fbpx Vestre legger frem tre helsemål for 2030: – Skal gjennomsyre alt vi gjør Hopp til hovedinnhold

Vestres helsemål for 2030: Kortere ventetider og friskere folk

Bildet viser helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre.

Helseminister Jan Christian Vestre legger frem tre helsemål for 2030: kortere ventetid, bedre arbeidsdager for helsepersonell og en friskere befolkning.

– «Vår helse 2030» er vår målsetting for hvordan Helse-Norge skal utvikles fremover mot 2030. Dette skal gjennomsyre alt vi gjør. Vi setter ambisiøse mål, og vi skal gjøre opp status hvert år fremover, sier Vestre (Ap) i en pressemelding.

Han holdt tirsdag den årlige helsetalen, denne gang på nye Drammen sykehus.

Tre helsemål

Vestre la frem tre mål frem mot 2030:

  • En sammenhengende helse- og omsorgstjeneste tilpasset folks hverdag, med korte ventetider, digitale løsninger og mer valgfrihet.
  • En bærekraftig helse- og omsorgstjeneste der helsepersonell får bruke mer av tiden sin på pasienter og eldre, og der fagfolk opplever tillit, mestring og eierskap.
  • En friskere befolkning og bedre beredskap.

– Under hvert av disse områdene og som en del av regjeringens plan for Norge, skal vi jobbe med en rekke konkrete prosjekter, sier Vestre.

Han viser til en ny helsereform, helsepersonellplan, raskere helsehjelp, regjeringens eldreløft, som blant annet omfatter flere heldøgns omsorgsplasser, og innsats for å få befolkningen friskere.

– Folk vil merke disse endringene i hverdagen, sier Vestre.

Ingen kasteballer

Ingen skal bli kasteballer mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten, lover helseministeren.

I tillegg skal ventetidene for videre utredning og behandling markant ned, fritt sykehusvalg skal styrkes, og Norge skal bli ledende på digitalisering.

Helseberedskapen skal dessuten styrkes, og samarbeidet med EU blir viktigere.

– Vi står nå midt i den mest utfordrende sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig, og helse- og omsorgstjenestene våre må være forberedt på både sannsynlige og usannsynlige scenarioer. God helseberedskap er avgjørende for å skape trygghet for fremtiden, sier Vestre.

Oppfølging for gravide

En del av endringene som kommer, dreier seg om gravide og fødselsomsorgen.

Et ønske fra mange gravide er at samme jordmor følger kvinnen gjennom kontroller i graviditeten, under fødselen og på barsel i etterkant, ifølge Vestre.

Dette testes nå ut i Drammen, i et prosjekt kalt Min jordmor – der det samme jordmorteamet følger kvinner gjennom hele svangerskapet, fødselen og barseltiden.

– Det skal prøves ut en variant av dette i hele Oslo, og flere kommuner kommer etter hvert, sa Vestre i talen sin.

Helsereformutvalg

Regjeringen har allerede satt ned et helsereformutvalg som skal foreslå nye organiseringsmodeller for helsevesenet. Det ledes av tidligere NTNU-rektor Gunnar Bovim.

– Helsereformutvalget har et bredt mandat. De har fått beskjed om å tenke utenfor boksen, og jeg forventer at de gjør det, sier helseministeren.

Vestre viser også til 14 innovasjonsprosjekter som pågår i ulike kommuner for å prøve ut nye modeller for samarbeid mellom kommuner og sykehus.

– Sammen med utvalget danner dette et bredt grunnlag for å gå til Stortinget og invitere til et bredt samarbeid om en helsereform som kan stå seg de neste 25 årene, sier han.

– Mye prat og lite handling

Høyre mener Vestres tale er «mye prat og lite handling».

– Det har ikke manglet på gode intensjoner og løftebrudd. Problemet er at mange av utfordringene som skisseres opp, er utfordringer som Arbeiderpartiet selv har skapt, og som de ikke har klart å gjøre noe med etter fire år i regjering, sier helsepolitisk talsperson Erlend Svardal Bøe til NTB.

Fakta
Fakta om «Vår helse 2030»

Dette vil «Vår helse 2030» bety for innbyggere og ansatte, ifølge regjeringen:

  • Ingen skal bli kasteballer mellom behandlingssteder: Folk skal ikke merke om det er kommunen eller spesialisthelsetjenesten som yter helsehjelp. Forløp, frister og kvalitet skal følge pasientene – ikke systemet eller organisasjonskartet. En helsereform skal gjennomføres med nye modeller for finansiering, styring og organisering av tjenestene.
     
  • Kortere ventetid for behandling: Alle som ønsker det, skal ha fastlege, og det skal gå raskt og enkelt å få time hos fastlegen enten fysisk eller digitalt. Før sommeren skal regjeringen sette nye mål for ventetid fra henvisning til behandling, og ventetiden skal markant ned.
     
  • Folk skal få velge mer selv: Fritt sykehusvalg skal styrkes og moderniseres slik at løsningen er mer tilpasset folks liv. Tilbudet skal styrkes gjennom flere langsiktige avtaler med ideelle og private aktører, og mer bruk av private avtalespesialister. Ideelle og private aktører som har avtale med det offentlige, skal være en integrert del av vår felles helsetjeneste.
     
  • Mer tid med fagfolk: Fagfolk i helse- og omsorgstjenestene skal få bruke mer av tiden sin på pasienter, ikke unødvendig rapportering, byråkrati og utdaterte tekniske løsninger. Når sykehus bygges og oppgraderes, må medarbeidernes behov ivaretas, for eksempel gjennom å ha pauserom, garderober og arbeids- og vaktrom – og tid til faglig refleksjon og utvikling. Alle som ønsker det, må få faste hele stillinger, sykefraværet må ned, og vi må teste ut og innføre mer fleksible arbeidstidsordninger.
     
  • Helsehjelp i egen bolig: Gjennom digitale verktøy, hjelpemidler og oppfølging av helsepersonell kan flere få helsehjelp i egen bolig. Spesielt for eldre og pasienter med kroniske sykdommer blir dette viktig ettersom vi kan unngå flere unødvendige sykehusinnleggelser.
     
  • Tilgjengelig og digital helsetjeneste: Pasienter skal få tilbud om videokonsultasjoner og tilgjengelig informasjon om egen helse på nett. Flere verktøy for pårørende for å følge opp sine nære. Vi vil investere minst 3 milliarder kroner årlig de neste årene i nye KI-løsninger og nytt medisinskteknisk utstyr i sykehusene som bidrar til modernisering av helsetjenestene våre.
     
  • En friskere befolkning: Et samarbeidsprosjekt skal bidra til lavere sykefravær, høyere arbeidsdeltakelse og redusere behovet for og bruken av helsetjenester. Behandlingskapasiteten innen psykisk helsevern skal betydelig opp, og det skal være lavterskeltilbud i alle landets kommuner.
     
  • Robust helseberedskap: Folk skal merke at det satses på god helseberedskap over hele Norge, det skal være internasjonalt samarbeid og deltakelse i EUs programmer for blant annet helseberedskap.

Kilde: Regjeringen

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse

Quiz

Annonse
Annonse