fbpx NSFs voksende pengebinge bør ha medlemmenes samtykke Hopp til hovedinnhold

NSFs voksende pengebinge bør ha medlemmenes samtykke

KONTRAKT: Om dagens NSF-medlemmer skal «legge ut» for morgendagens utgifter, krever det at de forstår hva de er med på.  Illustrasjon: Sissel Vetter

NSF får inn langt mer penger enn de bruker. Organisasjonen ønsker derfor å bygge opp reserver for én milliard kroner. Men er det greit for medlemmene?

Inntektene som NSF ikke har bruk for til vanlig drift, legger de hvert år til side. Når det erklærte målet om cirka én milliard på bok er innfridd, vil NSF bruke utbyttet «til fordel for alle medlemmer» gjennom gode medlemstilbud, konkurransedyktig kontingent og «strategisk handlingsrom». Med andre ord: musikk i ørene for dem som styrer NSF. Strategien forutsetter imidlertid at medlemmer er med på leken. For det er de som «legger ut» for NSFs årlige overskudd.

Stor bedrift

I perioden 2015 til 2018 fikk NSF inn 1,8 milliarder kroner i kontingent fra sine medlemmer. Både kontingentinntektene og provisjon fra forsikringsmekling (45 millioner i året) er sterkt knyttet til medlemsutviklingen. Antallet medlemmer har økt med 10 prosent siden 2015, til 115 000 medlemmer i dag. Selve budsjettrammen økte med hele 16 prosent. Med et årsbudsjett på 625 millioner kroner er NSF å regne for en stor bedrift i norsk målestokk.

Flere ansatte

Om NSF bruker pengene godt, vil alltid være et spørsmål om skjønn. Bortsett fra et tilfelle av underslag ved hovedkontoret og regnskapsrot og svindel ved to bistandsprosjekter i Afrika, har kontrollutvalget i NSF vært godt fornøyd med økonomistyringen i virksomheten. Som et grunnleggende budsjettprinsipp skal ressursene komme medlemmene til gode. Det betyr at «alle budsjettmidler direkte eller indirekte skal bidra til å skape verdi for medlemmene og innenfor de innsatsområder som vedtas for kommende landsmøteperiode», heter det i årsberetningen. I praksis har mesteparten av pengene gått med til å lønne en stadig voksende skare av ansatte som skal realisere NSFs ambisiøse mål for politikkutforming, sykepleiernes arbeidsvilkår og omdømme. Antallet ansatte økte med 30 stillinger gjennom fireårsperioden.

Mer penger, flere ansatte
  • På slutten av 2018 hadde NSF totalt 193 stillinger, mot 163 i 2015. I tillegg ble 27 politisk valgte ledere lønnet på heltid.
  • Tre av fire ansatte i NSF er kvinner, og disse tjener i gjennomsnitt 680 000 kroner i året.
  • Blant de mannlige ansatte er lønnen godt over 100 000 høyere. Det skyldes at mannlige ansatte i det kvinnedominerte forbundet, i større grad har stillinger på ledernivå.

Streikeknappen

Organisasjonen er likevel ikke i nærheten av å bruke opp alle pengene som faktisk har kommet inn. I perioden 2015 til 2018 ble nesten 170 millioner kroner «lagt til side». 37 millioner ble satt inn på sykepleiernes konfliktfond, som nå er på mer enn en kvart milliard kroner. Fondet brukes i konfliktsituasjoner, det vil si streik og lockout. Hvor langt dette fondet rekker til å finansiere streik, avhenger av tariffområde og hvor mange som blir tatt ut i streik. Men fondet rekker nok til en storstreik eller fem. I hele fireårsperioden mellom 2015 og 2018 ble fondet bare belastet med 5,8 million kroner. 

Urealiserte tap

I tillegg til konfliktfondet ble 132 millioner kroner lagt til NSFs egenkapital. Virksomheten har nå en egenkapital på hele 428 millioner. For både konfliktfondet og egenkapitalen gjelder det at pengene ikke nødvendigvis foreligger i kontanter. Pengene investeres blant annet i eiendom, men NSF er også aktiv i aksje- og obligasjonsfond med lav risiko. I en fireårsperiode hadde NSF 75 millioner kroner i inntekter fra dette markedet. Lav risiko betyr ikke at risikoen er null. I 2018 gikk NSF på et smell på 22 millioner, et såkalt urealisert tap i aksjemarkedet. Sett over tid har NSF's investeringer hatt en gjennomsnittlig årlig avkastning på 6.9 prosent siden 2008, ifølge NSFs generalsekretær Olaug Flo Brekke.

Pengebingen

Konfliktfondet og egenkapitalen utgjør til sammen over 700 millioner kroner, det vil si et godt stykke på vei mot målet som kapitalforvaltningsstrategien la opp til i sin tid. Det robuste målet på én milliard ble i 2015 satt for å skaffe NSF et slags «oljefond». De som ledet organisasjonen ønsket å akkumulere et tilstrekkelig beløp som på sikt skulle brukes til å gi årlige bidrag – eller utbytte – til NSF.

Dette "«oljefondet» er imidlertid lite kjent blant medlemmene, og på landsmøtet er NSFs økonomiske situasjon heller ikke noe stort tema. Riktignok ligger det an til at antallet ansatte vil vokse ytterligere som følge av forslaget om en ny fylkesinndeling. Det vil bli opprettet nye stillinger til administrative ledere i de nye enhetene som vil øke driftskostnadene. Det er også et forslag på fem millioner kroner årlig til å finansiere en ordning med frikjøp av hovedtillitsvalgte som utfører oppdrag for NSF.

Landsmøtet skal vedta økonomiske prinsipper for kommende periode. Her legges det vekt på et «høyt aktivitetsnivå knyttet til vedtatte innsatsområder og strategiske satsinger». At NSF er i ferd med å bygge seg opp store reserver, vies ikke mye oppmerksomhet. Ei heller står det noe i landsmøtedokumentene om hva som vil skje når målet om én milliard vil bli nådd i overskuelig fremtid. Få delegater vil protestere på at pengebingen vokser og at organisasjonens økonomiske muskler bare blir sterkere for hvert år.

Kontrakt

For vanlige medlemmer er det likevel viktig å være klar over at den voksende pengebingen er et resultat av en langsiktig kontrakt mellom dem og de som leder NSF fremover: De må ha tiltro til at inntektene som NSF ikke har bruk for til å drifte organisasjonen til daglig, en gang i fremtiden vil komme sykepleierne til gode. Hvor lenge dagens sykepleierne er villige til å betale litt mer enn nødvendig for å kunne drifte NSF årlig, avhenger også av hvor mye solidaritet de har med dem som kanskje kommer etter dem. Denne generasjonskontrakten er kanskje selvsagt i en arbeidstakerorganisasjon, men det skader ikke at medlemmene faktisk skjønner hva der er med på.

Kommuneansatte tjener mer enn sykehusansatte i Trondheim

bildet viser Ingrid Berg Selfjord
EKSEMPEL TIL ETTERFØLGELSE: – Flere kommuner bør gjøre som Trondheim og ikke la de lokale tilleggene «spises opp» av det sentrale tillegget, sier Ingrid Berg Selfjord, NSFs hovedtillitsvalgt i Trondheim kommune. Foto: Privat

Sykepleiere med kun grunnutdanning nærmer seg nå en grunnlønn på 600 000 kroner i Trondheim kommune. Det er mer enn tilsvarende sykehusansatte har.

Da Unio, hovedorganisasjonen til Norsk Sykepleierforbund (NSF), tidligere i år halet i land årets lønnsoppgjør med KS, sto jubelen i taket. Endelig gjorde KS som Spekter og ga etter for NSFs lønnsløft-krav på 500 000 kroner som minste garantilønn til sykepleiere med ti års ansiennitet.

Men avtalen innebar også en åpning for at de lokale tilleggene kunne «spises opp», i den forstand at de sentrale hevingene av garantibeløpet helt eller delvis vil kunne utlikne lokale tillegg som er gitt tidligere.

– Et unntak

– Det er første gang på lenge at det ikke er avtalt sentralt at de lokale lønnstilleggene skal komme i tillegg til de nye garantilønnsnivåene. Vi valgte å gjøre et unntak i år for å få til det historiske løftet til 500 000 kroner, sier Solveig Kopperstad Bratseth, nestleder i NSF.

– Dette er en åpning flere kommuner har valgt å benytte seg av, men Trondheim har ikke gjort det, sier Ingrid Berg Selfjord, hovedtillitsvalgt for NSF i Trondheim kommune.

35 millioner til økte lønninger

Der har kommunen tvert imot bestemt at de lokale tilleggene skal ligge på toppen av det sentrale tillegget. Konsekvensen er at de kommuneansatte nå tjener like godt eller mer enn de som er ansatt på St. Olavs hospital, med unntak for diverse ulempetillegg, som fremdeles ligger høyere hos de sykehusansatte.

Lønnsøkningen for 2019 ble så høy at overskridelsene på budsjettet var på 35 millioner kroner. Det hele måtte godkjennes i formannskapet.

– Hvordan har du klart å få til dette resultatet, Selfjord?

– Det er ganske enkelt rådmannen sjøl som har gjort det, så dette er ikke noe jeg kan ta på meg æren for. Men bak ligger selvfølgelig et årelangt mas fra NSF og andre aktører om at sykepleiere må prioriteres. Dessuten har vi et lønnssystem som er verdt å ta vare på. Lønnsavstanden til St. Olavs har blitt et økende problem for kommunen i takt med økende sykepleiermangel, sier hun.

Fagstige og horisontal beløpsgrense

– Hvordan har dere klart å få lønnen såpass mye opp fra minstesatsene i KS?

– Tariffen ligger i bunnen med 500 000 kroner for en sykepleier med ti års ansiennitet. Oppå der kommer de lokale tilleggene. For Trondheim sin del er det blant annet 10 000 kroner som alltid ligger over garantilønnen fra KS. I tillegg har vi en fagstige, som vi har hatt i minst ti år, forklarer Selfjord.

Fagstigen har fem trinn fra 0 til 4, og avhengig av erfaring og formell utdanning, blir de ansatte plassert inn her. De fleste sykepleiere med grunnutdanning og lang erfaring kommer inn på trinn 1, som vil si 15 000 kroner ekstra i året.

– I tillegg har vi i vårt lokale lønnssystem noe vi kaller horisontal beløpsgrense. Det brukes for å rekruttere, beholde og gi uttelling for kompetanse som kommunen trenger. Avhengig av hvor lang erfaring og hvor mye tilleggskompetanse man har, kan man få opptil 50 000 kroner her, sier Selfjord.

– Da er vi oppe på 575 000 kroner, bare i grunnlønn?

– Vi har også andre lokale ordninger som for eksempel tillegg for nattsykepleier og mentor i mentorordningen for nyansatte. Da nærmer vi oss 600 000 for en sykepleier med grunnutdanning, og da er vi absolutt der at vi konkurrerer med St. Olavs hospital, sier Selfjord.

– Da er de forbi de sykehusansatte. Det er ingen av dem som tjener så mye, supplerer Bratseth.

– Eksempel til etterfølgelse

Selfjord sier hun ser et raseri i sosiale medier nå, blant enkelte medlemmer i andre kommuner som opplever å få sine lokale tillegg spist opp av det sentrale tillegget.

– Mange retter sin aggresjon mot NSF som godtok denne muligheten i de sentrale forhandlingene, men jeg mener vi må dytte ansvaret på kommunene. Nå må de vise at de tar vare på gode ordninger med lokal lønn slik at de setter seg bedre i stand til å lykkes med rekruttering, sier Selfjord.

NSF har sendt ut informasjon til lokale tillitsvalgte som forklarer hvordan de kan jobbe for å beholde lokale tillegg.

– Det er fortsatt mange tillitsvalgte som jobber for å få med lokale tillegg. Vår anbefaling er at en stiller krav til arbeidsgiver om å beholde tidligere gitte tillegg slik det er beskrevet i brevet til tillitsvalgte, sier Solveig Kopperstad Bratseth.

– Jeg synes det Trondheim kommune har gjort, er et eksempel til etterfølgelse, sier Ingrid Berg Selfjord.