Saken som opprører Sykepleierforbundets leder, Lill Sverresdatter Larsen, er Kommunekommisjonens forslag i rapporten de overleverte til regjeringen i dag, 9. januar. Flertallet ønsker nemlig å fjerne kompetansekravene i kommunehelsetjenesten.

– Dette er et uansvarlig og lite gjennomtenkt forslag som vil svekke helsetjenestene og øke forskjellene mellom kommunene, hevder Larsen i en pressemelding.

Kommunekommisjonens forslag kort oppsummert

Helse- og omsorgstjenesteloven har siden 2018 hatt krav om at kommuner som minimum må ha tilgang til bestemte profesjoner for å oppfylle sitt ansvar for helse- og omsorgstjenester. Kommisjonens flertall vil oppheve disse kravene.

Loven har i dag krav om at kommunene skal ha knyttet til seg:

• lege
• sykepleier
• fysioterapeut
• jordmor
• helsesykepleier
• ergoterapeut
• psykolog

«Knyttet til seg» betyr ikke nødvendigvis fast ansettelse – kommunene kan oppfylle kravet gjennom samarbeid med andre kommuner eller kjøp av tjenester.

Uenighet i kommisjonen

Flertallet vil oppheve kravene og gjøre loven mer profesjonsnøytral. Men det finnes to unntak:

Geir Røsvoll som er leder i Utdanningsforbundet, støtter ikke fjerningen av de lovfestede kompetansekravene.

Heidi Merete Rudi, som er pasient- og brukerombud og sosial- og eldreombud, mener fjerning bør avvente en bredere vurdering av andre virkemidler i neste delutredning.

Stor sektor

Kommunehelsetjenesten sysselsatte rundt 255 000 personer og 151 000 avtalte årsverk i 2024.

Tjenestene omfatter blant annet:

• helsestasjon og skolehelsetjeneste
• svangerskaps- og barselomsorg
• legevakt og akuttberedskap
• fastlegeordningen
• habilitering og rehabilitering
• hjemmetjenester, personlig assistanse og institusjon
• dagtilbud for hjemmeboende med demens

Om lag 7 prosent av befolkningen mottok minst én kommunal helse- og omsorgstjeneste i 2023 – og bruken øker kraftig med alder. Nesten 90 prosent blant de over 90 år mottok tjenester.

Kommisjonens argumenter

Kommisjonens flertall mener å fjerne kompetansekravene er nødvendig av flere grunner. Her er de viktigste:

• Kraftig vekst i antallet eldre vil øke behovet for tjenester.
• Flere yngre brukere mottar omsorgstjenester enn tidligere.
• Vekst i utgifter til pleie og omsorg er i stor grad knyttet til grupper under 80 år.

Arbeidskraftmangel og demografiske endringer er hovedgrunner til at kommisjonen er nedsatt.

Ifølge kommisjonen vil endringene gi større fleksibilitet for små kommuner og enklere å tilpasse kompetanse lokalt. De innrømmer imidlertid at det kan være risiko for svekket forpliktelse til å bestemte fagmiljøer og mulig ulikhet mellom kommuner i hvilke profesjoner innbyggerne faktisk får tilgang til.

Vil øke forskjellene

NSF-lederen krever at Regjeringen og Stortinget avviser forslaget fra kommisjonen.

– Dersom forslaget gjennomføres, risikerer vi et todelt helsevesen der de som kan betale for seg får bedre helsehjelp enn andre. Det kan ikke aksepteres, sier leder Lill Sverresdatter Larsen i Norsk Sykepleierforbund (NSF) i en pressemelding.

Hun peker på at kompetansekravene ble innført for å sikre forsvarlige og likeverdige tjenester i hele landet. 

– De er en grunnleggende garanti for at innbyggerne får helsehjelp fra kvalifisert personell, og de bidrar til kvalitet, pasientsikkerhet og god beredskap. Å fjerne disse kravene vil være et dramatisk tilbakeskritt, sier Larsen.

– Oppsiktsvekkende

Hun peker på at regjeringen har gitt Kommunekommisjonen oppdrag om å foreslå tiltak som sikrer gode kommunale tjenester også i fremtiden. 

– Nettopp derfor er det oppsiktsvekkende at kommisjonen foreslår et så omfattende inngrep uten at konsekvensene er utredet, sier hun.

NSF mener en utredning ville vist det NSF mener er åpenbart: at svekkede kompetansekrav vil føre til dårligere helsetjenester, større risiko for feilbehandling og økte forskjeller mellom kommunene.