fbpx Bemanningsutfordringer i sykehuset krever langsiktige løsninger Hopp til hovedinnhold

Ikke ta marshmallowen, helseledere. Vent på en større belønning!

Eksteriørbilde fra St. Olavs hospital i Trondheim
MANGLER OVERSIKT: Riksrevisjonen avdekker at topplederne i sykehusene ikke har oversikt over den sykepleierkompetansen de vil ha behov for. De går for kortsiktige løsninger, skriver NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen.  Foto: Gorm Kallestad, NTB Scanpix

Hvordan kan det ha seg at topplederne ved landets sykehus ikke har oversikt over bemanningsbehov? spør Lill Sverresdatter Larsen.

Riksrevisjonens nylige rapport viser skremmende bemanningsutfordringer i sykehusene. NSF har kjent til og sagt fra om dette i årevis. Det sier seg selv at det går galt når det er omtrent like mange som slutter som sykepleiere, som de vi årlig utdanner. Riksrevisjonen viser en skremmende detalj til; at topplederne i sykehusene ikke har oversikt over antall personer med sykepleierkompetanse de har behov for, verken i dag eller om ti år. Helseforetakene, eller Helse- og omsorgsdepartementet, har heller ikke et godt datagrunnlag for å tilpasse utdanningskapasiteten til faktiske behov.

Ikke oversikt

Jeg kjenner ledere på flere nivå i sykehusene. Jeg vet at mellomlederne, som oftest sykepleiere, har varslet om det samme som Riksrevisjonen konkluderer med. Hvordan er det da mulig at topplederne våre – de med høy klinisk kompetanse, høy organisatorisk kompetanse, høy økonomisk kompetanse og høy kompetanse med tanke på strategiske valg for å sikre befolkningen likeverdige helsetjenester – smarte folk altså, hvordan er da mulig at de ikke har nødvendig oversikt over kompetanse som må til for å drifte sykehus.

Topplederne, som jeg vet har full oversikt over hvilke MR-maskiner som må byttes ut og fra hvilken leverandør. De har full oversikt over GDPR-reglement, og hvordan vi sikrer at personopplysninger ikke havner på avveie. De har stor oversikt over nye medikamenter som kan komme pasienter til gode, og hvilke nye operasjonsmetoder som er relevante. Hvordan er det mulig at de ikke har oversikt over livsnødvendig kompetanse for å sikre pasient, pårørende, helsetjenestene og samfunn?

Umiddelbar belønning eller manglende forståelse?

Forskningens bidrag til samfunnets kollektive klokskap skal man ikke undervurdere. Et slikt bidrag kom i det som har blitt kalt «marshmalloweksperimentet». En gruppe barn fikk valget mellom en liten umiddelbar belønning, eller to større, om de klarte å vente en liten stund. De fleste barna sa de gjerne ville vente på den store belønningen, men noen klarte ikke å vente og tok den umiddelbare belønningen i form av marshmallowen som lå foran dem.

Eksperimentet som ble utført ved Stanford i 1972 er diskutabelt på så mange plan, men blir likevel vist til med tanke på hvor lett vi mennesker tyr til enkle, kortsiktige løsninger. Riksrevisjonens rapport viser i grunn at helseforetakene og de regionale helseforetakene altfor lett velger de kortsiktige belønningene og løsningene.

En annen forklaringsmodell er at toppledere faktisk ikke forstår sykepleiernes kompetanse og dermed arbeidet vi gjør i helsetjenestene.

Sykepleiere med og uten mastergrad fyller nøkkelfunksjoner i sykehus og kommunale helse- og omsorgstjenester. Pasienter med sammensatte behov ivaretas av sykepleietjenesten 24/7, og denne tjenesten har en helt sentral rolle i ulike deler av den avanserte pasientbehandlingen, fra mottak til utskrivning. Sykepleierne koordinerer ulike bidrag fra andre yrkesgrupper. Sykepleiere jobber kunnskapsbasert, og bidrar til at ny kunnskap, nye eller forbedrede metoder og ny teknologi tas raskt i bruk i for å gi gode, forsvarlige og smarte tjenester. Om topplederne ikke forstår hva sykepleierne gjør, så må de som et minimum sørge for at sykepleieperspektivet fremtrer i alle beslutningsprosesser og nivå.

Sats på den større belønningen!

Stanford-eksperimentet viste hvor lett det er å velge de kortsiktige løsningene. Det som i eksperimentet var å vente på to belønninger, er det psykologene kaller «delayed gratification», mens økonomene kaller det investering. Man putter noe inn og får noe mer ut i den andre enden. En langsiktig satsing på ledelse, sykepleiestyrt pasientlogistikk, bemanning, praksisplasser, og nok sykepleiere, er lønnsomt.

Riksrevisjonen er tydelig i sine anbefalinger:

  • Sørg for å kartlegge og planlegge bemanningen
  • Skap heltidskultur
  • Skap gode fagmiljø
  • Sørg for at ledelsen på alle nivå kan gjennomføre nødvendige forbedringer.
  • Regionale helseforetak må hjelpe helseforetakene med å få oversikt over bemanningsbehovet.
  • Forbedre samarbeid med utdanningsinstitusjonene for å sikre nok praksisplasser med god kvalitet

Norsk Sykepleierforbund legger til:

  • Sikre masterutdanninger for spesialsykepleiere
  • Organiser helsetjenesten slik at riktig kompetanse benyttes på rett måte og til rett tid.
  • Forbedre ansvars- og oppgavefordeling mellom helsepersonellgrupper.
  • Etabler kontaktsykepleiere til hver pasient
  • Sørg for at sykepleietjenesten er representert i alle beslutningsnivåer
  • Sikre at sykepleiere leder pasientlogistikk, slik at pasientsikkerheten ivaretas

Fra Stanford-eksperimentet lærte vi at de barna som klarte å vente på den utsatte belønningen, de som faktisk investerte, de hadde klart seg merkbart bedre i livet enn den andre gruppen. Det spørs om ikke det er en del toppledere, både i helseforetak og blant dem som bevilger penger, som burde ligge unna marshmallow og følge Riksrevisjonens og Norsk Sykepleierforbunds anbefalinger.

Fant sammenheng mellom sykepleieres arbeidsbyrde og pasientdødelighet

Bildet viser en sykepleier som går i en korridor.
HVEM ER DE? Hvor mange sykepleiere er organisert i NSF ved UNN? Hvor mange meldte seg ut av NSF i Østfold? Sykepleien har samlet inn statistikk fra medlemsregisteret. Arkivfoto: Erik M. Sundt

– Steller vi godt med de ansatte, går det kanskje bedre med pasientene, sier Kirsten Brubakk.

Hun er førsteforfatter på en studie som har undersøkt sammenheng mellom opplevd arbeidsmiljø og dødelighet hos pasienter på sykehus med diagnosene akutt hjerteinfarkt, hjerneslag og hoftebrudd. 

Studien er gjort i Helse Sør-Øst og publisert i BMJ Open. Den ble først omtalt i Dagens Medisin.

– En ny tilnærming

Til Sykepleien understreker Kirsten Brubakk, som er konserntillitsvalgt i Helse Sør-Øst og sitter i forbundsstyret i Norsk Sykepleierforbund, at man ikke kan slå fast at arbeidsbyrde gir økt dødelighet for pasientene, men at studien har påvist en sammenheng. 

– Det er interessant, fordi det kan hjelpe ledere og politikere til å velge hva de skal prioritere for å bedre pasientsikkerheten, sier hun.

– Å se på de ansattes arbeidsmiljø kan være en ny tilnærming til dette arbeidet.

Bildet viser Kirsten Brubakk.
OPPTATT AV PASIENTSIKKERHET: Kirsten Brubakk undersøkte også i sin masteroppgave forhold rundt pasientenes sikkerhet. Foto: Kristin Henriksen/Norsk Sykepleierforbund

Arbeidspress assosiert med dødelighet

Studien er basert på data fra 46 026 pasienter og svar på spørreskjema fra 8800 leger, sykepleiere og ledere i perioden 2010 til 2012. Resultatene viser en signifikant økning i pasientdødelighet i sykehusavdelinger der sykepleiere rapporterte om stor arbeidsmengde.

Arbeidspress var den arbeidsmiljøfaktoren hos sykepleierne som var sterkest assosiert med dødelighet hos pasientene.

En slik sammenheng ble ikke funnet mellom pasientdødelighet og legenes opplevde arbeidsmiljø.

– Jeg er helt sikker på at også legene påvirkes av arbeidsmengde, og er overrasket over at vi ikke fant det i vår studie, sier Brubakk.

– Men jeg tror det kan ha å gjøre med at sykepleierne er veldig knyttet til én enhet og svarer ut fra hva de opplever der. Legene, derimot, er ofte tilknyttet flere enheter, eller poster, og slår kanskje sammen svaret, sånn at det blir et slags gjennomsnitt fra alle posten de er tilknyttet.

En svakhet ved studien er at forskerne ikke visste hvor syke pasientene var. Dersom noen var så syke at de ville dødd av sykdommen, uavhengig av hva som ble gjort for dem på sykehus, har det ikke vært mulig å korrigere for dette.

Vil finne tiltak som virker

Studien er en del av Kirsten Brubakks doktorgradsarbeid om pasientsikkerhet. Hun medgir at temaet er et hjertebarn.

– Jeg har vært tillitsvalgt i mange år og er veldig opptatt av å finne tiltak som har effekt for pasientsikkerheten. Som tillitsvalgt bekymrer det meg at de ansatte får en stadig mer fragmentert arbeidshverdag, der arbeidsmengden øker og støttefunksjoner fjernes. Jeg har tenkt at det må få konsekvenser når sykepleierne hele tiden blir forstyrret i jobben sin.

Brubakk understreker at pasientsikkerheten i Norge er god.

– Stort sett går det bra, sier hun.

Men hun håper denne nye studien kan bidra til å gjøre pasientsikkerheten bedre og altså å tilnærme seg den på en litt annen måte.

– Rett og slett: Steller vi godt med de ansatte, går det kanskje bedre med pasientene, sier hun.

– Hvilke konsekvenser ønsker du dette får?

– At ledere på alle nivåer legger vekt på arbeidsmiljø. At de i større grad ser på belastningen på den enkelte ansatte, arbeidsmiljøet og kompetanse, sier Kirsten Brubakk og fortsetter:

– At de sørger for at det ikke er for mye plunder og heft som forstyrrer sykepleierne når de gjør jobben sin.