Å bli «kjent på nett» virker som en mer attraktiv vei enn å bli sykepleier

I Aftenposten kan vi lese om influensere som har blitt utbrent. Ikke fordi de har jobbet tredelt turnus, stått i førstelinja under pandemien eller løpt mellom barnegråt, demensutbrudd og pårørende på sykehjem. Nei, fordi de mistet 100 følgere på Instagram.

Vi må stille noen ubehagelige spørsmål

Vi skal ikke bagatellisere psykisk helse, heller ikke late som om digital eksponering ikke kan være krevende. Men i et samfunnsperspektiv må vi stille noen ubehagelige spørsmål: Hvor er vi egentlig på vei når mennesker som lever av å poste «good vibes only» fra luksussuiter i Dubai, sliter seg ut på likes og algoritmer – mens sykepleiere, lærere og Nav-ansatte bokstavelig talt går i bakken av reelle belastninger, men likevel knapt blir sett?

Unge mennesker vokser opp i et landskap der det å «bli kjent på nett» virker som en mer attraktiv vei enn å bli barnevernspedagog eller sykepleier. Når man ser at det gir høyere inntekt og mer status å reklamere for tannbleking enn å redde liv – hva slags retning peker det mot?

Et samfunnsproblem

Dette er ikke bare en kulturell bekymring, det er et samfunnsproblem. Norge mangler titusenvis av ansatte i helse, omsorg, skole og barnevern. Nav-rapporter peker på økende rekrutteringssvikt i viktige velferdsyrker. Samtidig strømmer unge til kreative, selvpromoterende yrker – og det er ikke rart, for det er der applausen og pengene ligger.

Samtidig får vi et arbeidsliv der «eksponering» og «synlighet» verdsettes høyere enn stillhet, tålmodighet og innsats i det skjulte. Resultatet? Vi bygger et samfunn som ser bra ut på overflaten, men der fundamentet under begynner å slå sprekker.

Vi må begynne å stille de riktige spørsmålene: Hvorfor er det ingen som deler stories fra et stressende nattskift på sykehuset? Hvorfor belønnes de som deler tips om «glowy skin», mer enn de som faktisk tar vare på våre gamle foreldre? Hvordan har det blitt slik at en influenser tjener mer på én annonse for proteinpulver enn en lærer gjør på en hel måned?

Det handler om verdier

Misforstå meg rett – dette handler ikke om misunnelse. Det handler om verdier. Om hva slags samfunn vi ønsker å bygge. Og det handler om respekt. For de som holder ut, står i det og aldri blir intervjuet om utbrenthet, fordi det rett og slett ikke er tid til å kjenne etter.

Så neste gang vi leser om en influenser som må sykmelde seg fordi det ble litt mye på sosiale medier – la oss samtidig tenke på sykepleieren som ikke hadde tid til lunsj i går. Eller læreren som rettet 90 prøver i helga. De trenger ikke pause fra virkeligheten. De er virkeligheten.

Og den fortjener langt mer enn en like.

Innlegget ble først publisert på forfatterens LinkedIn-side og gjengis med tillatelse.