fbpx – Presset er høyt. Vi har mange slitne ledere Hopp til hovedinnhold

– Presset er høyt. Vi har mange slitne ledere

Bildet viser en sliten sykepleier
TRENGER STØTTE: – Hvis sykepleielederne som skal styre oss gjennom denne pandemien skal klare å fortsette å lede og være i jobben, må de anerkjennes, skriver innleggsforfatteren. Foto: Mostphotos

– Jeg er virkelig bekymret for den økte arbeidsmengden til allerede pressede sykepleieledere, skriver Lene Røsæg Olsen, og lurer på hvem som følger dem opp og gir dem anerkjennelse for all den jobben de gjør.

Dette er et leserinnlegg. Innholdet gir uttrykk for forfatterens egne synspunkter og holdninger. Innlegg sendes til meninger@sykepleien.no. Les også veiledningen.

Sykepleielederne står nå i en situasjon der arbeidsoppgavene er ekstraordinære sett opp imot en normalsituasjon. Koronapandemien krever at informasjon skal formidles, vaksinering skal planlegges og koordineres, rutiner skal fortløpende oppdateres og kvalitetssikres. Sykepleierne er slitne, men det er sjeldent tema for diskusjon at sykepleielederne, som en del av sin jobb, går mye overtid uten ekstra godtgjøring. Fleksitidsordningen er verdiløs da oppgavene venter til etter endt avspasering. Hvem ivaretar disse ledernes behov for fritid? Og hvordan blir ekstrainnsatsen kompensert?

Utfordrende å drive god ledelse

NSF ønsker sykepleiere i lederstillinger for å kunne ivareta fag, økonomi og personal. Min erfaring er, etter mange tilbakemeldinger fra sykepleieledere på ulike nivåer, at de i mange tilfeller ikke har kapasitet til å ivareta alle tre områdene. I noen organisasjoner fordeles dette ansvaret på flere ledere. Noen har da fagansvar uten at de samtidig har beslutningsmyndighet overfor økonomi eller personal. I andre tilfeller ivaretas hele ansvaret av én sykepleieleder, men kontrollspennet (antall medarbeidere) er for høyt til at det er mulig å drive god ledelse. Det har i mange år vært utfordrende å drive god ledelse på grunn av økende arbeidsmengde, rapporteringskrav, omorganisering og nedskjæringer. Sparetiltak gjennomføres ofte ved å kutte lederstillinger.

Vi vet gjennom forskning at der det er nærledelse, blir arbeidsmiljøet bedre og sykefraværet minsker. Dette fører igjen til at man beholder sykepleierne og flere ønsker å jobbe der. Sykepleiere ønsker å jobbe sammen i et lærende fagmiljø.

Dette vet sykepleielederne. De har jobbet hardt for å være lojale til føringer om effektiv drift. Samtidig skal de ivareta medarbeiderne sine slik at de får en levelig arbeidshverdag, noe som er med på å sikre en forsvarlig tjeneste. Dette er et vedvarende dilemma som er tungt å stå i for en sykepleieleder.

Støtte og forståelse fra dem de er satt til å lede betyr mye, men det er du som har arbeidsgiveransvar som må sørge for at du får beholde din leder i jobb.

 

Lederne har strukket seg enda lenger

Det siste året har disse lederne strukket seg enda lenger. Med samme lønn og arbeidsavtaler, har de fulgt opp føringer om smittehåndtering fra både nasjonalt og lokalt hold. De har laget testrutiner, besøksrutiner, informasjonsrutiner og så videre. Blant annet har informasjonsbehovet vært stort hos både pasienter, pårørende, medarbeidere og innbyggere. Kommunale ledere har måttet svare på alt ifra om det er lov til å ha fest (selv om vi vet at vi ikke kan være mer enn fem på besøk …), om de må teste seg når de hoster litt, om de kan være på jobb når de snufser, om det er nok smittevernutstyr og om de kan besøke sin døende bestemor.

Ledere har vært tilgjengelig døgnet rundt

Journalister og andre har bedt dem om statistikk, de har jevnlige møter med statsforvalter og smittevernleger. Sykehusleder har måtte svare på om de har gode nok rutiner på å ta inn vikarer fra andre land, om de overholder karantenebestemmelser, om de kan reise hjem når hjemmet er i nabolandet og slik kan oppramsingen fortsette og fortsette. Det har vært et år der alt har vært i endring og alle skal ha svar så fort som mulig. Et år der ledere har stilt opp til langt ut over vanlig arbeidstid, vært tilgjengelig døgnet rundt og fritid er noe man kan tenke på et annet år.

Lederrollene er ikke like, men ekstraoppgavene er i stor grad tillagt disse på toppen av de vanlige oppgavene. Presset er høyt. Vi har mange slitne ledere.

Og så kom det et mutert virus inn som gjorde at vi la håpet på vent om en tilnærmet normal sommer …

Få får tilbake innsatsen i fritid eller penger

Som fylkesleder ser jeg dere og jeg lurer på hvem som følger dere opp og gir dere anerkjennelse for all den jobben dere gjør. Få av dere får tilbake innsatsen i fritid, for når skal den tas ut? Enda færre av dere får kompensert den ekstra tiden økonomisk.

Dere må være tilgjengelig for å lede en tjeneste som ytes 24/7. Dere liker jobben når dere har ressurser til å gjennomføre oppgavene og har tid til medarbeidere og ikke minst, at deres ledere forstår de helse- og omsorgsfaglige utfordringene.

Det er kostbart å miste en leder

Hvis sykepleielederne som skal styre oss gjennom denne pandemien skal klare å fortsette å lede og være i jobben, må de anerkjennes. Sykepleiere vet at det ikke er nok med applaus og klapp på skulderen. Lederne må avlastes, de må få ressurser som gjør at de kan gjennomføre arbeidsoppgavene sine, og de må få lønn for ekstraarbeidet.

Støtte og forståelse fra dem de er satt til å lede betyr mye, men det er du som har arbeidsgiveransvar som må sørge for at du får beholde din leder i jobb. Det er kostbart å miste en leder.

– Skrikende behov for flere heltidsstillinger

RØDE TALL: Helseminister Bent Høie vil finne få gledelige tall i NSFs undersøkelse om utlysninger av heltidsjobber i sykepleien. Foto: NTB. NB! Bildet er en montasje.

Helseminister Bent Høie vil ha flere heltidsstillinger innen sykepleien. Det ønsket oppfyller ikke lederne på mange av sykehusene i vest og sørøst, viser nye tall for 2020. – Vi vet at medlemmene vil jobbe mer, sier NSF-lederen.

Både Helse Vest og Helse Sør-Øst har klar nedgang i antallet utlyste stillinger på heltid fra 2019 til 2020.

Helse Vest har hatt en nedgang fra 53 prosent i 2019 til 48 prosent i 2020. Helse Sør-Øst går fra 55 prosent ned til 51 prosent.

Skrikende behov

– Det er et paradoks at utviklingen går i feil retning, samtidig som vi har hatt en pandemiår med skrikende behov for livsnødvendig sykepleierkompetanse. Politikere, arbeidsgivere og NSF mener det er helt nødvendig med flere heltidsstillinger – så kanskje er det på tide at politikere og arbeidsgivere setter virkemidler bak ordene, sier forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen i en kommentar til de nye tallene.

Helse Nord på topp

Helse Nord er best og øker fra 64 til 66 prosent. Midt-Norge har vendt nedgangen fra 55 til 53 prosent, det er tre prosentpoeng under 2018, da de utlyste 56 prosent.

Den totale nedgangen for alle utlyste stillinger i Norge er på en prosent, fra 57 til 56. Samtidig er det en økning i antallet uspesifiserte stillinger fra en til tre prosent.

Avviksforklarer deltidsstillinger

– Vi vet at våre medlemmer ønsker å jobbe i større stillinger og heltid. Og det første som må skje for å få flere heltidsansatte, er selvsagt å lyse ut hele stillinger og kan hende avviksforklare deltidsstillinger. Virkemidler kan også være finansielle belønningssystemer til kommuner med høy heltidsandel, sier Larsen.

– Regjeringen vil ha en heltidskultur i helse- og omsorgstjenesten. Faste, hele stillinger er viktig for å beholde og rekruttere kompetente medarbeidere. 

Helseminister Bent Høie (H) til Sykepleien i 2019.

Stavanger skuffer

I helseminister Bent Høies hjemby Stavanger er det en klar nedgang i antallet utlyste heltidsstillinger for fjerde året i rad. Helse Stavanger har gått fra 51 prosent i 2017 til 42 prosent heltidsstillinger i 2020.

ØNSKER MER HELTID: Lill Sverresdatter Larsen, NSF-leder. Foto: Marit Fonn.

Skap en heltidskultur

– Samtidig som noen sykehus går i feil retning ifølge våre målinger, er det andre som viser til en framgang i andelen utlyste heltidsstillinger. Så her må sykehus og kommuner lære av hverandre og se hvordan de kan skape en heltidskultur hos seg. Det vil alle tjene på, sier Larsen.

Politikken er tydelig

Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Anne Grethe Erlandsen sier at de ikke mottar rapportering på utlyste stillinger når Sykepleien legger frem resultatene av undersøkelsen til NSF.

MER HELTID: Statssekretær Anne Grethe Erlandsen (H) og helse- og omsorgsminister Bent Høie (H), her på sykehuset på Gjøvik i 2020. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

– Politikken på området er imidlertid klar, slik det også tydelig fremgår av helseministerens styringskrav overfor helseregionene. De er bedt om å jobbe videre med å utvikle heltidskultur i sykehusene, og det har over tid vært en positiv utvikling på området, sier Erlandsen.

Ønsker å jobbe deltid

– At mange stillinger utlyses som deltidsstillinger, har primært sammenheng med sykehusenes døgnkontinuerlige drift – uka og året igjennom. Lov- og avtaleverk setter rammene for vakt- og turnusplaner, og særlig det å få tilstrekkelig kvalifisert arbeidskraft i helgene kan skape behov for deltidsstillinger. Vi er kjent med at det er tilsvarende utfordringer også i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Det er også en kjensgjerning at en del helsepersonell, av ulike grunner, ønsker å jobbe deltid, sier statssekretær Anne Grethe Erlandsen til Sykepleien.

Ille i Telemark

I Helse Sør-Øst er det Telemark, Innlandet, Lovisenberg og Vestfold som utmerker seg med rundt en tredjedel eller lavere andel utlyste heltidsstillinger.

Les mer om Sykehuset Telemark her: – Altfor ofte blir det lyst ut små helgestillinger

Lovisenberg har den største negative utviklingen med 33 prosentpoengs nedgang fra 2019 til 2020. Diakonhjemmet har falt med 20 prosentpoeng, fra 77 til 57 prosent, viser tallene Sykepleien har gått igjennom.

Sørlandet best

En positiv utvikling finner vi i Helse Sør-Øst, på Sørlandet sykehus, som har en formidabel økning på 19 prosentpoeng fra 2019 til 2020. Vestre Viken og Sunnaas har også en positiv utvikling.

 

Oslo kommune utlyste 73 prosent heltidsstillinger i 2020, det er en nedgang fra året før på tre prosentpoeng. Bergen kommune økte fra 63 til 69 prosent. Tall for tidligere år finnes ikke for Trondheim, men de utlyste 79 prosent heltidsstillinger i 2020.

Alle tall og grafer er basert på statistikk levert av selskapet Retriever til Norsk Sykepleierforbund for årene 2017 til 2020.

Antall utlyste stillinger i 2020

Det ble registrert 18 959 utlyste stillinger i 2020. 56 prosent var heltidsjobber, 41 prosent var deltidsjobber. Tilsvarende tall, totalt 20 380 utlyste stillinger, for 2019 var 57 og 42 prosent. Slik var fordelingen i helseforetakene i 2020.

Helse Vest: Heltid 669 (49 %) og deltid 659 (48 %).

Helse Midt-Norge: Heltid 478 (53 %) og deltid 421 (47 %).

Helse Nord: Heltid 758 (66 %) og deltid 347 (30 %).

Helse Sør-Øst: Heltid 2019 (51 %) og deltid 1817 (46 %).

Det er nær lik utvikling i helseforetakene og kommunene.

Hele Norge i 2019, heltid/deltid, alle yrker:

Begge kjønn: 75/15 %.

Kvinner: 63/37 %

Menn: 85/15 %

Kilde: NSF/Retriever/SSB

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.