Takk til sykepleierne ved Solvang helsehus

Mye er skrevet, og mange mener noe, om de kommunale helsehusene i Oslo. Dette er historien som jeg har erfart, og dermed er det en sannhet.

Min kjære kone ble innlagt på lindrende avdeling på Solvang helsehus i juni måned i år. Jeg var litt skeptisk etter det jeg hadde lest om kommunens sykehjem og helsehus, men det ble motbevist hver eneste dag.

Sykepleier og to leger leste seg opp på papirene fra Akershus universitetssykehus (Ahus), som kona kom fra. Det skapte en trygghet for oss begge. Det var viktig i den situasjonen vi befant oss i, og hun ble sendt videre til lindrende avdeling etter samtalen med legene.

Sykepleierne hadde tid og ga oss omsorg

Min kone fikk et stort rom med stort bad, en liten salong, tv, radio og en svært god seng med «hundre» innstillinger og en spesiell «bevegelig» madrass. Det var også plass til en ekstra seng som jeg tok i bruk den siste tiden min kone levde. 

Det var en egen stue, kjøkken, lekerom og tv-salong for pårørende i tillegg til en stor fin balkong. Som pårørende så var det godt å kunne trekke seg litt tilbake, ta en kopp kaffe å la tårene trille litt alene.

Sykepleierne ved Solvang helsehus gjorde mer enn hva jeg hadde sett for meg. Min kjære fikk en oppfølging, behandling og sykepleie som hun var svært takknemlig for. Dette skjedde på dagtid og på natten når behovet oppsto.

Ja, dette har dere muligens hørt før. Hva var det som virkelig utgjorde en forskjell for oss? Sykepleierne hadde tid. Min kjære følte ikke at sykepleierne måtte løpe videre. De tok den tiden som var nødvendig for en som var døende og som trengte godt stell og gode ord. Noe hun fikk og som hun var svært takknemlig for.

Viktig med de gode historiene

Jeg ble etter hvert kjent med sykepleierne, og de så ganske raskt hvis jeg hadde en dårlig dag. 

Kjære sykepleier NN; Tusen takk for at du tok deg god tid til gode samtaler med meg. Hvis du leser dette, så vet du hvem du er. Du ga meg overskudd som jeg håper og tror at min kjære la merke til, og du ga meg mange gode ord som jeg har tatt med meg videre.

Den siste uken fikk også våre to barn eget rom slik at vi kunne bytte på å være sammen med vår kjære kone og mamma de siste dagene før hun en natt – den 8. juli – sovnet stille inn. De som hadde vakt den natten, tok seg god tid til ha samtale med oss, og de bidro til at det ble en verdig avskjed.

Så hva prøver jeg å si med denne historien?

Nyhetsoppslag om de kommunale helsehusene i Oslo har svært ofte vært negative, og det kan jo noen ganger være viktig for å få en positiv endring. Men det gjelder ikke lindrende avdeling på Solvang helsehus.Takk for at dere var der for oss. 

Mange klemmer fra Birger, en pårørende på rom 439.