Implementering av forsknings­resultater

En pleier leier en sykehjemspasient mot spisestuen. Bildet er tatt bakfra.
ENDRING: Når forskningen blir klinisk orientert, og sykepleierne ser at nye intervensjoner gir effekt, vil nok motivasjonen til å endre praksis øke tilsvarende, skriver Marit Leegaard.

Vi trenger mer praksisrelevant forskning og mer forskningsrelevant praksis, mener redaktør i Sykepleien Forskning, Marit Leegaard.

Sykepleiepraksis skal være kunnskapsbasert. Det ­forutsetter at vi også bruker kunnskapen vi har opparbeidet gjennom erfaring når vi implementerer ­forsk­ningsresultater. Vi må også ta hensyn til pasientenes ønsker­ og behov.

Endre praksis

Hva betyr egentlig implementering? Professor og forsk­ningsdirektør ved Senter for studier av problematferd og innovativ praksis, Terje Ogden, har beskrevet implementering som «aktive strategier for å iverksette intervensjoner og endre praksis i bestemte miljøer». Han sier også at om det ikke følger med strategier for implementering av nye retningslinjer, skal det mye til for at praksis blir endret. Derfor trenger vi mer praksisrelevant forskning og mer forskningsrelevant praksis.

Langt igjen

Det er publisert mye forskning om hvordan vi kan implementere forskningsresultater i praksis. Fortsatt er det langt igjen til å kunne påstå at sykepleieforskning har endret­ praksis i betydelig grad. Et eksempel er forskning på vurdering av smerteintensitet hos postoperative pasienter. Kunnskapsbaserte retningslinjer som bygger på disse forsk­ningsresultatene, ble introdusert for over 20 år siden. Anbefalingen er at pasientens smerte skal vurderes på en skala fra null til ti, hvor null er ingen smerte, og ti er verst tenkelige smerte. Dette bør gjøres preoperativt, slik at pasienten blir kjent med verktøyet, men også regelmessig postoperativt. 

Tilfeldig bruk

Hvorfor er dette viktig? Jo, fordi smerteintensitet ­postoperativt er det bare pasienten med smerte som kan ­vurdere. Dermed er det bare pasienten som kan bidra til riktig og ­individuelt tilpasset smertebehandling. Flere sykehus har nå implementert smerteskalaen som en del av pasient­dokumentasjonen. Likevel preges bruken av tilfeldigheter, og pasienter opplever fortsatt at smertelindringen ikke er god nok. 

Modell for sykehjem

Senter for kunnskapsbasert praksis­ ved Avdeling for helse- og sosialfag på Høgskolen i Bergen har i flere år vært opptatt av hvordan vi kan få til mer implementering av kunnskapsbasert praksis i både utdanning og praksis. Denne satsingen resulterte i en tildeling på rundt 15 millioner kroner fra Norges forskningsråd. Pengene går til et prosjekt som skal finne­ gode modeller for å implementere kunnskapsbasert praksis ved norske sykehjem. Målet er at modellene kan brukes ved flere­ sykehjem. Senteret vil også utdanne ledere som kan være­ pådrivere for implementeringen i praksis.

Gratulerer

Uten forankring i ­ledelse og miljøet i praksis, vil implementeringen være nærmest umulig. Når forskningen blir klinisk orientert, og sykepleierne ser at nye intervensjoner gir effekt, vil nok motivasjonen til å endre praksis øke tilsvarende.
Jeg vil gjerne gratulere ­miljøet ved Senter for kunnskapsbasert praksis i Bergen og ­ønsker dem lykke til med forskning som kan øke kvaliteten på sykepleie i sykehjem.

Les også: