Noen av sakene er allerede ferdigbehandlet i rettssystemet. En sak fra Søndre Østfold tingrett i 2025 endte med sju måneders fengsel for en mann som hadde truet og vært fysisk mot helsepersonell. Han sto også tiltalt for flere andre voldelige hendelser.

En annen mann tok kvelertak på helsepersonell og fremsatte verbale trusler. Han bodde i et kommunalt bofellesskap og ble dømt til 21 dagers fengsel. Også denne saken ble ført i Søndre Østfold tingrett i fjor.

Nylig avholdte rettssaker

5. og 6. januar var en sak oppe i Vestfold tingrett. Ifølge tiltalen truet en mann helsepersonell på en legevakt med å rive halsen av dem, samtidig som han ødela inventar. Mannen skal også ha gått til angrep på en person etter en trafikkhendelse. Det er i skrivende stund ikke avsagt dom i saken.

6. januar ble en annen sak behandlet i Romerike og Glåmdal tingrett. Der var en person tiltalt for å ha truet en lege og en sykepleier på livet. Det er ikke falt dom i saken.

Saker som skal opp i retten

15. januar skal en sak opp i Sør-Rogaland tingrett, der en mann er tiltalt for å ha bitt en ambulansearbeider i armen.

Samme dag skal Søndre Østfold tingrett behandle en lignende sak. Her er en annen mann tiltalt for å ha bitt en ambulansearbeider i armen og for å ha kommet med dødstrusler mot politiet som bisto helsepersonellet.

16. januar må en kvinne møte i Follo og Nordre Østfold tingrett. Hun er tiltalt for å ha slått en sykepleier med et stålrør og for å ha truet med å oppsøke sykepleieren hjemme og skyte henne i hodet. Ifølge tiltalen skal hun også ha kommet med flere lignende trusler mot ansatte som var på jobb. Kvinnen var under psykiatrisk behandling.

17. februar skal en sak opp i Søndre Østfold tingrett, der en kvinne er tiltalt for å ha gått til fysisk angrep på en lege etter å ha blitt nektet smertestillende medisiner. Sykepleieren som kom til for å hjelpe, skal ifølge tiltalen ha blitt slått i hodet og ansiktet.

24. april skal en sak behandles i Romerike og Glåmdal tingrett. En mann er tiltalt for å ha oppsøkt sitt fastlegekontor på en truende måte, mens legen satt i konsultasjon med en annen pasient. Andre leger forsøkte å roe situasjonen. Påtalemyndigheten har foreslått en bot på 10 000 kroner. Dersom mannen godtar dette, vil saken ikke bli ført for retten.

23. juni skal Vestfold tingrett behandle en sak der en bruker av hjemmesykepleien er tiltalt for å ha truet ansatte som kom hjem til ham. Ifølge tiltalen skal han ha ignorert politiets advarsler, forsøkt å bite en sykepleier og opptrådt fysisk truende. Han skal også ha forsøkt å slå og bite politiet da de kom til stedet.

Én av fire sykepleiere i Norge har opplevd vold eller trusler på jobb i 2024, ifølge tall fra Stami. Til sammenligning er snittet i arbeidslivet rundt 7 prosent, ifølge KS.

– Tallene virker å øke

NSFs forbundsleder sier til Sykepleien at vold mot sykepleiere har vært et problem lenge.

– Tallene virker å øke. Helsedirektoratets gjennomgang av sykehusenes avviksregistreringer viste økende rapportering av vold og trusler mot ansatte fra 2012 til 2016. I samme periode ble det også registrert en kraftig økning i voldshendelser innen kommunehelsetjenesten, sier Lill Sverresdatter Larsen.

Sintef publiserte i desember 2023 en undersøkelse for Unio. Den viser at 33 prosent av sykepleiere har blitt utsatt for trusler om vold, mens 17 prosent har vært utsatt for fysisk vold på arbeidsplassen.

– Det finnes også konkrete eksempler på nylig økning i registrerte hendelser lokalt. For eksempel meldte Bergen kommune at antall voldshendelser på sykehjem økte fra 1195 tilfeller i 2023 til 1355 tilfeller i 2024 – altså en klar vekst på ett år, sier Larsen.

Også ved Nordlandssykehuset ble det rapportert mange hendelser: Totalt 293 skader på ansatte i første tertial 2025, hvorav to av tre gjaldt vold, trusler eller alvorlig psykisk belastning.

– Vår tillitsvalgt der frykter at reelle tall er enda høyere, siden terskelen for å melde fra er høy, og mange ansatte «tenker at det de opplever, er noe de bare må tåle», sier hun.

Frykter store mørketall

NSF skrev i et høringsnotat i 2023 at statistikken om sykepleiere som utsettes for vold og trusler, kan skjule store mørketall fordi mange ikke melder fra.

– Mange sykepleiere registrerer ikke hendelsene – delvis fordi de er så presset på tid at avviksmeldinger nedprioriteres, og delvis fordi enkelte ikke melder ifra hvis ikke voldshendelsen ga umiddelbar skade eller sykefravær, sier Larsen.

Hun mener det kan bety at arbeidsgivere og myndigheter historisk sett har undervurdert problemet og dermed heller ikke iverksatt nok forebyggende tiltak.

– Først de senere årene, med nye krav i arbeidsmiljøforskriftene i 2017 og økt fokus fra Arbeidstilsynet og vernetjenesten, har rapporteringen blitt bedre. Bedre rapportering kan være medvirkende til at tallene øker. 

– Kan være et symptom på en presset helsetjeneste

– Med sykepleiermangel og dårlig økonomi, samt at flere får demens: Hvordan kan man unngå at sykepleiere og andre som skal hjelpe, ikke blir utsatt for vold?

 – Tilstrekkelig bemanning med kompetent personell, samt tid til å skape relasjon med pasientene, vil være med på å kunne forebygge slike hendelser. Utagering og vold kan være et symptom på en presset helsetjeneste, der omsorg og medmenneskelig interaksjon må vike for praktiske oppgaver som må gjennomføres, svarer Larsen.

Hun er imidlertid tydelig på at sykepleiere ikke skal akseptere vold som en del av jobben.

Få saker

– Får NSF mange henvendelser fra sykepleiere som er redd for å gå på jobb etter vold og trusler?

– Det er sjelden NSFs advokater får saker som omhandler vold mot et medlem, men det forekommer. Det er som regel plasstillitvalgt og hovedtillitsvalgt som bistår medlemmer i disse sakene, sammen med arbeidsgiver. Arbeidsgiver er den som må ta ansvar når slike situasjoner oppstår, både for oppfølging og for å igangsette tiltak for at voldshendelser ikke skal skje igjen, sier Larsen.

Det er også arbeidsgiver som skal følge opp ansatte som har blitt utsatt for vold.

– Oppfølgingen skal omfatte både den fysiske og psykiske belastningen som hendelsen kan ha medført, sier Larsen.

Eksempler på støtte kan være samtaler med leder eller en kollega, hjelp fra bedriftshelsetjenesten og oppfølging med kvalifisert helsepersonell for å håndtere psykiske senvirkninger som stress, frykt eller psykisk uhelse. 

– Jeg vil også understreke betydningen en hendelse med vold eller trusler kan få for kollegene og arbeidsmiljøet. Det er derfor ikke bare den utsatte som må følges opp.

– Meld som yrkesskade

Larsen sier at arbeidsgivere etter en voldshendelse bør gjennomføre en grundig risikovurdering for å identifisere årsaker og sette i gang tiltak for å hindre at det skjer igjen.

– Ved personskade skal arbeidsgiver varsle Arbeidstilsynet og politiet. Vold og trusler er straffbare handlinger som bør anmeldes, uavhengig av pasientens helsetilstand. Helsepersonell som har vært utsatt for vold, bør også melde dette som yrkesskade, råder hun.