Brukerne må få delta i forskningen

Hvordan vet vi at forskningen betyr noe for de pasientene vi ønsker å hjelpe?

Hvor mange av oss har involvert brukerne når vi skulle utvikle en prosjektplan, et spørreskjema eller en intervjuguide? Brukermedvirkning er en rettighet som er nedfelt i pasient- og brukerrettighets-loven, men vi finner lite konkret om hvordan dette skal gjøres. Vi har fagområder som har tatt brukerne med i forskningen som for eksempel KOLS, psykisk helse og ortopedi, men fortsatt er det langt igjen før dette er vanlig praksis.

I november 2014 arrangerte Kunnskapssenteret og Norges forskningsråd en konferanse om brukermedvirkning, «Fra ord til handling». Der kom det frem at forskernes prioriteringer ikke er i samsvar med hva store pasientgrupper opplever som viktige spørsmål. Et av målene er at pasienter får et sterkere eierforhold til forskningen. Norges forskningsråd følger opp og innfører krav om å vise hvordan prosjektet vil involvere brukerne når man søker om midler.

Det er pasientene og deres pårørende som opplever de problemene vi håper forskningen kan bidra til å løse. Deres ekspertise må bli hørt og tas til følge når vi ønsker å prøve ut nye metoder eller beskrive og evaluere gjeldende praksis. Noen har løst dette ved å ta med brukerne som aktive partnere i prosjektgruppen. Andre har prøvd å etablere et panel med brukere som kan gi råd i ulike deler av et forskningsprosjekt.

I dette nummeret av Sykepleien Forskning har vi to artikler som handler om sykepleieres kompetanse i hjemmesykepleien og samhandlings-reformen. Den ene studien analyserer data fra pasientregistre og konkluderer med at økt kompetanse vil kunne bidra til færre reinnleggelser på sykehus for pasienter over

80 år. Den andre studien konkluderer med at kompetansen i hjemmesykepleien må styrkes i alle ledd fordi vi kan forvente en utvikling med flere kompetansekrevende oppgaver. Ingen av studiene har involvert brukerne, det vil si pasientene eller deres nærmeste pårørende. Har de noen meninger om hva som er riktig kompetanse, eller er det andre spørsmål de mener vi bør utforske innen eldreomsorgen? Dette kan bidra til å identifisere de riktige forskningsspørsmålene og avklare sentrale temaer for videre forskning.