– Noe av problemet med nullvisjonen er at den er nettopp det – en visjon og et mål å strebe etter, sier psykologspesialist ved Sykehuset Østfold, Kim Larsen.

Det oppstår fort problemer når nullvisjonen blir omtalt i media. Ifølge Larsen kan det lett føre til en forskyving fra å være en visjon og en målsetting, til å skape en oppfatning om at det er realistisk på en eller annen måte.

Øker skyldfølelsen hos personell og pårørende

Baksiden av denne optimale målsettingen er ifølge Larsen at det kan bre seg en urealistisk forventning til det å skulle forhindre alle selvmord. Det igjen kan gi en potensielt høyere tilbøyelighet til skyldfølelse hos de som ikke klarte å hindre et selvmord – både hos pårørende og personale.

Å diskutere dette kan ifølge Larsen fort forvandles til et «minefelt» med voldsomme emosjoner. 

– For en tid tilbake deltok jeg på en nasjonal konferanse om selvmordsforebygging. Det kom en del motforestillinger mot nullvisjonen og mottoet for handlingsplanen: «Vi har ingen å miste». En deltaker kom med følgende melding til skeptikerne: «Ja vel, hvor mange har vi å miste? Kan dere gi meg et tall på hvor mange vi har å miste?». Så her blir det fort en del merkelige premisser og høye emosjoner, oppsummerer Larsen.

Veien til helvete er brolagt med gode intensjoner

Larsen mener det er lett for politikerne å gå rundt og overby hverandre i gode intensjoner, og å fremme visjoner som det er lett å være enige i. 

– Problemet er bare at de har en bakside, og kan ha utilsiktede negative effekter. Det temaet blir også vanskelig å diskutere fordi du lett kan bli en slags «politisk ukorrekt gledesdreper», sier han.

Ny handlingsplan kommer neste år

Norge innførte nullvisjonen for selvmord da de lanserte handlingsplanen for forebygging av selvmord 10. september 2020. Planen skulle gjelde for fem år. 10. september i år, kunngjorde regjeringen i en pressemelding om at det kommer en ny handlingsplan i 2026. Frem til den planen er på plass, forlenges den gamle.

Danielsen er enig i at en visjon per definisjon er ønsketenkning. 

– Det er kanskje urealistisk å tro at vi kan eliminere alle selvmord. Og samtidig, hvis vi ikke har en nullvisjon, hva er da et realistisk og akseptabelt mål for antallet selvmord? Skal vi akseptere en viss andel, eller er målet å jobbe mot null uansett? spør hun retorisk.

Hun mener det uten en klar og ambisiøs visjon, kan det være vanskelig å få politisk og samfunnsmessig tilslutning til de nødvendige tiltakene. 

– En nullvisjon fungerer som en sterk påminnelse om at dette er et område hvor det er et uakseptabelt tap av liv, og det bør drive frem målrettede forebyggende tiltak.

Vil ha nullvisjon

Samtidig er LEVE bevisste på potensielle utilsiktede signaler, som at en nullvisjon kan bidra til stigmatisering eller mindre åpenhet, og at den kan føre til mer tvang i psykiatrien. 

– Dette er viktige vurderinger, og på lanseringen av handlingsplanen i 2020 ble det understreket at nullvisjonen bør brukes som en ambisiøs målsetting og et etisk prinsipp, ikke som en enkel garanti.

En ny handlingsplanen for forebygging av selvmord bør derfor slik LEVE vurdere det, videreføres med en nullvisjon.

– Men, de 61 tiltakene må prioriteres slik at de som har størst effekt faktisk gjennomføres. Og de prioriterte tiltakene må finansieres ordentlig, understreker Danielsen. 

– Nullvisjon er problematisk

Leder i NSFs faggruppe innen psykisk helse og rus, Espen Gade Rolland, har også gjort seg opp noen tanker om nullvisjonen.

– Bør nullvisjonen bli med videre eller fjernes fra den nye handlingsplanen?

– Nullvisjonen er problematisk. Den bør erstattes med en realistisk og etisk forankret målsetting som anerkjenner kompleksiteten i selvmordsproblematikk, sier han og utdyper:

– Selv om den er godt ment, og har bidratt til å sette selvmordsforebygging på agendaen, er jeg også bekymret for uheldige konsekvenser i praksis. Den gir et inntrykk av at alle selvmord kan forhindres, noe som ikke er realistisk – og som kan føre til feilprioriteringer og belastninger for både hjelpere, pasienter og pårørende.

– Føler seg presset til å «redde» i stedet for å hjelpe

Rolland er også redd visjonen kan bidra til en overfokusering på akutt risikohåndtering fremfor langsiktig hjelp og relasjonsbygging. 

– I klinisk praksis ser vi at visjonen kan føre til at fagpersoner føler seg presset til å «redde» i stedet for å hjelpe – og opplever skyld når et selvmord skjer, selv om det ikke var mulig å forutse eller forhindre.

– Hvilket argument er det viktigste for at du har falt på ditt standpunkt?

– At nullvisjonen kan svekke kvaliteten på hjelpen. Når målet blir å forhindre alle selvmord, kan det gå på bekostning av tillit, samarbeid og langsiktig behandling. I verste fall kan det føre til tvangstiltak eller overmedisinering, som igjen kan svekke pasientens opplevelse av verdighet og autonomi. En nullvisjon kan oppleves å gi falske forventninger og forhåpninger til hjelpesystemet vårt som igjen kan føre til at mennesker i krise føler at hen ikke blir tatt alvorlig eller blir sett. Dette kan og føre til at vi underbygger viktigheten av samfunnsansvaret vårt, at det viktigste forebyggende tiltak og kanskje beste hjelpen er at vi bryr oss om hverandre.