TRYSIL (Sykepleien): 

Det summer over tretoppene på tomta der Anita Andersen bor. Dronen med et vingespenn på to og en halv meter og en vekt på 16 kilo virker bitteliten der svever hundre meter opp fra bakken.

-Spennende og nyttig

– Det er ikke bare morsomt! Det er spennende, det er fascinerende og det er nyttig, sier Anita Andersen. 

Hun er en av deltakerne i Trysil kommunes prøveprosjekt med medisinlevering med drone.

Nå venter hun på dagens levering, og vet nøyaktig hva hun skal gjøre:

Hun går litt frem på tunet for å vise dronepiloten at hun er der. Deretter trekker hun inn under tak.

Dronepiloten vet kun gps-koordinatene og tidspunkt for levering, ikke hvem som skal ha pakken eller hva den inneholder.

Pilot, sykepleier og bruker samarbeider

Anita har løpende kontakt med hjemmesykepleien under leveringen, og har allerede bekreftet at hun er hjemme, fått beskjed om at dronen er på vei, og hun har gitt beskjed om at hun er klar og at hun nå ser dronen.

En sykepleier fra hjemmetjenesten som Anita holder telefonisk kontakt med, har ansvar for å formidle dette videre til dronepiloten. Piloten styrer dronen fra en base halvannen mil unna.

Når alt er klart, gir sykepleieren klarsignal for medisinlevering:

Dronen stopper i lufta. 

Fra undersiden vinsjes det ut en liten pakke. 

Pakken henger på en krok. 

Det tar bare noen minutter, så er pakken nede på bakken. Kroken slipper, vinsjen trekkes opp og vips, dronen har reist.

Anita tar et par steg ned trappa og kikker opp mot himmelen. 

– Nå kan jeg gå ut på gårdsplassen og hente pakken. Den er merket med et symbol, som jeg forteller til sykepleieren hva er. Da er de sikker på at riktig person får riktig pakke. 

I dag er symbolet en stor og rød firkant. Og innholdet, det er riktig.

Dagens medisinlevering er unnagjort.

Anita er fornøyd:

– Jeg får frihet til å planlegge dagen uten å måtte gå og vente på at hjemmesykepleien skal komme innom. Jeg får akkurat den samme oppfølgingen utenom medisinleveringen, så dette er et tillegg til tjenestene jeg har, det er ikke noe mindre. 

Hun er ikke skeptisk til å få en drone på gårdsplassen: 

– De tenker sikkerhet, sikkerhet, sikkerhet. Skepsis tror jeg kan skyldes mangel på kunnskap om hvordan denne vareleveringen foregår.

Hun tror dette er fremtiden, selv om det ikke er alle pasienter det passer for:

– Jeg håper dronelevering kan fortsette etter prøveprosjektet er over. Så kan helsepersonell heller bruke tiden de før har brukt på å kjøre hit med medisiner, på noen andre som har behov for det.

Enklere hverdag er et mål

Håvard Solbakken er sykepleier, it-ingeniør og avdelingsleder i hjemmetjenesten i Trysil kommune. Han startet i jobben i august, men har rukket å være med på to av de til sammen fire ukene hvor leveringen testes ut.

– Målet for prosjektet er ifølge kommunen å se om bruk av droner kan støtte ansatte, redusere reisetid og gjøre hverdagen enklere for ansatte og pasienter, sier han.

Luftrommet må deles

Luftfartstilsynet godkjenner alle flyginger, også disse i Trysil.

Prosjektet har vært planlagt i snart ett år, men de måtte justere når det nærmet seg, forteller han:

– Vi skulle opprinnelig teste ut et større område. Men på grunn av den sikkerhetspolitiske situasjonen så har Forsvaret behov for et større rom for egen øving. Så da måtte vi tenke på nytt, men vi klarte å få til testingen på et mindre område.

Forstår at noen er skeptiske

– Hva sier du til de som er skeptiske til droner i hjemmetjenesten?

– Jeg kan forstå at noen er skeptiske, og tenker at nå skal droner erstatte helsepersonell. Men slik er det ikke. Det er også uaktuelt med dronelevering til brukere som er kognitivt svekket eller er demenssyke. Det er helt frivillig å være med i prøveprosjektet. 

De som er med, beholder de samme tjenestene, understreker han.

– Det er viktig at vi er tydelige på fagligheten som sykepleiere. Velferdsteknologi skal aldri erstatte helsearbeidere, det skal være en støtte, sier han.

Innbyggerne er informert om droneflygningen på Trysils kommunes hjemmeside. 

Etter prosjektperioden skal erfaringene evalueres.

– Da vil vi se hva som har gått bra og hva vi kunne gjort annerledes, sier han.