Ordkrig om sykehjemsplasser – dette viser tallene

På Dagsnytt 18 tirsdag 8. juli oppstod en ordkrig mellom stortingsrepresentantene Even A. Røed (Ap) og Bård Hoksrud (Frp) om utviklingen i antall sykehjemsplasser.

Røed hevdet at antallet sykehjemsplasser har økt hvert år Arbeiderpartiet har sittet i regjering, og gått ned mens Fremskrittspartiet satt i regjering. 

Hoksrud påstod det motsatte – at det har blitt færre sykehjemsplasser med Ap ved makten, og viste til en nedgang fra 2023 til 2024:

– I 2023, etter at TV 2 avslørte at 3000 personer hadde fått godkjent sykehjemsplass, men fortsatt stod på venteliste, lovet statsminister Jonas Gahr Støre 1500 nye plasser. Realiteten i 2024 var at det ble færre, ikke flere plasser.

Så, hvem har egentlig rett?

Økning i antall plasser under Støre 

De nyeste tallene fra SSBs KOSTRA-statistikk viser følgende:

• Under Ap-regjeringen (2021–2024) har det blitt 762 flere disponible sykehjemsplasser.
• Under borgerlig regjering med FrP (2014–2019) ble det 718 færre disponible sykehjemsplasser.

Når det gjelder utviklingen fra 2023 til 2024, baserte Hoksrud seg på de foreløpige KOSTRA-tallene, publisert i mars, som viste en nedgang på 31 plasser.

Men 15. juni publiserte SSB reviderte KOSTRA-tall, som viser at det likevel ble en økning på 62 plasser.

– Kommunene har frist for å sende inn tall 15. januar, men det hender noen ikke rekker det til første publisering, forklarer Linda Allertsen, seniorrådgiver i SSB, i en e-post til Faktisk.no.

Hun opplyser at tallene i juni inkluderer justeringer etter kvalitetskontroll og innspill fra kommunene. I tillegg mottar SSB persondata fra Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) i forkant av begge publiseringene.

– Her er det gjerne ikke store endringer i tallene, men noen flere kommuner kan komme med i juni-publiseringen. 

Hva med andelen som har plass?

En annen påstand som ble løftet av Hoksrud i Dagsnytt 18, dreide seg om andelen eldre som faktisk har plass på institusjon.

– Hvis du ser på andelen som er over 80 år som har institusjonsplass, så går befolkningen opp og antall plasser ned. Det betyr i realiteten at det er færre som har en plass.

Dette har Hoksrud rett i, viser KOSTRA-tallene. 

Fra 2021 til 2024 har andelen personer over 80 år med institusjonsplass gått ned fra 11,0 til 9,4 prosent – altså en nedgang på 1,6 prosentpoeng.

Men en tilsvarende nedgang skjedde også da Frp satt i regjering. Fra 2014 til 2019 gikk andelen ned fra 13,8 til 12,1 prosent – som tilsvarer en nedgang på 1,7 prosentpoeng.

Men hvor kommer pengene fra?

Røed og Hoksrud diskuterte også hvor mye penger som ble bevilget til bygging av nye sykehjemsplasser i de ulike regjeringsperiodene. 

Det tar gjerne flere år fra pengene til nye sykehjemsplasser blir bevilget til de faktisk blir opprettet. 
 

Aftenposten har tidligere undersøkt hvem som har «skapt» sykehjemsplassene i de ulike regjeringsperiodene. 

Undersøkelsen deres viser at i 2024, tre år etter Ap tok over, sto penger bevilget av Solberg-regjeringen for et stort flertall av de nye sykehjemsplassene. 

Til sammenligning viste tallene i 2016, tre år etter at Solberg tok over, at flertallet av de nye plassene da var finansiert av hennes egen borgerlige regjering.

Hoksrud svarer 

Hoksrud skriver i en e-post til Faktisk.no at han ikke var klar over at KOSTRA-tallene har blitt revidert, og at han burde brukt de nyeste tallene i debatten på Dagsnytt 18.

– Selv om det nå er en minimal økning av plasser, betyr ikke det at utfordringene kommer til å bli mindre. Regjeringen har ikke levert som lovet, og det står fast, sier Hoksrud.

– Jeg etterstreber alltid å være oppdatert og ha korrekte fakta, så jeg beklager at jeg ikke hadde fått med meg de siste justerte tallene.