– Hjemmesykepleiere har blitt mer spesialiserte og de gjør i dag oppgaver som pasientene før måtte på sykehus for å få gjort, så de er veldig gode på det somatiske, sier Birgit Hauger.

Hun er doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Innlandet. 

– Men når det gjelder psykisk helse er det mange som sier at de ønsker seg mer opplæring og utdanning, sier hun.

Dette kommer frem i en studie Hauger har gjort i forbindelse med doktorgraden sin. Hauger er doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Innlandet, og doktorgraden hennes handler om symptomer på ensomhet og depresjon blant eldre som bor hjemme alene og som mottar hjemmesykepleie. 

Tidligere i år publiserte hun og medarbeidere en artikkel i BMC Health Services Research, hvor de konkluderer med at hjemmesykepleiere ikke føler seg kapable nok til å håndtere de psykiske aspektene hos pasientene.

Må få hjelp mens de bor hjemme

Hauger forteller at en motivasjon for forskningsprosjektet hennes er eldrebølgen. 

– Det blir flere og flere eldre, og de må bo hjemme fordi det er ikke plass på sykehjemmene. Mange bor alene, og det er hjemmesykepleiere som møter disse pasientene. Samtidig er det gjort lite studier på hvordan eldre som bor hjemme alene har det.

Hun mener derfor dette er noe som blir viktigere og viktigere å ha fokus på i tiden fremover. 

– Hvis eldre går med ensomhet og depresjon over tid, så kan det føre til mange andre belastninger. Andre sykdommer som krever behandling og kanskje sykehusinnleggelser, uttaler Hauger.

– Fordi vi vet at psykisk uhelse fører til så mange andre somatiske sykdommer, er det viktig å ha fokus på psykisk helse for å forebygge. Og siden det er flere eldre som bor hjemme lengre, så er det der de må få hjelp. 

Redde for ikke å stille de riktige spørsmålene

I studien intervjuet Hauger 15 sykepleiere fra alle landsdelene i Norge.

Det var her hun fant at usikkerhet blant hjemmesykepleierne gjorde at tegn på ensomhet og depresjon ikke ble oppdaget og fulgt opp.

– Sykepleierne var redde for at de ikke klarer å stille de riktige spørsmålene eller at de ikke fanger opp svarene som kunne komme, fortsetter hun.

– De var også usikre på hva de skulle gjøre med svarene.

Tilbudet innen psykisk helse for de eldre er for dårlig

Videre kom det frem i intervjuene at det ikke finnes god nok eller hensiktsmessig intervensjon i kommunene, som for eksempel at tilbudet når det gjelder psykisk helse for de eldre er for dårlig.

– Det er dessuten en utfordring at det er for lite eller for dårlig samarbeid mellom kommunale tjenester, for eksempel mellom psykisk helsetjeneste og hjemmesykepleien, trekker Hauger frem. 

I tillegg peker sykepleierne på at de trenger mer støtte og fokus på psykisk helse fra ledelsen.

– Sykepleierne har også et høyt arbeidspress og mange organisatoriske oppgaver som gjør at fysisk helse prioriteres foran psykisk helse, sier forskeren videre.

– Og så er det slik at sykepleierne gjør det som står i vedtakene pasienter får, hvor det står veldig tydelig hva de skal gjøre. Det er sjelden vedtakene inneholder noe om psykisk helse.

Økt fokus på psykisk helse 

For å imøtekomme situasjonen vektlegger Hauger at ledelsen har et ansvar med å øke fokuset på psykisk helse og blant annet legge til rette for fagdager som gir sykepleierne økt kompetanse om temaet.

– Man bør snakke mer om psykisk helse, men det må også gis tid og ressurser til å følge det opp, For ett funn i studien er at sykepleierne opplever veldig mye skyld og utilstrekkelighet når de ikke har tid og ressurser til å gi pasientene omsorgen de trenger. 

Hun sier det kom frem at veldig mange reiser videre til neste pasient med en vond følelse av å være utilstrekkelige. 

– Det skaper en emosjonell belastning og et moralsk stress for sykepleierne som gjør noe med dem over tid, påpeker forskeren. 

Ta den viktige kaffekoppen!

Mer tid hos hver pasient hjemmesykepleien skal innom, mener hun følgelig er essensielt for at sykepleierne skal kunne fange opp og gi oppfølging til eldre som er ensomme eller deprimerte.

– Istedenfor å kun sette av fem minutter til en pasient, så burde de hatt tre kvarter, mener Hauger.

– Da kunne de satt seg ned, tatt den viktige kaffekoppen og snakket om hvordan ting er. For pasientene trenger å bli sett som mennesker, og hjemmesykepleierne kan gjøre en godt jobb i det å møte mennesker.

Hun mener videre at hjemmesykepleiere også bør ha vedtak på at de kan sette seg ned og snakke med de eldre hvis man vet at de har symptomer på ensomhet eller depresjon.

– Men man må kunne stille spørsmålene for å kunne identifisere og henvise videre hvis det er det som er hensiktsmessig. Sykepleierne jeg snakket med synes dette er viktig, og jeg håper dette prosjektet er med på å så flere små frø og at dette er noe man snakker høyt om.