For kort tid siden ble høyt inntak av ultraprosessert mat og drikke uomtvistelig knyttet til høyere risiko for en rekke helsefarer i en artikkelserie i det medisinske tidsskriftet The Lancet I kjølvannet har debatten rast i medier, sosiale medier og på Stortinget: Hvorfor kan vi ikke bare merke disse matvarene, hvis de ikke er bra for oss?

– Den nåværende klassifiseringen for hva som er ultraprosessert, skiller ikke mellom sunne og usunne produkter, sier forsker Ida Synnøve Grini ved Nofima til NTB.

I kategorien «ultraprosessert» havner fettreduserte meieriprodukter, som har de samme næringsstoffene som i de som ikke er fettredusert. Produkter tilsatt stoffer for økt holdbarhet og grove industribakte brødvarer havner også i kategorien «ultraprosessert».

– Med den definisjonen er mer enn halvparten av matvarene i butikken ultraprosesserte, påpeker Grini og mener debatten rundt ultraprosessert mat har sporet av.

– Den gjør oss forbrukere både bekymret og forvirret. Den har medført at mange er blitt skeptisk til mat som har god næringsverdi, som for eksempel yoghurt, grovt brød med fiber og fiskekaker med 80 prosent fisk og makrell i tomat på tube, sier hun.

Ny definisjon på vei

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) kommenterer debatten i en e-post til NTB.

– Dessverre er ikke begrepet «ultraprosessert mat» nøyaktig nok, Den type merking en del nå tar til orde for, vil nok kunne forvirre den jevne forbruker mer enn den hjelper. Som med andre merkeordninger og råd er det viktig at en eventuell merkeordning oppleves som relevant og oppnåelig for folk, sier Vestre.

Norge samarbeider nå internasjonalt for å få en bedre og felles definisjon av hvilke ultraprosesserte matvarer vi burde redusere inntaket av.

– Både Verdens helseorganisasjon (WHO) og EUs matsikkerhetsmyndighet EFSA mener dagens Nova-klassifisering 4 må videreutvikles med hensyn til helseutfall. Et eksempel er den franske Siga-klassifiseringen, sier Grini i Nofima.

Anbefaler kostrådene

Siga-indeksen er mer detaljert enn Nova. Der gis bearbeidet mat en poengsum fra 1 til 100. Desto høyere poengsum, desto høyere ernæringsmessig kvalitet og lavere bearbeiding.

Inntil noe lignende er på bordet i Norge, påpeker Grini at det er en svært god idé å følge de nasjonale kostrådene. Forskningen viser nemlig at av de ultraprosesserte matvarene er det spesielt de med høyt innhold av salt, sukker og fett som innebærer økt helserisiko.

– De norske kostrådene e r tydelige på hva som er sunt å spise, og hva som ikke er sunt å spise for å forebygge kostholdsrelaterte sykdommer. I kostrådene er det anbefalt å begrense inntaket av bearbeidede matvarer med et høyt innhold av sukker, salt og mettet fett og å spise mer råvarebasert, sier hun.

Effekten av ultraprosessering

En utfordring med ultraprosessert mat er at vi ikke vet nok om hva det er med selve prosesseringen som kan øke risiko for uhelse. Forskerne ønsker å se nærmere på dette. Åtte forskningsprosjekter har nylig fått 97 millioner kroner i støtte fra Forskningsrådet til å forske på blant annet sammenhengen mellom mat, miljø og folkehelse. Forskningsprosjektet FoodLink fikk 12 millioner kroner av dette og skal i fire år undersøke hvordan typiske trekk ved ultraprosessert mat påvirker matatferden vår.

Seniorforsker innen sensorikk og forbrukerstudier ved Nofima, Paula Varela-Tomasco, sier de blant annet vil studere tekstur, graden av metthetsfølelse og smakfullhet for typiske norske matvarer.

Hun påpeker at ultraprosessert mat som loff og chips får en annen tekstur og blir lettere å spise. Det er allerede påvist at lettygget mat har kortere tid i munn og fordøyelsessystem, og den metter mindre enn mer kompakt mat, så vi vil spise mer.

Fristelser i fleisen, hele tiden

Varela-Tomasco sier de også ønsker å ta opp at eksponeringen for fristende og usunn mat er ekstrem og kontinuerlig, sammenlignet med tidligere generasjoner. Selv om noe reklame er regulert, blir vi i hverdagen bombardert med påminnelser om «mat i farta», gjerne på tilbud à la «3 for 2» eller influensere som tester snacks, mat og drikke i sosiale medier.

– Alt blir en konstant påminnelse om at du kanskje burde kose deg litt eller gripe sjansen til å få i deg mat og drikke. Dette er noe vi også vil se på i vårt prosjekt: å kartlegge matomgivelsene våre i Norge, fysisk og digitalt og hvordan det påvirker oss, sier Varela-Tomasco

Hun forklarer kort hvordan vi kom dit at usunn ultraprosessert mat ble så utbredt.

– I mange år har produsentene konkurrert i et marked med et stort utvalg av veldig god, velsmakende mat. Mange produsenter har valgt å optimalisere produktene sine, slik at de skulle foretrekkes, sier seniorforskeren.

Dermed ble det et grep å tilsette smaksfremmere som salt, fett og sukker for bedre smak og prosessere for å gjøre maten mer lettspist, slik at man spiser mer enn strengt nødvendig.