fbpx Lill Sverresdatter Larsen: – Heltid og bemanningsnorm nå! Hopp til hovedinnhold

– Heltid og bemannings­norm nå!

Sykepleier og pasient på sykehjem
UTBREDT BRUK AV DELTID: – Kun 24 prosent av dem som jobber turnus innen helse- og omsorgssektoren har hel stilling, ifølge KS arbeidsgivermonitor i 2019, skriver Lill Sverresdatter Larsen. Foto: Mostphotos

– Sykepleiermangelen, i kombinasjon med svært utbredt bruk av deltid, er i ferd med å bli en stor kvalitetsutfordring i flere kommuner, skriver forbundslederen i NSF.

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning.

Virkeligheten i de kommunale helsetjenestene er tøff. Kombinasjonen av stor mangel på sykepleiere og helsefagarbeidere, kommunal fattigdom, flere og mer komplekse arbeidsoppgaver som skal løses, demografisk utvikling og stadig sykere pasienter utfordrer oss.

Sykepleiere er vanskeligst å rekruttere

Arbeidsoppgavene i kommunehelsetjenesten er i kjernen av vår profesjon. Nært på, der folk bor og lever livene sine, er sykepleiere så heldige at vi får bidra til at mange mennesker kan håndtere sykdom, psykiske og fysiske utfordringer, akutte kriser, forebygge for å unngå tap av helse og vi får være med på å gi en trygg og verdig utgang av livet.

Likevel er det for mange ikke attraktivt nok å jobbe her.

I årevis har KS i sin kommunale arbeidsgivermonitor meldt at sykepleiere er den yrkesgruppen som er vanskeligst å rekruttere. Det er ingenting som tyder på at dette blir enklere med det første.

En stor kvalitetsutfordring i flere kommuner

Kun en av ti sykepleierstudenter sier de ser for seg kommunale helse og omsorgstjenester som sin fremtidige arbeidsplass. Kan noe av grunnen være at muligheten til å få full, fast stilling i kommunene er liten? Kun 24 prosent av dem som jobber turnus innen helse- og omsorgssektoren har hel stilling, ifølge KS arbeidsgivermonitor i 2019. Sykepleiermangelen, i kombinasjon med svært utbredt bruk av deltid, er i ferd med å bli en stor kvalitetsutfordring i flere kommuner.

Flere oppgaver, men ikke flere ressurser

Snart 10 år inn i samhandlingsreformen har kommunene fått betydelig flere oppgaver, men uten at ressursene har fulgt med. Mange steder har ikke bemanningen endret seg på over 20 år, til tross for at pasientene og oppgavene har endret seg dramatisk. Tiden da man bodde årevis på sykehjem er definitivt forbi.

Mens sykehjemspasienten kom gående inn med kofferten i hånda for 20 år siden, er hun nå blant våre aller sykeste eldre. De er multisyke med i gjennomsnitt 6,5 diagnoser, over 80 prosent har kognitiv svikt og andelen av oss som dør på sykehjem har økt fra 27 til 48 prosent. Sykehjemspasienten dør før det har gått to år, median botid på sykehjem var i 2016 ett år og fire måneder.

Å peke på utfordringer er ikke vanskelig. Å peke på løsningen er viktigere!

Bemanningsnorm og hele stillinger

La meg peke på to løsninger: bemanningsnorm og hele stillinger.

Bemanningsnorm er en type normering som sier noe om hvor mange som må være på jobb, og hva slags kompetanse de som er på jobb må ha for å løse oppgavene.

Innvendingen vi møtes med er at det er for komplisert. Behovene varierer mellom ulike sykehjemsavdelinger eller ut fra hvordan pasientgrunnlaget er i hjemmetjenesten. Grad av kompleksitet i sykdomsbilde, kognitiv svikt og pleiebehov er noen av faktorene som spiller inn. På et og samme tjenestested kan behovene også variere over tid.

Ja, det er komplisert. Men det er ikke umulig! Vi kan ikke la være å gjøre det fordi noe er vanskelig.

Naturlig at bemanningsnormen er fleksibel

Det gjøres allerede kartlegging av bistandsbehovene til alle som mottar kommunale helsetjenester, i det minste gjennom det lovbestemte IPLOS-registeret. Noe av begrunnelsen for at helsemyndighetene utviklet dette registeret var at det skulle gi god kunnskap om bistandsbehovet og dermed gi mulighet for å tilrettelegge tjenestene slik at de i større grad kan imøtekomme tjenestemottakernes behov. Denne kunnskapen bør aktivt brukes til å justere bemanningen, både med tanke på antall ansatte og hvilken kompetanse som behøves. Bemanningsnorm behøver ikke å være statisk, det er naturlig at den er fleksibel.

Rettesnoren må være føringene i lovverket og forutsetningene for faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp. Både pasienter, pårørende og ansatte fortjener forsvarlige rammer.

Det aller viktigste argumentet for heltid er likevel kvaliteten på de helse- og omsorgstjenestene som tilbys våre innbyggere.

 

Deltid er fortsatt svært utbredt

Bemanning henger også tett sammen med hvordan vi organiserer arbeidet. Deltid er fortsatt svært utbredt i helsetjenesten.

Det er ikke uvanlig å ha dobbelt så mange ansatte som det man har årsverk, i tillegg til en rekke vikarer for hånden ved behov. En lav bemanning i kombinasjon med utstrakt bruk av deltid er en fare for pasientsikkerheten. Pandemien vi står midt oppi viser med det største alvor hvorfor en stabil og kompetent arbeidsstokk er avgjørende.

Det vil være av avgjørende betydning for kommunene å klare å rekruttere en større andel av nyutdannede sykepleiere enn det de gjøre i dag. Det er ikke mange som tar en bachelorutdannelse med mål om å få seg en deltidsjobb. Likevel er det i 2019 bare 21 prosent av kommunene som tilbyr full, fast stilling til nyutdannede som et tiltak for å øke andelen heltidsansatte.

Det går på helsa løs å jobbe 100 prosent

Vi møter ofte med argumenter om at deltidsarbeid er frivillig. At det egentlig er et ønske fra en stor andel arbeidstakere, og dermed må bli sett på som et gode, ikke en ulempe. Dette er en myte. Svært mange av dem som jobber såkalt «frivillig» deltid gjør dette fordi forholdene på arbeidsplassen er for krevende. Det går rett og slett på helsa løs å skulle jobbe 100 prosent. Dermed er det mange som «privatiserer» trygd.

I stedet for å be om uføretrygd eller sykemelding så velger de å redusere stillingen sin, med lavere inntekt og tap av pensjon som følge. En endret organisering av arbeidet, bedre tilrettelegging og et bedre arbeidsmiljø vil gjøre at flere av dem som har valgt å jobbe deltid vil ønske å øke sin stilling. Vi kan ikke fortsette å ha så krevende arbeidsforhold at helsepersonell ikke makter å jobbe full stilling på grunn av slitasje og belastning. Det er fint å være sykepleier, men det er en jobb. Vi jobber for å leve, ikke motsatt.

Ressursene kan brukes på den mest hensiktsmessige måten

Det aller viktigste argumentet for heltid er likevel kvaliteten på de helse- og omsorgstjenestene som tilbys våre innbyggere. En høy andel av fulltidsansatte betyr økt kontinuitet og økt samlet kompetanse. Pasientene vil oppleve å få færre ansikter å forholde seg til, ha fagpersoner som er godt kjent med dem og som kan klare å fange opp små endringer i helsetilstanden deres, rett og slett fordi de mer jevnlig har ansvaret for dem.

Det er vanskelig for deltidsansatte å igangsette eller delta aktivt inn i fagutviklingsprosjekter, eller få med seg det som tilbys av intern undervisning. Flere heltidsansatte vil muliggjøre større grad av forsknings- og utviklingsarbeid i kommunene, noe som er nødvendig i en tjeneste i stadig omorganisering og fornying. På den måten kan vi kvalitetssikre faglig utvikling av tjenestene, slik at ressursene brukes på den mest hensiktsmessige måten for våre pasienter. Det er det god samfunnsøkonomi i.

Avgjørende at vi tar tak i de åpenbare utfordringene

Når velgerne blir spurt hva som er den viktigste saken etter deres mening, er det mange som svarer eldreomsorg og helse. Det burde politikerne ta på alvor. For at vi også i fremtiden skal gode offentlige helsetjenester, som er tilgjengelig for alle er det helt avgjørende at vi tar tak i de åpenbare utfordringene som ligger foran oss. Et skikkelig krafttak for heltid og en bemanning med utgangspunkt i pasientens behov er et godt sted å begynne!

Sykehjem og hjemmesykepleie: – Underbemanningen blir stadig mer alvorlig

Heidi Gautun, forsker, NOVA
VANSKELIGE VALG: – Tidspress fører til at sykepleiere må gjøre stadig tøffere prioriteringer: Hvem skal jeg hjelpe først, hvor mye tid skal jeg bruke på den enkelte? sier forsker Heidi Gautun. Hun har skrevet rapport om hva som er konsekvenser av sykepleiermangelen. Foto: Marit Fonn

– Arbeidsbelastninger er helt klart hovedgrunnen til at mange sykepleiere ønsker å slutte å jobbe i sykehjem og hjemmesykepleie, sier forsker Heidi Gautun.

Sykepleiere på sykehjem og i hjemmesykepleie er mangelvare.

– Disse tjenestene er veldig presset nå. Hvis det fører til at sykepleiere rømmer derfra, har vi skikkelig problemer, konstaterer samfunnsforsker Heidi Gautun.

På oppdrag fra Sykepleierforbundet har hun skrevet rapporten «En utvikling som må snus». Den handler om bemanning og kompetanse i sykehjem og i hjemmesykepleien.

– Det er kjempeviktig å gjøre det vi kan for at sykepleierne vil jobbe i disse tjenestene. Det er uklokt ikke å gjøre noe med det nå, sier Gautun.

Heidi Gautun er forsker ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved Oslomet-storbyuniversitetet.

– Går ut over samarbeidet med sykehusene

– Hvilke konsekvenser får sykepleiermangelen?

– Manglende bemanning og kompetanse går ut over kvaliteten på tjenestene, sier Heidi Gautun.

– Dette har blitt påpekt lenge. Hva nytt viser rapporten din?

– At utviklingen med underbemanning blir stadig mer alvorlig. Og at sykepleiermangelen også går ut over samarbeidet med sykehusene om eldre pasienter som skrives ut fra sykehus, sier hun.

– Det går også ut over kvaliteten på tjenestene som eldre mottar etter at de har vært innlagt på sykehus.

En stor mangel på personell generelt, og sykepleiere spesielt, fører til store arbeidsbelastninger for sykepleierne.

– Helt klart. Arbeidsbelastninger er hovedgrunnen til at mange sykepleiere ønsker å slutte å jobbe i disse tjenestene, sier Gautun.

Om rapporten:
  • I Nova-rapporten «En utvikling som må snus» har Heidi Gautun sammenfattet forskning og statistikk om bemanning og kompetanse i sykehjem og hjemmesykepleien.
  • Dette er gjort på oppdrag fra Norsk Sykepleierforbund (NSF).
  • I rapporten ser Gautun på konsekvenser av sykepleiermangel.
  • Rapporten belyser også ulike strategier for å rekruttere, mobilisere og beholde sykepleiere.

Les hele rapporten her.

4500 ubesatte sykepleierstillinger

I rapporten refererer Gautun til undersøkelser, statistikk og kartlegginger.

Nye tall viser at ubesatte sykepleierstillinger i helse- og sosialtjenestene har økt i omfang: I 2014 var det 1850 ubesatte stillinger. I 2019 var det 4500.

– I tillegg økte antallet ubesatte spesialsykepleierstillinger fra 200 til 1100, sier forskeren.

Rapporten dokumenterer også dette:

  • Sykefraværet for sykepleiere i sykehjem og hjemmesykepleien var 12 prosent i 2019.
  • 1 av 5 planlagte sykepleiervakter i disse tjenestene manglet sykepleiere.
  • Antallet ubesatte helsefagarbeiderstillinger øker også.
  • Stadig flere ufaglærte jobber i tjenestene.
  • Sykehjem og hjemmesykepleien har store problemer med å rekruttere nyutdannede sykepleiere.
  • Halvparten av sykepleiere i sykehjem og hjemmesykepleien ønsker å slutte å jobbe i disse tjenestene.

Eldre blir sykere enn de hadde trengt å bli

– Undersøkelser blant sykepleiere viser at underbemanning går ut over kvaliteten på grunnleggende sykepleie, behandling og forebygging og aktivisering, sier Gautun.

Sykepleierne forteller også at sykdomstilstander til eldre pasienter utvikler seg til å bli mer alvorlige enn de ville gjort om sykepleierne hadde hatt tid til å ha tilsyn med dem.

Spørreundersøkelser blant pårørende og brukere bekrefter dette bildet:

– Funnene viser at underbemanning går ut over tilfredsheten med tjenestene, og at det fører til forekomst av infeksjon, trykksår og vekttap. Det kommer også frem at det er utilstrekkelig ivaretakelse av psykiske problemer, forteller Gautun.

Behov for mer kompetanse, men flere ufaglærte

Etter samhandlingsreformen har sykehusoppgaver blitt overført til kommunene.

– Sykehjem og hjemmesykepleien har måttet ta imot et sterkt økende antall alvorlig syke pasienter som skrives ut fra sykehus. Tilbudet av sykepleiere, spesialsykepleiere og kompetanseheving i tjenestene har ikke holdt tritt med de økte behovene, påker Gautun.

– Stadig flere ufaglærte jobber på sykehjem og i hjemmesykepleien, samtidig som behovet for personell med høyere kompetanse er økende. Denne utviklingen får stor betydning både for hvordan eldre pasienter følges opp, og for arbeidsbelastningen til de ansatte.

Må prioritere tøffere: Hvem skal jeg hjelpe først?

– Det er en sterk sammenheng mellom for få sykepleiere på jobb og deres opplevelse av stor psykisk og fysisk arbeidsbelastning. Mange forlater arbeidslivet flere år før de når pensjonsalder, sier Gautun.

Gjennomsnittlig avgangsalder for sykepleiere er 57 år.

En annen belastning handler om at sykepleierne må ta vanskelige valg når tiden ikke strekker til. Hvem og hva skal de velge bort?

– Tidspress fører til at sykepleiere må gjøre stadig tøffere prioriteringer: Hvem skal jeg hjelpe først, hvor mye tid skal jeg bruke på den enkelte? Hvilket innhold skal omsorgen og behandlingen ha? De syns det er belastende å ta denne typen valg, uten at det er klart hvilke føringer som gjelder.

– Vanskelige valg dyttes ned på den enkelte ansatte

– Hvorfor er det uklart for dem hva som gjelder?

– Ansvaret for å ta vanskelige prioriteringsvalg er i for stor grad dyttet ned på den enkelte tjenesteutøver. For å redusere belastninger bør man løfte prioriteringsvalg opp på politisk nivå. Hva kan man forvente av tjenestene? Det er et gap mellom tilbud og etterspørsel av tjenester. Hvem skal få? Det er et politisk spørsmål, mener Gautun.

Hun legger til:

– De ansatte må også bli gjort kjent med hvilke kriterier som gjelder og veiledet i hvordan disse skal anvendes.

– Hvilke pasienter lider mest?

– Eldre ser ut til å være mest skadelidende når ressursene er knappe.

– Flere må på jobb

– Hvilke strategier anbefaler du for å hanke inn og beholde sykepleierne i denne sektoren?

– Det handler mest om ressurser, sier Gautun.

Hennes første råd er å øke både sykepleierbemanningen og bemanningen med andre personellgrupper:

– Flere må på jobb, slik at arbeidsbelastninger blir redusert og kvaliteten på tjenestene blir bedre. Sykepleierne må få rom til å bruke sin kompetanse, og det må gis tid til kompetanseheving, sier hun.

Alt dette har betydning for om sykepleiere vil jobbe i disse tjenestene, ifølge undersøkelser.

Les ogsåBemannings­norm ingen rettesnor

– Høyere lønn kan gjøre det lettere å rekruttere og beholde sykepleiere. Undersøkelser blant nyutdannede sykepleiere og sykepleiere som jobber i sykehjem og hjemmesykepleien, tyder på det.

– En rekke satsinger har hatt liten eller ingen effekt

– Uten mer penger og ansatte, ingen bedring?

– En rekke satsinger og tiltak har blitt gjort, men disse har hatt ingen eller liten effekt. Det er vanskelig å se for seg at det er mulig å gjøre noe med dette om ikke tjenestene tilføres mer ressurser og bemanningen økes, sier Gautun.

– Folk blir utslitte før de er 60, og arbeidsbelastningene er så store at ikke orker å jobbe heltid.

Forskeren konkluderer:

– Skal man klare å få ned sykefraværet og få flere sykepleiere til å arbeide heltid, må arbeidsbelastningen reduseres. Kun om lag halvparten av sykepleierne i sykehjem og hjemmesykepleien jobber heltid i dag, sier Heidi Gautun.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.