De siste årene har helseforetakene i Norge både utviklet og iverksatt opplæringsprogrammet «Møte med aggresjonsproblematikk» (MAP). Det er et kurs over to dager i aggresjonsforståelse og -håndtering.

Nylig publiserte Sykepleien Forskning en fagfellevurdert forskningsartikkel som så på om MAP-kurs har noen betydning for ansattes mestringstrygghet i møte med pasienter med aggresjonsproblematikk.

Tre målinger

Deltakerne rapporterte om grad av mestringstrygghet i tre omganger: før deltakelse pluss én og fire måneder etter deltakelse på MAP-kurs.

De rapporterte økt mestringstrygghet både én og fire måneder etter kurset.

Fra 49 til 61 på en skala til 110

Deltakerne kunne rapportere en lavest mulig totalskår på 10. Mens høyest mulig, som i dette tilfellet vil tilsi en svært høy mestringstrygghet, var 110. 

I studien ble totalskår for mestringstrygghet før kurset rapportert til 49. 

Ved både én og fire måneder etter kurset ble det rapportert til rundt 61, noe som er en signifikant økning i opplevelse av mestringsfølelse.

Sju av ti frafalt

Så langt så vel. Men når vi ser på antallet som svarte på de tre målingene, blir bildet litt mindre imponerende: 

• 130 svarte på første måling.
• 59 svarte på andre måling.
• 40 svarte på tredje måling.

Det vil si et frafall på 69,3 prosent.

Den høye frafallsprosenten blir ikke eksplisitt omtalt i sammendraget, men diskuteres litt i selve artikkelen. Forfatterne skriver at dette kan true studiens «interne validitet».

– Det styrker likevel studien at vi utførte en frafallsanalyse uten å finne signifikant forskjell i alder, stillingsprosent eller arbeidssted mellom deltakerne som falt fra, og deltakerne som gjennomførte studien, skriver de.

Mulig bias?

Sykepleien spør førsteforfatter Lynette Himle om de likevel kan ha fått en bias her som de ikke har kunnet kontrollere for, all den tid de ikke har spurt hvorfor deltakerne falt fra.

Hun er spesialsykepleier ved Sandviken sykehus.

– Det kan jo være sånn at de som svarer på oppfølgingsmålingene, er overveiende positive, mens de som faller fra, er overveiende negative?

– Det er helt riktig at rundt 70 prosent frafall kan påvirke tolkningen. Samtidig er det viktig å understreke at studien vår ikke er en evaluering av MAP-kurset som sådan, men en undersøkelse av mestringstrygghet hos deltakerne. Vi har altså ikke spurt dem om kurset var «bra» eller «dårlig», men om hvordan de opplever egen trygghet i møte med aggresjonsproblematikk, innvender Himle.

Mulige årsaker

– Det er ofte lettere å gi tilbakemelding på noe hvis man har noe positivt å melde. Kan det ikke tenkes at de som har holdt ut og svart på alle målingene, i større grad er dem som synes de har fått god effekt av kurset, mens de som har falt fra, og utgjør over dobbelt så mange, kanskje i større grad syntes kurset ikke hadde så god effekt?

– Vi kan ikke vite sikkert hvorfor de som ikke svarte, valgte å la være. Det kan være mange grunner – alt fra tidsmangel til manglende motivasjon. Vi kan derfor ikke utelukke at noen med mer negative erfaringer har valgt å ikke delta videre. Samtidig er det ikke uvanlig at de som opplever relevans og positiv effekt, er mer tilbøyelige til å svare, og det er en begrensning vi er åpne om i artikkelen, skriver Himle i en e-post til Sykepleien.

Hun ramser også opp tre andre faktorer hun mener kan forklare frafallet:

• Det er vanlig med stort frafall i denne typen studier, særlig når man følger opp over tid.
• Vi ser at svarprosenten kan variere mellom grupper – for eksempel kan kliniske miljøer ha lavere frafall fordi kurset oppleves mer relevant der.
• Tidspunktet for datainnsamlingen spilte nok også inn. En del av svarperioden falt sammen med sommerferie, noe som kan ha bidratt til at mange ikke svarte.

Analysemetode tar høyde for manglende data

– Hva gjør det høye frafallet med tolkningen av funnene deres?

– Det gjør at vi må tolke funnene med forsiktighet, men det betyr ikke nødvendigvis at kurset ikke har en positiv påvirkning. MAP er jo innført i alle helseregioner nettopp fordi det oppleves som nyttig og relevant i praksis, svarer Himle. 

– Vår studie gir et innblikk i hvordan deltakerne rapporterer mestringstrygghet og viktigheten av den, men den kan ikke alene dokumentere hele effekten av kurset.

Hun legger til at de har valgt en analysemetode som tar høyde for manglende data.

– Så vi har gjort det vi kan for å håndtere denne usikkerheten, skriver hun til Sykepleien.

Mestringstrygghetens betydning

– Hva vil du si at denne forskningen tilfører av ny innsikt? 

– Dette er den første studien som undersøker opplevd mestringstrygghet etter deltakelse på MAP-kurs. Forskningen dokumenterer at MAP-kurs ikke bare gir en umiddelbar opplevelse av økt mestringstrygghet i møte med pasientaggresjon, men at denne tryggheten vedvarer over tid.

– Dette indikerer at MAP-kurs kan føre til en vedvarende endring, noe som styrker argumentet for å implementere slike kurs systematisk.

Himle peker på at det er særlig interessant at studien benytter mestringstrygghet som indikator: 

– Med utgangspunkt i Banduras teori om mestringstro antyder studien at realistisk mestringstro kan bidra til mer hensiktsmessig håndtering av pasientaggresjon.

Hun mener at studien dermed gir et viktig bidrag til forståelsen av hvordan opplæring påvirker ansattes kompetanse og trygghet i møte med utfordrende situasjoner.

– Dersom mestringstroen derimot blir urealistisk høy, kan det ha motsatt effekt. Dette bør man utforske nærmere i fremtidig forskning.

 – Særlig nyttig for arbeidsgivere og ledere

Himle mener resultatene er særlig nyttige for arbeidsgivere og ledere innen psykisk helsevern, fordi de viser at MAP-kurs har en dokumentert påvirkning på ansattes mestringstrygghet. 

– Dette understreker viktigheten av å prioritere opplæring som forebyggende tiltak mot arbeidsrelatert vold. For ansatte gir økt mestringstrygghet bedre forutsetninger for å håndtere aggresjon på en trygg og profesjonell måte, noe som kan redusere risikoen for både fysiske og psykiske belastninger, skriver hun. 

– Vi argumenterer også for at arbeidsgivere bør tilrettelegge for tidlig kursdeltakelse og skape trygge rammer for erfaring med pasientaggresjon, slik at mestring kan utvikles gradvis og realistisk.