Denne uken ble blodprøven som kan avdekke Alzheimer, tilgjengelig på Ahus.

– Blodprøven vil avsløre om det er høy eller lav sannsynlighet for at en pasient med kognitiv svikt har Alzheimers sykdom, forteller Ingrid Marie Hardang til Bioingeniøren.

Hun er overlege ved avdeling for tverrfaglig laboratoriemedisin og medisinsk biokjemi på Ahus, hvor de har analysert Alzheimer-prøver i spinalvæske i over 20 år.

Ahus er først ute i Norge med å tilby blodprøven.

Mindre belastende 

Blodprøven kan erstatte spinalvæskeundersøkelse – eller Pet-scan, slik at utredningen både kan bli mindre ressurskrevende for tjenestene og mindre belastende for pasienten. 

Blodprøven kan påvise om pasienten har amyloid i hjernen og kan bidra til en mer presis diagnostikk av Alzheimers sykdom.

Per nå er det pasienter som utredes i spesialisthelsetjenesten for påvist kognitiv svikt, som kan bli tilbudt denne blodprøven.

Forsker etterlyser retningslinjer

Men etter hvert som mulighetene til å ta blodprøven blir kjent i befolkningen, kan det bli et press fra fra yngre og friske personer om å bli testet, tror Geir Selbæk, overlege ved Oslo universitetssykehus og forskningssjef i Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse:

– Da trenger vi en felles enighet og tydelige anbefalinger. Hvordan skal vi bruke og fortolke prøven fremover? Det haster å få dette på plass, mener han.

Tidligst oppdatert anbefaling neste år

Berit Kvalvaag Grønnestad er prosjektleder i avdeling for helse- og omsorgstjenester i Helsedirektoratet. Hun sier oppdaterte anbefalinger tidligst kommer i løpet av neste år:

– Når kunnskapsgrunnlaget for blodprøvene blir mer klart, og når de også etter hvert blir tilgjengelige i allmennpraksis, er det aktuelt å vurdere om blodprøvene bør anbefales som del av en standardisert demensutredning. Avhengig av hvor raskt dette skjer, kan det være aktuelt å oppdatere anbefalingen om basal demensutredning i nasjonal faglig retningslinje om demens.

Må vite hva blodprøve kan og ikke kan gi svar på

– Har dere en plan for å møte en etterspørsel fra flere grupper, blant annet yngre friske som vil vite?

– Flere miljøer i Norge arbeider nå med å spre informasjon om hva de nye blodprøvene kan hjelpe oss med – og hva de ikke gir oss et svar på. Blant annet er det jo slik at påvisning av amyloid i hjernen hos friske personer ikke er ensbetydende med at man vil få demens. 

Når blodprøvene blir kommersielt tilgjengelige i Norge, vil de som eventuelt tilbyr dette, ha et ansvar for å informere om indikasjoner for blodprøvene og hvilken nytte man faktisk ikke vil få av å ta prøvene, forklarer hun.

Kvalvaag Grønnestad i Helsedirektoratet legger til at etterspørselen etter blodprøvene nok kan bli særlig stor dersom nye legemidler som kan fjerne amyloid i hjernen, blir tilgjengelig:

– Hvem som da eventuelt vil kunne ha nytte av legemidlene, og som vil bli tilbudt dette, vil ha betydning for bruk av disse blodprøvene.

Dilemmaer

– Foruten gevinsten, hvilke utfordringer og dilemmaer ser dere i Helsedirektoratet med slike blodprøver?

– Som for mange typer blodprøver kan det være en utfordring at blodprøven kan bli tatt uten klar indikasjon. Det kan være at blodprøven tas på personer som ikke viser tegn på kognitiv svikt. Det kan også være at blodprøven tas som eneste undersøkelse, uten at den inngår som del av en helhetlig demensutredning.

Hun viser videre til det Inger Marie Hardang ved Ahus sier til Bioingeniøren:

- Mange resultater vil havne i en gråsone der tolkningen av svaret er usikkert.