Pappa fikk demens, og jeg husker godt den dagen han «rømte hjem» fra sykehjemmet

Når en sykepleier forklarer hva som skjer, og samtidig viser at de ser mennesket bak diagnosen, da senker skuldrene seg. For meg betydde det enormt mye å vite at pappa ble møtt av fagpersoner som så ham.
Pappa fikk demens. Jeg husker godt den dagen han «rømte hjem» fra sykehjemmet. Han hadde kledd på seg, løftet rullatoren over gjerdet og funnet veien hjem til hans og mammas leilighet et par kilometer unna.
Da jeg fant ham, sittende i godstolen sin foran TV-en, var det tungt å skulle kjøre ham tilbake til institusjonen. I en lukket avdeling hvor han stadig oftere trodde han var på Kielfergen. Han snakket om bølger, taxfree og at landgangen snart skulle tas – selv om landskapet utenfor var landlige omgivelser så langt øyet kunne se.
Og likevel: Pappa var fortsatt der. Midt i forvirringen holdt han på det som satt dypest. Han kunne fortsatt se forskjell på en teglstein produsert i Norge og en fra Tyskland, bare ved å kjenne på overflaten – resultatet av et langt liv i norsk teglindustri. Det minnet meg om én ting: Demens tar ikke verdigheten fra et menneske. Men det utfordrer omgivelsene til å se forbi sykdommen.
Befolkningen eldes og stiller krav til omsorgen
Aldringen i befolkningen er en av de største utfordringene vi står overfor som samfunn. Antallet mennesker med demens vil trolig dobles innen 2050. Dette stiller enorme krav til omsorgstjenestene – ikke bare i kapasitet, men i kvalitet. Derfor er det viktig at vi tar diskusjonen om demensomsorg og behovet for kompetanse på alvor. Der andre snakker om «flere hender», snakker Høyre om faglig sterke hender. Det er en avgjørende forskjell.
Høyre har nylig fremmet en rekke forslag i Stortinget som viser tydelig retning i demenspolitikken. Vi ber blant annet regjeringen innføre et pakkeforløp for demens, legge bedre til rette for demensvennlige lokalsamfunn og styrke lavterskeltilbud som demensskoler, hukommelsesteam og avlastning for pårørende. Det er ikke symbolpolitikk. Det er konkret innsats for å sikre mer helhetlig og verdig omsorg for personer med demens og deres familier.
Sykepleierne møter pasientene med faglig trygghet
Samtidig legger Høyre stor vekt på å utvikle kompetansen hos de som jobber tettest på pasienten: sykepleierne.
Demensomsorg er komplekst. Det handler om å forstå atferd, tolke uro, avverge angst og bygge trygghet. Sykepleiere har denne kompetansen. Og de trenger både tid og tillit til å bruke den. Høyres politikk støtter dette – med etter- og videreutdanningstilbud, faglig ledelse og mindre detaljstyring fra staten.
Som pårørende er man ofte i krise, over lang tid. Demens er en sorg som strekker seg over år – en prosess med gradvis tap og vedvarende uro. I slike livssituasjoner er det helt avgjørende at sykepleieren møter både pasienten og familien med faglig trygghet.
Når en sykepleier rolig forklarer hva som skjer, og samtidig viser at de ser mennesket bak diagnosen, da senker skuldrene seg. Da føler man seg ikke alene. For meg betydde det enormt mye å vite at pappa ble møtt av fagpersoner som så ham, og som kunne bruke sin erfaring til å tolke det han selv ikke lenger klarte å uttrykke.
Det er i slike øyeblikk at god omsorg blir livsnødvendig – for hele familien.
Teknologien støtter mennesker med demens i hverdagen
Noen frykter at velferdsteknologi skal erstatte varme hender. Men brukt klokt, kan teknologien være en støtte og ikke en erstatning. I flere kommuner har GPS-sporing, digitale påminnelsessystemer og trygghetsalarmer gjort det mulig for personer med demens å bo hjemme lenger og tryggere.
Jeg vet at en GPS kunne gjort en forskjell den dagen pappa gikk sin vei. Høyre legger til rette for at slik teknologi skal være lettere å ta i bruk – både juridisk og økonomisk – slik at den kan komme både brukere og ansatte til gode.
I tillegg har Høyre foreslått at regjeringen vurderer hvordan ny teknologi kan tas i bruk på en hensiktsmessig måte i demensomsorgen – for både diagnostisering, behandling og oppfølging.
Lokal ledelse tilpasser omsorgen til behovene
Høyre går imot detaljstyrende bemanningsnormer og tror heller på faglig ledelse og lokale løsninger. Det betyr ikke mindre kvalitet. Tvert imot. Det betyr mer fleksibilitet, mer tillit og rom for å organisere tjenestene etter behovene i hver enkelt kommune og på hver enkelt avdeling.
En ny nasjonal demensplan, med klare kvalitetsmål, pasientforløp og kunnskapsbasert praksis, må gi et nødvendig løft. Vinner Høyre valget, vil en ny demensplan være høyt prioritert. Med respekt for både profesjonene og de menneskene tiltakene og løsningene handler om.
Kunnskap og respekt bygger en verdig demensomsorg
Demens kan ikke helbredes. Men den kan møtes – med kunnskap, respekt og trygghet. Det er dette Høyre legger til rette for. Ved å styrke sykepleierens rolle, satse på etterutdanning, bygge ut lavterskeltilbud og legge til rette for god bruk av teknologi, vil vi utvikle en demensomsorg som både pasienter og pårørende kan ha tillit til.
Det handler ikke bare om fremtidens eldreomsorg. Det handler om hvilket samfunn vi ønsker å være når vi selv – en dag – går i den korridoren og kanskje tror vi er på vei til Kiel, med minner og livserfaring i bagasjen.
0 Kommentarer