg en kamel om nødvendig. Gjør jobben dere er valgt til: Sikre et helsevesen som er bærekraftig, forsvarlig og verdig.