Regjeringen foreslår å fjerne kompetansekravene: – Uansvarlig, mener NSF
Lill Sverresdatter Larsen mener det er oppsiktsvekkende at en kommisjonen som fikk i oppdrag å komme med tiltak som sikrer gode kommunale tjenester i fremtiden, foreslår å fjerne kompetansekrav.
Saken som opprører Sykepleierforbundets leder, Lill Sverresdatter Larsen, er Kommunekommisjonens forslag i rapporten de overleverte til regjeringen i dag, 9. januar. Flertallet ønsker nemlig å fjerne kompetansekravene i kommunehelsetjenesten.
– Dette er et uansvarlig og lite gjennomtenkt forslag som vil svekke helsetjenestene og øke forskjellene mellom kommunene, hevder Larsen i en pressemelding.
Kommunekommisjonens forslag kort oppsummert
Helse- og omsorgstjenesteloven har siden 2018 hatt krav om at kommuner som minimum må ha tilgang til bestemte profesjoner for å oppfylle sitt ansvar for helse- og omsorgstjenester. Kommisjonens flertall vil oppheve disse kravene.
Loven har i dag krav om at kommunene skal ha knyttet til seg:
- lege
- sykepleier
- fysioterapeut
- jordmor
- helsesykepleier
- ergoterapeut
- psykolog
«Knyttet til seg» betyr ikke nødvendigvis fast ansettelse – kommunene kan oppfylle kravet gjennom samarbeid med andre kommuner eller kjøp av tjenester.
Uenighet i kommisjonen
Flertallet vil oppheve kravene og gjøre loven mer profesjonsnøytral. Men det finnes to unntak:
Geir Røsvoll som er leder i Utdanningsforbundet, støtter ikke fjerningen av de lovfestede kompetansekravene.
Heidi Merete Rudi, som er pasient- og brukerombud og sosial- og eldreombud, mener fjerning bør avvente en bredere vurdering av andre virkemidler i neste delutredning.
Stor sektor
Kommunehelsetjenesten sysselsatte rundt 255 000 personer og 151 000 avtalte årsverk i 2024.
Tjenestene omfatter blant annet:
- helsestasjon og skolehelsetjeneste
- svangerskaps- og barselomsorg
- legevakt og akuttberedskap
- fastlegeordningen
- habilitering og rehabilitering
- hjemmetjenester, personlig assistanse og institusjon
- dagtilbud for hjemmeboende med demens
Om lag 7 prosent av befolkningen mottok minst én kommunal helse- og omsorgstjeneste i 2023 – og bruken øker kraftig med alder. Nesten 90 prosent blant de over 90 år mottok tjenester.
Kommisjonens argumenter
Kommisjonens flertall mener å fjerne kompetansekravene er nødvendig av flere grunner. Her er de viktigste:
- Kraftig vekst i antallet eldre vil øke behovet for tjenester.
- Flere yngre brukere mottar omsorgstjenester enn tidligere.
- Vekst i utgifter til pleie og omsorg er i stor grad knyttet til grupper under 80 år.
Arbeidskraftmangel og demografiske endringer er hovedgrunner til at kommisjonen er nedsatt.
Ifølge kommisjonen vil endringene gi større fleksibilitet for små kommuner og enklere å tilpasse kompetanse lokalt. De innrømmer imidlertid at det kan være risiko for svekket forpliktelse til å bestemte fagmiljøer og mulig ulikhet mellom kommuner i hvilke profesjoner innbyggerne faktisk får tilgang til.
Vil øke forskjellene
NSF-lederen krever at Regjeringen og Stortinget avviser forslaget fra kommisjonen.
– Dersom forslaget gjennomføres, risikerer vi et todelt helsevesen der de som kan betale for seg får bedre helsehjelp enn andre. Det kan ikke aksepteres, sier leder Lill Sverresdatter Larsen i Norsk Sykepleierforbund (NSF) i en pressemelding.
Hun peker på at kompetansekravene ble innført for å sikre forsvarlige og likeverdige tjenester i hele landet.
– De er en grunnleggende garanti for at innbyggerne får helsehjelp fra kvalifisert personell, og de bidrar til kvalitet, pasientsikkerhet og god beredskap. Å fjerne disse kravene vil være et dramatisk tilbakeskritt, sier Larsen.
– Oppsiktsvekkende
Hun peker på at regjeringen har gitt Kommunekommisjonen oppdrag om å foreslå tiltak som sikrer gode kommunale tjenester også i fremtiden.
– Nettopp derfor er det oppsiktsvekkende at kommisjonen foreslår et så omfattende inngrep uten at konsekvensene er utredet, sier hun.
NSF mener en utredning ville vist det NSF mener er åpenbart: at svekkede kompetansekrav vil føre til dårligere helsetjenester, større risiko for feilbehandling og økte forskjeller mellom kommunene.
9 Kommentarer
Toril Stærk Fosse
,Det finnes tilsvarende kompetansekrav for bedriftshelsetjenesten. Se Arbeidstilsynet: https://www.arbeidstilsynet.no/hms/roller-i-hms-arbeidet/bht/godkjennin…
Tilsvarende krav bør også opprettholdes når det gjelder kommunale helse- og omsorgstjenester. Frafalles kompetansekravene for kommunale tjenester, kan kompetansekravene til BHT være de neste som står for fall.
Torild Bjørykke
,Da Støre var helseminister gjorde han det samme med helsepersonell. Kun lege skulle nevnes. Mye bråk den gang . Fagforbundet sto på, men Støre bøyde ikke unna. Da de borgerlige kom til makta innførte de dem i hjem. Dette er brudd på ærbødigheten til fagfolk. Hva slags kompetanse har politikerne og kommuneditektørene til å avgjøre det? Ta streik om nødvendig.
Randi askjer
,Sett i forhold til alle de rettighetene som finnes i dag, er min oppfatning at kompetansekravene som finnes innen kommunal helse- og omsorgstjeneste representerer et absolutt minimum av hva en kommune må ha tilgang til for å sikre forsvarlige tjenester. Oppgavene kommunene får blir stadig mer avansert, så disse innsparingene mener jeg må gjøres andre steder både i og utenfor helsetjenesten!
Kåre M Hansen.
,At en kommisjon kan komme med et slikt forslag høres lite profesjonelt ut. Vi vet at presset på feks. hjemmehjelp og hjemmesykepleiere øker, og det er mangel i disse yrkene. Det som må gjøres er å kurse de av våre nye landsmenn som settes inn i disse yrkene. Både i Norsk og i hva Norske beboere er vant med. Men også en vanlig mann eller kvinne som settes til en jobb innen helse, må få noe kursing. Kommisjonen er veldig vag på en løsning av problemet i dag, og foreslår kutt i kompetanse. Det er en høyst kritikkverdig løsning, og peker på at kommisjonen har fått føringer i sitt arbeid.
Monika
,Regjeringen foreslår ikke å fjerne kravene- den skal ta stilling til et forslag fra kommisjonen. Slett ikke sikkert de tør å gjøre det
Hilde Skadberg Løland
,Sjokkerende og skremmende forslag. Kommunehelsetjenesten har ansvar for stadig sykere pasienter - både hjemmeboende og på institusjon. Kompetansekravene må heller skjerpes, og det må satses på kompetanseheving i kommunene.
Heidi Grande
,Enda et bestillingsverk fra regjeringen, initiert av LO? Ikke overraskende konklusjon da denne konstellasjonen sjelden fremhever betydningen av yrkesgrupper som krever høgskole- og universitetsfaglig kompetanse i offentlig sektor. Det er bred enighet om at Forsvaret skal rustes opp og Forsvarssjefen har etterlyst fokus på helseberedskap, særlig i i Nord- Norge.
Blir Regjeringens svar at helsekompetansen - og beredskapen ytterligere skal nedprioriteres og nedbygges i kommunene fremover?
Når diplom blir likestilt med kvalitet
At Norsk Sykepleierforbund (NSF) reagerer når lovfestede profesjonskrav foreslås fjernet, er forståelig. De representerer fag, utdanning og profesjonsidentitet. Men reaksjonen fremstår likevel som forenklet – og i verste fall kontraproduktiv.
Å fjerne eksplisitte krav om bestemte profesjoner i lovtekst er ikke det samme som å fjerne krav til kompetanse, forsvarlighet eller kvalitet. Det er heller ikke det samme som å åpne for ufaglærte, vilkårlige eller uansvarlige ansettelser. Å fremstille det slik, er å redusere en kompleks reform til et skremmebilde.
Kompetanse er ikke et synonym for diplom alene. Kompetanse er summen av:
utdanning
praksis
erfaring
kontinuitet
relasjonelle ferdigheter
faglig skjønn
og evne til å se mennesket bak oppgaven
Mange av de mest kompetente menneskene i helse- og omsorgstjenestene er nettopp dem som kombinerer formell kunnskap med lang praksis, tverrfaglig innsikt og genuin interesse for mennesker. Dette forsvinner ikke fordi en paragraf endres.
Når NSF advarer mot «forskjeller mellom kommuner», bør man også tørre å si det høyt: Forskjellene finnes allerede – til tross for dagens lovkrav. Ulik bemanning, gjennomtrekk, vikarbruk og utbrenthet er ikke et resultat av for mye fleksibilitet, men av systemer som er rigide på papiret og skjøre i praksis.
Det er også verdt å spørre:
Hvem tjener på at kvalitet måles snevert gjennom profesjonstittel, fremfor faktisk utførelse?
Barn, pasienter og brukere taper ikke først og fremst på mangel på formelle titler. De taper på:
manglende kontinuitet
stadig nye ansikter
tidspress
og systemer der skjema veier tyngre enn relasjon
At Norsk Sykepleierforbund advarer mot endringer, er legitimt. Men når debatten låses til at «uten lovfestet profesjon = uforsvarlig tjeneste», undervurderer man både kommunenes ansvar, faglig skjønn og bredden i reell kompetanse.
Den viktige diskusjonen er derfor ikke om profesjonskrav står eksplisitt i loven, men: Hvordan sikrer vi at riktig kompetanse faktisk brukes, vurderes og videreutvikles – lokalt og i praksis?
Det spørsmålet er vanskeligere.
Men det er også det eneste som faktisk gagner dem tjenestene er til for.
Siv Kristin Larsen
,Et forenklet og uklokt løsningsforslag på en kompleks utfordring. Fravær av kompetansekrav vil svekke yrkesstoltheten, øke rekrutteringsproblemene og frafallet i de kommunale helsetjenestene.