Helsetilsynet behandlet 22 alvorlige saker fra legevakt i fjor

I februar kom Ukom med rapporten«Gjentatte henvendelser til legevakt». 

Rapporten tar utgangspunkt i historien til høygravide «Ida», som ble syk med influensasymptomer. I løpet av tre dager med sykdom var hun i kontakt med fastlegevikar, legevakt og Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) totalt seks ganger, men ingen oppfattet hvor alvorlig syk hun var. Den tredje dagen ble hun funnet livløs i sengen av moren. Ida og barnet i magen døde.

Statsforvalterne fikk 395 saker fra legevakt i fjor

Avdelingsdirektør Ingerid Herstad Nygaard i Helsetilsynet sier til Sykepleien at de i 2023 fikk 22 varsler om alvorlige hendelser som gjaldt legevakt.

Men de aller fleste alvorlige hendelser vurderes først av statsforvalterne, som fjor avgjorde 395 tilsynssaker som handlet om legevakt på en eller annen måte – som for eksempel personell i legevakttjeneste eller legevakttjenesten som sådan.

– Det ble påpekt lovbrudd i 53 av disse sakene. I tillegg ble fire saker oversendt til Helsetilsynet for vurdering av administrativ reaksjon, opplyser Nygaard. 

Hun understreker imidlertid at varselsakene til Helsetilsynet omfatter de alvorligste hendelsene der helsehjelpen kan ha medført død eller svært alvorlig skade på pasient eller bruker.

– Tilsynssakene hos statsforvalterne omfatter også mindre alvorlige forhold, som klager på lang ventetid, uhøflig eller avvisende oppførsel og mye annet, sier hun.

– Flere saker varsles

Etter at Sykepleien fortalte Idas historie, ble kommentarfeltet på Facebook fylt opp av kommentarer fra lesere som fortalte om sine opplevelser med legevakten. De fleste sakene som ble delt, hadde alvorlig innhold.

Det er derfor grunn til å tro at mange hendelser ikke meldes.

– Har Helsetilsynet grunn til å tro at det er mange varsler som gjelder legevakt, som ikke blir sendt inn, men som skulle vært sendt? Altså, tror dere det er store mørketall?

– Vi har ikke grunnlag for å si noe om vi har mottatt varsel om alle varslingspliktige hendelser. Fra ordningen ble utvidet til kommunale helse- og omsorgstjenester i 2019, har vi sett en økning i antall hendelser som varsles. Dette kan ha sammenheng med at ordningen har blitt mer kjent, sier Nygaard.

Hun mener varsler om uønskede pasienthendelser er et viktig bidrag til å få rettet søkelys på risikoforhold i tjenesten. Både når det gjelder virksomhetene selv, men også for pasienter, brukere og pårørende. 

– Antall varsler i seg selv sier i liten grad noe om forekomsten av uønskede hendelser totalt, men det kan si oss noe om varslingskultur, sier hun.

Seks forslag for en bedre legevakttjeneste

Alle Ukoms rapporter har som mål at helsevesenet kan lære av alvorlige hendelser. Her er forslag Ukom mener kan gjøre legevakttjenesten bedre:

1. Kompetansekrav i klinisk kommunikasjon

Rapporten viser at det kan være vanskelig å vurdere pasienter over telefonen. Derfor foreslår Ukom at myndighetene vurderer om det skal stilles kompetansekrav i klinisk kommunikasjon, og at dette bør inngå i den nasjonale veilederen for legevakt og legevaktsentral. 

2. Varsel om ny kontakt om samme sykdomstilfelle («rekontakt») må registreres

Rapporten viser også at det ikke alltid registreres om en pasient har tatt kontakt flere ganger. 

– Informasjon om at en henvendelse er en «rekontakt», er svært viktig for telefonoperatør og leger i legevakter. En «rekontakt» vil kunne føre til høyere hastegradsvurdering, skriver Ukom.

Ukom foreslår at dette bør registreres journalsystemet som brukes. En mulighet er det pågående arbeidet med kjernejournal i «Program for digital samhandling». 

3. Avklare begrep og standardisere råd

Ukom foreslår også at begrepet «forverring» bør avklares av de nasjonale fagmiljøene. 

– Bakgrunnen er at det er uklart og vanskelig å forstå for den som kontakter legevakten, skriver Ukom.

4. Videreutvikle bruk av video 

Rapporten viser at de fleste legevaktsentraler har tilgang til å bruke video som en ekstra kilde til informasjon, men bruken er begrenset og tilfeldig. Ukom mener mer bruk av video kan gjøre vurderingene enklere.

5. Åpne for lydopptak av telefonkonsultasjon med lege 

Telefonsamtaler mellom leger og pasient blir ikke tatt opp, og dagens lovverk inkluderer ikke denne typen opptak.

– Det fører til begrenset mulighet for dokumentasjon og læring etter telefonsamtaler mellom lege og pasient, skriver Ukom. 

Ukom mener dette bør innføres slik at legevakter og fagmiljøer kan bruke opptakene i læring.

I rapporten foreslår Ukom at akuttmedisinforskriften revideres, slik at lydopptak blir tilgjengelig også for telefonsamtaler mellom leger og pasient i legevakt. 

6. Ledelse og læring

– Vi ser også at det er utfordringer knyttet til overordnet ledelse og kvalitetsforbedringer i legevakt, sier Serigstad.

Rapporten peker på at kartlegging av risikoområder og intern gjennomgang og læring etter alvorlige uønskede hendelser i liten grad blir gjort. 

– Det er utfordringer knyttet til oppfølging og opplæring av leger. Dette er rammebetingelser som både ledere i kommuner og myndighetene må ta på alvor, sier Serigstad.