Norsk sykepleieforskning må styrkes

I evalueringene fra Norsk forskningsråd i 2004 og 2011 ble norsk sykepleieforskning vurdert som et forskningssvakt område. Anbefalingene som fulgte, inkluderte blant annet økt forskningsfinansiering for å bygge opp konkurransedyktige forskningsmiljøer.

De siste tiårene har de regionale helseforetakene iverksatt ulike tiltak for å styrke forskningen i helseforetakene, som utføres av forskere med treårig helseprofesjonsutdanninger.

Strategisk satsing på forskning førte frem

Et eksempel på et slikt tiltak startet opp i Helse Vest i 2009 under ledelse av professor Monica W. Nortvedt. Strategisk forskningsprogram i kunnskapsbasert praksis innen helsefag ble tildelt ti millioner i strategiske forskningsmidler fra Helse Vest over fem år.

Midlene bidro til at de kunne støtte 22 stipendiater og tre postdoktorer samt dele ut 21 stipender. Gjennom den strategiske satsingen har flere sterke helsefaglige forskningsgrupper utviklet seg i Helse Vest.

Midler til forskningsnettverk

I Helse Sør-Øst har det vært blant sjeldenhetene at sykepleiere har nådd opp i kampen om forskningsmidler. I 2016 ble det gitt strategiske forskningsmidler til å etablere forskningsnettverk innen symptomhåndtering og livskvalitet under ledelse av professor Tone Rustøen. Nettverket, som har fått navnet Norwegian Symptom Management Network – NORSMAN, er tildelt seks millioner over tre år.

Rustøen, som er forskningsleder i sykepleie i Helse Sør-Øst, arbeider i Akuttklinikken ved Oslo universitetssykehus sammen med tolv stipendiater, tre postdoktorer og to andre med professorkompetanse. I 2017 var hun en av to stipendmottakere av Norsk Sykepleierforbunds strategiske forskningsmidler. I juli 2017 ble hun kåret til månedens forsker i Helse Sør-Øst.

Hvordan lykkes?

Rakettmodellen er en av to arketyper for organisering av fagmiljøer, som ofte er brukt for å beskrive hvordan sentre for fremragende forskning har oppnådd denne statusen. Modellen kjennetegnes av en professor som leder an i spissen. Flere professorer og postdoktorer er på nivået under, og en rekke ph.d.-studenter og forskningsmedhjelpere befinner seg i motordelen.

Hva skal til for at rakettene skal lykkes i å styrke norsk sykepleieforskning? Nestoren i norsk sykepleieforskning, professor Marit Kirkevold, og svenske professor emerita Ingalill Rahm Hallberg, tidligere president i European Academy of Nursing Science, er tydelige på hva som skal til for å styrke sykepleieforskning nasjonalt og internasjonalt.

Eksempel til etterfølgelse

Sykepleieforskere må sette søkelyset på sentrale, faglige problemstillinger som har betydning for menneskers helse og livskvalitet. De må utvikle forskningsprogrammer som leder frem til intervensjonsstudier bygget på solid forskningskunnskap.

De må bidra til tverrfaglig forskning i store grupper og søke strategisk samarbeid på tvers av institusjoner for å sikre arbeidsfordeling og menneskelige forskningsressurser. Videre må de bygge opp strategisk forskningsledelse og ikke minst delta i internasjonale forskningsnettverk.

Professor Rustøen og NORSMAN-nettverket arbeider langs de beskrevne linjene og er følgelig et eksempel på rakettene vi trenger for å styrke norsk sykepleieforskning fremover.

Godt nytt forskningsår!