Å spise ost og fløte med høyt fettinnhold kan ha sammenheng med lavere risiko for å utvikle demens, men det er ikke sikkert det er en årsakssammenheng.

Det fant forskere ved Lunds universitet ut da de analyserte kostvanene hos drøyt 27 600 personer med gjennomsnittsalder på 58 år og koplet disse til forekomsten av demens i en oppfølgingsperiode på 25 år. I løpet av tidsperioden utviklet 3208 personer demens.

Resultatene er nylig publisert i tidsskriftet Neurology.

Sterkest sammenheng for vaskulær demens

Etter å ha justert for livsstilsfaktorer som fysisk aktivitet, kostvaner, røyking og alkoholvaner fant forskerne at de som spiste 50 gram fettrik ost (minst 20 prosent fett) daglig, hadde 13 prosent lavere risiko for å utvikle demens enn dem som spiste mindre enn 15 gram daglig. 

Totalt var det rundt en fjerdedel av deltakerne som spiste mer enn 50 gram fettrik ost daglig.

– Når vi gikk videre og så på spesifikke typer av demens, fant vi at det var 29 prosent lavere risiko for vaskulær demens hos personer som spiste mer fettholdig ost, sier Emily Sonestedt, forsker i ernæringsepidemiologi ved Lunds universitet, i en pressemelding fra universitetet.

De fant også en lavere risiko for Alzheimers sykdom, men kun for dem som ikke bar på APOE ε4-genvarianten, som gir høyere risiko for sykdommen.

Forskerne fant også at de som daglig konsumerte 20 gram eller mer fløte (mellom 30 og 40 prosent fett), hadde 16 prosent lavere risiko for demens enn de som ikke konsumerte fløte i det hele tatt.

Lavere fettinnhold hadde ikke samme effekt

I flere tiår har vi vært redd for mettet fett og koplingen til hjerte- og karsykdommer. Norske kostholdsråd er å spise meieriprodukter med lavt fettinnhold nettopp på grunn av dette.

Det samme gjelder MIND-dietten (Mediterranean-DASH Intervention for Neurodegenerative Delay), som sies å støtte kognitiv funksjon og forebygge nevrodegenerative sykdommer. Den anbefaler å unngå fete meieriprodukter og spise ost mindre enn én gang i uken.

Men studien fra Lunds universitet har funnet at meieriprodukter med lavt fettinnhold ikkekan koples til samme lave risiko for demens som de fetere typene gjør (oster med over 20 prosent fett og kremfløte med 30-40 prosent fett).

– Utfordrer kostholdsrådene

Sykepleien spør forsker Emily Sonestedt om hun vil si at kostholdsrådene kanskje bør revurderes.

– Våre resultat utfordrer delvis antakelsen om at fete meieriprodukter er skadelige. I vår studie var ost med høyt fettinnhold – i moderate mengder og som del av en ellers balansert kost – ikke koplet til høyere risiko for demens, men tvert imot en lavere risiko, svarer hun på e-post og fortsetter:

– Samtidig pågår det stadig en revurdering av evidensen rundt kost og helse. I de nye, svenske kostrådene løftes for eksempel syrnede meieriprodukter, som for eksempel yoghurt, frem som et bra valg. Og da vi arbeidet med de nordiske næringsanbefalingene, vektla vi akkurat de positive effektene av fermenterte produkter.

Både Sonestedt og andre forskere har nemlig i observasjonsstudier funnet at særlig fermenterte meieriprodukter kan være koplet til en lett redusert risiko for hjerte- og karsykdom.

Ulik kost for ulik genetisk risiko?

– Kan det tenkes at man bør spise ulikt etter som hva man er arvelig disponert for: demens eller hjerte- og karsykdom?

– Det er mulig at genetikken påvirker hvor mye livsstilen spiller en rolle. Men forskningen er ikke tilstrekkelig for å gi ulike kostråd basert på genetisk risiko i dag, svarer Sonestedt.

Men hun legger samtidig til at når de fant at sammenhengen mellom ost og Alzheimers sykdom bare var tydelig hos personer uten risikogenet APO ε4, kan det tyde på at livsstilsfaktorer har større betydning for dem som ikke allerede har høy genetisk risiko.

Lavere forekomst av diabetes og hjerte- og karsykdom

– Fant dere en høyere sykelighet eller dødelighet av hjerte- og karsykdom i gruppen som spiste mer fettholdige oster og fløte?

– Personer som spiste mer ost med høyt fettinnhold, hadde faktisk lavere forekomst av diabetes, høyt blodtrykk og hjerte- og karsykdom ved baseline, svarer Sonestedt.

Baseline vil si ved studiestart.

Hun fortsetter:

– Vår tidligere forskning i samme befolkning har vist at høyere osteinntak var koplet til lavere risiko for å få hjerte- og karsykdom under oppfølgingsperioden, ikke høyere risiko.

– For fløte så vi ikke noen tydelig sammenheng med hjerte- og karsykdom i tidligere analyser.

Stor oppmerksomhet internasjonalt

– Hvordan har studien blitt mottatt i kostholdsmiljøene?

– Vi har fått stor oppmerksomhet, mest internasjonalt. Mange synes at resultatene er uventede og interessante, ettersom de ikke helt følger det tradisjonelle bildet av at alle meieriprodukter med høyt fettinnhold er negative for helsen.

– Samtidig betoner forskere – hvilket vi også gjør – at det er en observasjonsstudie, og at resultatene derfor må å tolkes med forsiktighet.

– Mer forskning behøves

Studieresultatene kan tyde på at alle meieriprodukter ikke er likeverdige når det gjelder hjernens helse.

– De få studier som har undersøkt dette, har sett en sammenheng med ost, så mer forskning behøves for å bekrefte våre resultat og undersøke om fettrike meieriprodukter virkelig gir en viss beskyttelse for hjernen, minner Sonestedt om.

Her er bare noen av de internasjonale medieoppslagene studien har fått:

• The Independent
• CNN
• USA Today
• BBC