Marica Fjeldskår Johnsen er halvveis i sin åtte uker lange praksisperiode ved Kommunal akutt døgnenhet (KAD) i Skedsmokorset.

– Det er veldig interessant å få jobbe med pasienter i akutte situasjoner og følge dem gjennom hele forløpet, sier hun til Sykepleien.

På avdelingen er det maksimalt tolv pasienter samtidig. Det gir roligere dager enn på store sykehus som Ahus – noe Johnsen ser både fordeler og ulemper med.

– Noe mer tempo hadde nok vært litt gøyere. Men vi får mye tid til å lære, sier hun.

Første blodprøve på pasient

Det hun liker best med praksisen, er at hun får delta aktivt. Samtidig kan det være skummelt å bli kastet ut i nye oppgaver.

– Sykepleierne er flinke til å inkludere oss. Vi får være med på alt fra å ta EKG til sårstell og palliasjon, forteller hun.

En dag fikk hun beskjed om å ta sin aller første blodprøve på en ekte pasient. På skolen har de hatt e-læringskurs om blodprøvetaking, men ikke utført det. Å sette venekanyle har de derimot øvd på. 

– Jeg var nervøs i starten, men nå føles det helt naturlig. Man lærer best av å gjøre det.

Balansere praksis og jobb

En måned før praksisen startet, fikk hun jobb som ekstravakt på Grefsenlia, avdeling Huntington. 

– Jeg prøver å jobbe der så ofte jeg kan, i tillegg til fire dager i praksis. Så det blir jo lange uker. 

Selv om Johnsen merker at hun blir sliten av den travle hverdagen, angrer hun ikke.

Mer tverrfaglig enn forventet

Praksisperioden har gitt henne et nytt innblikk i hva sykepleieryrket faktisk innebærer.

– Jeg visste ikke at det var så mye tverrfaglig arbeid. Vi samarbeider tett med fysioterapeuter, ergoterapeuter og hjemmesykepleiere. Det er faktisk like mye samarbeid som direkte pasientarbeid, sier hun.

Hun har også hatt sin første nattevakt.

– Jeg trodde det skulle bli tungt, men det gikk overraskende fint. Det ødelegger kanskje et eller to døgn med søvn, men selve natta gikk bra, sier hun.

«Oi, hva skjer nå?»

Johnsen har praksis sammen med en medstudent. De får sette opp turnusen selv og jobber ofte sammen.  

– Det gjør at vi kan ta litt tyngre pasienter i fellesskap. Det er koselig, sier hun.

Hun forteller om en situasjon som har festet seg:

– Vi hadde fulgt to pasienter tett. En dag måtte vi sende en av pasientene til legevakta på nytt. Da tenkte jeg: «Oi, hva skjer nå?».

Heldigvis gikk det bra.

– Det var ikke noe alvorlig. Det var bare et brudd, og pasienten kom tilbake, sier hun.

Råd til kommende studenter

– Har du noen råd til andre studenter som skal ut i praksis?

– Les prosedyrer på forhånd for å friske opp hvordan ting gjøres. Og vær forberedt på å bli kastet litt ut i det. Det er da man lærer mest, sier Johnsen. 

Hun oppfordrer også til å gripe sjansen når man får den.

– Man lærer så mye mer av å gjøre ting selv enn å bare se på.