Introduksjon

De siste ti årene har sosiale medier spilt en stadig større rolle i hverdagen vår. Alle personer mellom 16 og 34 år i Norge benytter seg av bildedelingstjenester (1). I dag er kvinner som føder sitt første barn, i gjennomsnitt 30 år (2), og de faller dermed innenfor den aldersgruppen som hyppigst benytter seg av sosiale medier. Kvinner oppsøker sosiale medier på eget initiativ under svangerskapet og i tiden etter fødselen for å innhente informasjon og få emosjonell støtte (3, 4). 

Under svangerskapet og i tiden etter fødselen befinner kvinner seg i en sårbar livsfase (5). Denne sårbare tilstanden kan ytterligere forsterkes ved økt bruk av sosiale medier, som er assosiert med lavere nivåer av psykisk velvære og en mer negativ selvfølelse (4). I denne livsfasen reflekterer kvinner mer over sitt eget kroppsbilde og utseende som følge av store, raske endringer (6). 

Et kroppsbilde baserer seg på individets oppfatning av, tanker om og følelser rundt egen kropp (7). Et negativt kroppsbilde gjennom svangerskapet og etter fødselen øker risikoen for uheldige utfall, slik som depresjon, utfordringer knyttet til kosthold og en kortere ammevarighet (8, 9). Imidlertid er det sett at gravide har et betydelig mer positivt kroppsbilde enn ikke-gravide kvinner (10).

Sosial sammenlikningsteori (11) forklarer hvordan vi sammenlikner oss med andre for objektivt å evaluere oss selv, og hvordan sammenlikning påvirker våre relasjoner og følelser. Objektivering innebærer å betrakte og behandle mennesker, spesielt kvinner, som objekter eller redusere dem til kun å være definert av deres fysiske egenskaper. Objektivering av kvinner forekommer blant annet i mediene (12). 

Hensikten med studien

Hensikten med denne studien var å utforske om sosiale medier har innflytelse på kvinners kroppsbilde gjennom svangerskapet og i tiden etter fødselen. Sosiale medier er et relativt nytt fenomen. Det finnes lite forskning på hvordan sosiale medier påvirker gravides og barselkvinners kroppsbilde og psykiske helse. Sammenstilling av nyere forskningslitteratur om temaet vil kunne fylle det eksisterende kunnskapshullet. 

I et samfunn som stadig blir mer digitalisert, vil det være fordelaktig for jordmødre og øvrig helsepersonell å få mer kunnskap om sosiale mediers betydning for kvinners helse og velvære, sett i et helsefremmende og forebyggende perspektiv. 

Forskningsspørsmålet vårt var følgende:

«Hvilken innflytelse har sosiale medier på kroppsbildet til gravide og kvinner som nylig har født?»

Metode

Vi gjennomførte systematiske litteratursøk i databasene Cinahl, Pubmed, Psycinfo, Web of Science og Oria i november 2023 og februar 2024. Ved en systematisk litteraturstudie har man for seg et klart formulert forskningsspørsmål før man setter i gang med systematiske søk i databaser(13). Her ble et PICOT-skjema benyttet som verktøy for å utarbeide et konkret forskningsspørsmål, før vi utførte søkene (tabell 1).

Søkestrategi

Vi utviklet nøkkelord som vi anså som relevante i prosessen med å finne tilstrekkelig og aktuell vitenskapelig forskningslitteratur. Emneordene var body image, social media og pregnancy. 

I vårt søk etter relevant forskningslitteratur så vi på tittelen, sammendraget og nøkkelordene til alle de 995 treffene i databasene. Vi endte opp med 48 artikler som fremsto som relevante. Av dem var kun 15 aktuelle å lese i fulltekst, da de falt inn under våre inklusjons- og eksklusjonskriterier. Til sist endte vi med å inkludere sju artikler som spesifikt tok for seg temaet, herunder to kvalitative og fem kvantitative. Utvelgelsesprosessen er fremstilt i et PRISMA-flytskjema (14) (figur 1). 

Artiklene vi inkluderte, var enkeltstudier som omtalte gravide kvinner eller kvinner som hadde født i løpet av de siste 12 månedene, og sosiale medier. Tabell 2 viser våre inklusjons- og eksklusjonskriterier, som dannet rammer for søkene våre. 

Vedlegg 1 viser vår søkehistorikk fra november 2023. Ingen nye vitenskapelige artikler ble identifisert i februar 2024. 

Kvalitetsvurdering av inkluderte artikler

Kvalitetsvurdering innebærer en strukturert gjennomgang av den vitenskapelige artikkelens styrker og svakheter. Vi benyttet analyseverktøyet Critical Appraisal Skills Programme (CASP) i vår kritiske gjennomgang av kvalitative studier og kvantitative randomiserte kontrollerte studier, RCT-studier (15). For tverrsnittsstudier benyttet vi JBI Critical Appraisal Tools (16). Seks artikler ble ansett å være av høy kvalitet, mens vi anså én å være av middels kvalitet. Tabell 3 gir innsikt i vår kvalitetsvurdering.

Analysemetode

Vi anvendte tematisk analyse. Denne analysemetoden innebærer å identifisere temaer som direkte reflekterer vårt forskningsspørsmål, ut fra resultatene som kommer frem i artiklene (13). Vi diskuterte og identifiserte temaer sammen. Deretter sammenliknet vi funnene i artiklene og fant tre gjennomgående temaer. Tabell 4 viser de utarbeidede temaene fra dataanalysen. 

Resultater

Ulike skildringer bidrar til ulike oppfatninger av kroppsbildet

Forskning viser at sosiale medier og teknologiavhengighet er assosiert med et negativt kroppsbilde blant gravide kvinner og bekymringer for kroppens utseende etter fødselen (17). 

Gjennom svangerskapet og i tiden etter fødselen opplever kvinner å bli utsatt for urealistiske og uoppnåelige fremstillinger av gravide og kvinner som nylig har født, i sosiale medier. Kvinner forteller om et fokus på den perfekte, slanke kroppen i sosiale medier, både under svangerskapet og etter fødselen, og at denne oppmerksomheten har negativ innflytelse på dem. Samtidig skåner kvinner seg selv ved å være kritiske til innhold som blir delt, og begrense tiden de bruker på sosiale medier (18). 

Forskning viser at sosiale mediers skildringer av slanke og atletiske kvinnekropper bidrar til negative følelser knyttet til egen kropp (19).

Hele 41 prosent av deltakerne i studien til Liechty og medarbeidere (19) oppga at de følte seg negativt påvirket av skildringer i sosiale medier, mens 33 prosent sa at de hadde blandede følelser. Videre kom det frem at 46 prosent av deltakerne hadde negative følelser for kroppen sin som følge av å bli eksponert for idealiserte bilder av gravide kvinner og kvinner som nylig har født:

«Jeg liker ikke at når man snakker om seks måneder, så er det veldig kort tid. Det er mye tilheling som må til etter at man har født et barn, og kanskje det går raskt for noen, men for meg er det urealistisk. Jeg føler at det er det som gjør oss alle deprimert, fordi etter seks måneder ser vi fortsatt ikke ut som henne […]» (19, s. 854 – vår oversettelse).

I studien til Tang og medarbeidere (20) oppdaget de at eksponering for kroppsfokuserte bilder og videoer av kvinner som nylig har født, hadde negativ innvirkning på kroppsbildet til kvinner etter fødselen. Kroppslig misnøye forekom hyppigst hos intervensjonsgruppen, som ble eksponert for det kroppsfokuserte innholdet, sammenliknet med kontrollgruppen, som ble eksponert for realistiske bilder. 

En annen studie fant at deltakere som ble eksponert for slanke og atletiske bilder av gravide og kvinner som nylig hadde født, rapporterte om et mer negativt kroppsbilde (21). 

Hicks og Brown (22) rapporterte at 47 prosent av deltakerne var engstelig for sin egen kropp under svangerskapet når de brukte Facebook. Det var 67 prosent som følte seg misunnelig på hvordan vennene deres så ut som gravide, og 61 prosent rapporterte at de var misunnelig på hvordan kjendiser så ut som gravide. Kun 8 prosent rapporterte om en følelse av selvsikkerhet under graviditeten. Det viste seg at nivået av kroppslig misnøye, kombinert med økt bekymring for kroppens utseende etter fødsel, økte proporsjonalt med hvor mye tid de gravide brukte på Facebook. Gravide som ikke benyttet Facebook, var mer positiv til kroppen sin sammenliknet med dem som benyttet dette nettverket. 

På samme måte viste en annen studie at det var positivt for kroppsbildet til gravide og kvinner som nylig har født, å redusere konsumet av medier (19). 

Under svangerskapet og etter fødselen gir kvinner uttrykk for at man ikke blir like negativt påvirket av sosiale mediers skildringer av kvinnekroppen under og etter svangerskapet, når man er bevisst på at mye fremstår som urealistisk (18). I studien til Liechty og medarbeidere (19) oppga 54 prosent av kvinnene at de ikke blir berørt av mediebildet. Disse kvinnene var kritiske til skildringer i sosiale medier, opplevde å få støtte av sine nærmeste, og var bevisst på at alle kropper er ulike: 

«Jeg vil definitivt sammenlikne meg selv … Jeg ønsker å leve opp til det og føler at jeg bør leve opp til det, og det er bare så overveldende fordi alle som har født et barn i Hollywood, går umiddelbart ned i vekt … men så kommer jeg på hva som betyr mest … da innser jeg at, ok, jeg bør ikke bekymre meg for det, jeg bryr meg ikke» (19, s. 855 – vår oversettelse).

Det kom frem av Becker og medarbeidere (21) at positive følelser knyttet til eget kroppsbilde oppsto da kvinnene ble eksponert for realistiske bilder av gravide og kvinner som nylig har født. På samme måte viste Liechty og medarbeidere (19) at 26 prosent av deltakerne oppga at realistiske skildringer i sosiale medier hadde positiv innflytelse på kroppsbildet deres. 

Kroppsfokusert sammenlikning som et utfall av sosial mediebruk

Gravide kvinner og kvinner som nylig har født, opplever at sosiale medier kan stimulere til sammenlikning. Kvinner sammenlikner seg ofte med andre kvinner i sosiale medier som har det ideelle utseendet – kvinner som ikke opplever særlig stor vektøkning i svangerskapet, og kvinner som raskt har oppnådd et pre-gravid utseende etter fødselen (19): 

«Jeg ser mange mødre som deler bilder … de ser veldig slanke ut … og jeg ser ut som dette … jeg føler meg ikke vel fordi jeg vil komme tilbake til min normale størrelse, og alle andre ser ut til å få det til …» (19, s. 856 – vår oversettelse).

Kvinners liv blir ofte glamorisert på sosiale medier, og fremstillingene avviker fra virkeligheten. Mye av innholdet som deles i sosiale medier, har et kroppsfokusert perspektiv og gjenspeiler ikke kvinnenes liv slik det er i realiteten: 

«Jeg tenker at folk ser Facebook som en mulighet til å sammenlikne seg selv med andre, og noen ganger får man ikke det ekte bildet av hva som foregår i menneskers liv …» (19, s. 857 – vår oversettelse). 

Forskning viser at gravide kvinner og kvinner som nylig har født, har negative følelser når de ser skildringer av slanke og atletiske kvinner i mediene. Disse negative følelsene er en følge av at kvinnene sammenlikner seg med kvinnene på bildene, og derfor føler på et press eller en forventning om å se slik ut selv (19): 

«Jeg tror at signalene det sender ut er … at å opprettholde figuren … er det som er viktig … Så jeg føler budskapet er, hvem bryr seg om babyen din eller hvor frisk du er gjennom svangerskapet – bare vær sikker på at du ser bra ut» (19, s. 856 – vår oversettelse).

Kvinner forteller at de etter fødselen sammenlikner seg med andre kvinners kropper på sosiale medier. De opplever et press fra samfunnet om å legge ut urealistiske bilder av kroppen sin, i frykt for ikke å leve opp til idealer og forventninger (18): 

«Man blir kanskje mer påvirket enn man tror. Det er jo en grunn til at man tenker at man skal komme seg tilbake så fort som mulig. Det er fordi man blir påvirket av andre som har født, og som ser bra ut et par uker etterpå, sant. Og så ser man på seg selv etter fire måneder og så har man fortsatt den litt sånn flabby magen …» (18, s. 79).

I studien til Nagl og medarbeidere (23) kom det frem at 42 prosent av kvinner som nylig har født, sammenlikner seg spesielt med nære venner på sosiale medier. Sammenlikninger med kjendiser forekommer i mindre grad i sosiale medier, men hele 93 prosent av kvinnene som rapporterte at de sammenliknet seg med kjendiser, sammenliknet seg oppover. Det vil si at de sammenliknet seg med noen de anså å være bedre enn seg selv (11).

Hyppig bruk av sosiale medier er assosiert med kroppslig misnøye etter fødselen fordi kvinnene sammenlikner seg med et urealistisk, idealiserende innhold (23). 

Deling av innhold på sosiale medier er forbundet med konkurranse om å se mest mulig ut som idealiserte bilder av gravide kvinnekropper (17). Det er sett at jo mer tid de gravide bruker på Facebook, jo mer sammenlikner de sin egen kropp med andres. Dette fører til konkurranse om å se bra ut som gravid (22). Hele 67 prosent av de gravide i studien til Hicks og Brown (22) følte seg presset til å se ut som idealiserte, gravide kvinnekropper i sosiale medier.  

Innflytelse på livsstilen

I studien til Zeeni og medarbeidere (17) viste det seg at bruk av sosiale medier blant gravide kvinner var sterkt forbundet med sunne kostholdsvaner. Derimot kom det frem i studien at alder, kroppsmasseindeks (KMI), paritet, trimester, bruk av kosttilskudd og rask vektoppgang i svangerskapet ikke påvirket utfallet av kostholdsvaner. 

Nagl og medarbeidere (23) fant også en sammenheng mellom sosiale medier og kosthold blant kvinner som nylig har født. Funnene deres skulle likevel vise seg å ha en mer negativ betydning: Kroppslig misnøye som følge av sosial mediebruk ble assosiert med høyere nivåer av spiserestriksjoner og bekymringer knyttet til kosthold hos kvinner etter fødselen. 

På samme måte viste resultatene til Tang og medarbeidere (20) at når kvinner som nylig har født, blir eksponert for kroppsfokuserte bilder i sosiale medier, får de et anstrengt forhold til mat. Videre viste det seg at denne typen eksponering også inspirerte dem til å ville være mer fysisk aktive. Inspirasjonen vedvarte likevel ikke over tid og resulterte ikke i endringer i aktivitetsnivå.

Diskusjon 

Forming av kroppsbildet gjennom sosiale medier

Funnene våre viser at eksponering for kroppsfokuserte skildringer i sosiale medier kan føre til kroppslig misnøye hos gravide og kvinner som nylig har født (17–22). Ifølge objektiveringsteorien blir kvinner redusert til objekter som skal tilfredsstille samfunnets forventninger om hvordan kvinnekroppen skal se ut. Kroppslig misnøye oppstår når kvinnene ikke opplever å nå opp til idealet (12). 

Studien vår viser at en økt bruk av sosiale medier er knyttet til et mer negativt kroppsbilde blant gravide og kvinner som nylig har født (19, 22). Tidligere studier viser at et negativt kroppsbilde blant gravide kvinner og kvinner som nylig har født, kan bidra til depresjon i svangerskapet og barseltiden, kortere ammevarighet og økt bruk av morsmelkerstatning (8, 24). Sett i lys av objektiveringsteorien kan depresjon, skam og angst hos kvinner være en følge av kroppslig objektivering (12). 

I studien vår kom det frem at mindre bruk av sosiale medier var positivt for kroppsbildet til kvinner under og etter svangerskapet. Det er vist at kvinner som sjekker Instagram gjentatte ganger i løpet av en dag, vurderer sitt kroppslige utseende i langt større grad enn kvinner som ikke benytter Instagram (19, 22). Ifølge Cohen og medarbeidere (25) er et liknende mønster observert ved eksponering for utseenderelatert innhold på Facebook. Annen forskning viser at bruk av bildedelingsplattformer er forbundet med kroppslig misnøye (26, 27). 

Funnene våre viser at sosiale medier også kan ha en positiv innvirkning på kvinners kroppsbilde i svangerskapet og i tiden etter fødselen (19, 21). Dette støttes av resultatene til Tiggemann og medarbeidere (28), som viser at eksponering for bilder av fyldigere kropper kan fremme et positivt kroppsbilde blant kvinner. Cohen og medarbeidere (29) fant at unge kvinner som blir eksponert for innhold på sosiale medier som aksepterer ulike størrelser og former av kvinnekroppen, kan få et mer positivt kroppsbilde.

Det fremgår av våre resultater at enkelte kvinner opplever at skildringer i sosiale medier ikke har noen innflytelse på kroppsbildet deres. Det forutsetter at de er bevisst på at bilder i sosiale medier kan være retusjerte, og at ikke alt man ser, er i overensstemmelse med virkeligheten. Det er også vesentlig med støtte fra sine nærmeste (18, 19). Til likhet fant Rodgers og medarbeidere (30) at støtte og oppmuntring fra familie og venner, der det viktige var kroppslig funksjon, hadde en positiv effekt på kvinners kroppsbilde. 

Sosiale medier genererer utseendefokusert sammenlikning

Våre funn antyder at gravide og kvinner som nylig har født, ofte opplever negative følelser når de ser bilder av andre kvinner i sosiale medier som befinner seg i liknende situasjon (18–20, 22, 23). Sosial sammenlikningsteori belyser at sammenlikning kan utløse både positive og negative følelser, avhengig av retningen man sammenlikner seg i (7, 11). Forskning indikerer at sammenlikning med noe man anser som mer ideelt, er knyttet til et mer negativt kroppsbilde (31). 

Videre viser våre resultater at negative følelser som følge av sammenlikning har sitt utspring i et opplevd samfunnspress om å se slank og atletisk ut, både under og etter svangerskapet (18, 19). Dette funnet samsvarer med objektiveringsteorien, der negative følelser knyttet til sammenlikning skyldes urealistiske samfunnsnormer og idealer for kvinners utseende (12).

Funnene våre viser at gravide og kvinner som nylig har født, sammenlikner seg med kvinner i sosiale medier som ikke har gått særlig opp i vekt under svangerskapet, og som har kommet raskt tilbake til et pre-gravid utseende etter fødselen (19). En kvinne i studien til Loftås og Råheim (18) uttrykte et opplevd press om å måtte komme tilbake til et pre-gravid utseende så raskt som mulig etter fødselen. 

Tiggemann og Anderberg (32) oppdaget at det å sammenlikne seg med idealiserte bilder av kvinner i sosiale medier kan bidra til et mer negativt kroppsbilde. Videre fant de at kvinner kan styrke sitt kroppsbilde ved å sammenlikne seg med virkelighetsnære bilder av andre kvinner (32). 

I resultatene våre fremkommer det at gravide kvinner som bruker sosiale medier, opplever at de deltar i en slags konkurranse der kroppen deres skal likne mest mulig på de idealiserte bildene av gravide. Det bidrar til negative følelser (17, 22). Ifølge den sosiale sammenlikningsteorien vil man flytte sitt eget ambisjonsnivå for hva man anser som bra, nærmere andres nivå dersom man opplever det som bedre enn sitt eget (11). 

Endringer i kostholdsvaner som følge av bruk av sosiale medier

Våre funn viser at sosiale medier kan være positivt ved å bidra til sunne spisevaner blant gravide kvinner (17). Motsatt belyser Rodgers og medarbeidere (30) hvordan et sosiokulturelt press om å se slank ut under og etter svangerskapet, eksempelvis formidlet gjennom sosiale medier, kan bidra til et restriktivt kosthold og strikte treningsrutiner i svangerskapet. Det kommer videre frem av våre resultater at sosiale medier kan bidra til at kvinner som nylig har født, får et anstrengt forhold til mat (20, 23). 

Sett i lys av objektiveringsteorien vil det å sammenlikne seg med idealiserte bilder av andre kvinnekropper kunne resultere i kroppslig misnøye, og dermed være en faktor i utviklingen av spiseforstyrrelser (12). Denne teorien underbygges ytterligere av forskning som omhandler kvinner generelt, og indikerer at sosiale medier er assosiert med anstrengte kostholdsvaner og spiseforstyrrelser når man sammenlikner seg oppover (26, 31). 

Implikasjoner for praksis

Jordmødre har en vesentlig rolle i å fremme kvinners helse og velvære, både individuelt og på samfunnsnivå. Det er rimelig å anta at veiledning og rådgivning i svangerskapsomsorgen kan bidra til en bevisstgjøring av påvirkningskraften til sosiale medier samt fremme realistiske forventninger til kvinnekroppen under svangerskapet og etter fødselen. Slik kan jordmødre hjelpe kvinner til å beskytte seg mot uheldige konsekvenser som følge av eksponering for urealistisk innhold på sosiale medier. 

Metodediskusjon

En styrke ved studien er at de systematiske litteratursøkene ble gjennomført i fem ulike databaser. Vi samarbeidet i den tematiske analysen for å styrke studiens interne validitet. Søkemetoden er grundig beskrevet, slik at våre funn er etterprøvbare. 

Sosiale medier er et utbredt fenomen i store deler av verden. Derfor er det rimelig å anta at funnene våre har overføringsverdi til den øvrige kvinnelige populasjonen, noe som styrker studiens eksterne validitet. Studien vår viser at det er forsket lite på sosiale medier, gravide og kvinner som nylig har født. Forskningsområdet er relativt nytt, noe som styrker studiens relevans.

Konklusjon

Våre funn indikerer at det er et komplekst forhold mellom bruk av sosiale medier og kroppsbilde til gravide og kvinner som nylig har født. Sosiale medier kan ha både en positiv og negativ innflytelse, avhengig av innholdet kvinnene eksponeres for, og hvor kritiske de er overfor det de ser i sosiale medier. Bruk av sosiale medier i denne livsfasen medfører sosial sammenlikning, som kan innvirke på kvinnenes kostholdsvaner. 

Vår studie viser et behov for ytterligere forskning på området. Denne studien legger et grunnlag for fremtidig forskning som kan bidra til å forme retningslinjer og tiltak som støtter kvinners helse og velvære i denne fasen av livet. 

Forfatterne oppgir ingen interessekonflikter.

Åpen tilgang CC BY 4.0