fbpx – Vær bevisst det såkalte sykepleiekallet Hopp til hovedinnhold

– Vær bevisst det såkalte sykepleiekallet

ADVARSEL: Sykepleierlønnen er en hån mot yrkesgruppen, og du får kanskje ikke full stilling heller, skriver innspillsforfatteren som oppfordrer unge menn og kvinner til å tenke seg nøye om før de velger å bli sykepleiere.  

I et kvart århundre har jeg ventet på at det skal bli sykepleiernes tur til å få et realt lønnsløft, og i år – igjen – hadde jeg trua. Sykepleierforbundet sa de jobbet for gode lønnsbetingelser, og vi fikk en ny forbundsleder. Men så kom pandemien, skriver Katrin Vernang.

Å ha en sikker jobb er kjekt, men av økonomiske grunner anbefaler jeg ingen å velge mitt yrke. Vær derfor obs du – unge dame eller mann – som vurderer å bli sykepleier: Nylig ble pensjonsreglene endret og det er viktigere enn noen gang å spare til egen pensjon. For dette yrket gir deg en elendig pensjon. Ikke bare er lønnen dårlig. Du får kanskje ikke full stilling heller. Men det er en trygg jobb.

Lønnsmessig på stedet hvil

Visste du at etter ti år i sykepleieryrket har du nådd maks lønn? I kommunene har de 16 års ansiennitet som et eget lønnstrinn. Jeg har jobbet ved samme avdeling på sykehus i 24 år. Likevel er det ikke forskjell på min lønn og lønnen til dem med ti års ansiennitet. Hvordan bidrar dette til at de som sitter med mest erfaring og, forhåpentligvis, kompetanse skal bli værende i sine stillinger? Og likevel klager man på at så mange slutter etter ti år i yrket?

År etter år forblir sykepleieryrket et lavlønnsyrke.

Denne våren har oljepenger blitt utbetalt til næringslivet og mange trengende grupper. Det er vel og bra og viktig for landet. Likevel er det merkelig at så mye penger plutselig gis forskjellige yrkesgrupper, bare ikke vår. Det er også merkelig at den yrkesgruppen dere tar for gitt – og som dere forutsetter står klare når det passer dere – ikke én gang har fått et realt og velfortjent lønnsløft. År etter år forblir sykepleieryrket et lavlønnsyrke.

Jeg er lei av de fine talene

Det hadde vært på sin plass med et godt lønnsoppgjør dette året, og jeg har inntrykk av at de fleste i landet vårt er enig med meg.

Tror dere virkelig at det holder å skryte, klappe og holde vakre taler for sykepleierne? Det har faktisk virket motsatt på meg. Jeg har blitt kvalm. Trolig fordi jeg over så mange år har følt at sykepleiernes arbeid ikke har blitt nok satt pris på. Og nå som NHO-sjefen forsøker å sette kjepper i hjulene for sykepleierne, topper det seg.

Hva gjør NSF for oss?

Sykepleiere har i alle år jobbet hver dag, hver kveld og hver eneste natt i kommuner og på sykehus over hele landet. Det er ikke bare  vi gjør en viktig og nødvendig jobb for landets befolkning. For all del, takk for at dere klapper for oss, men vet dere nok om sykepleiernes arbeidsforhold? Vi blir omtalt som hvitkledde engler med et kall, men vi utfører faktisk et reelt stykke arbeid. Vi har egne liv. Vi har familier og hjem. Og vi har mange regninger som skal betales.

Det virker til at alle tar det som en selvfølge at sykepleierne skal stå i fronten mot viruset.

Det virker til at alle tar det som en selvfølge at sykepleierne skal stå i fronten mot viruset, men visste dere at denne yrkesgruppen dere er så avhengig av ikke får risikotillegg? Vi står tett på pasientene. Koronaviruset er ubestemmelig og kan plutselig gjøre innhogg på avdelingene og oss som står i front.

Arbeidere som fjerner søpla vår får smusstillegg, men ikke vi som til daglig må sørge for å holde pasientene rene. Det har irritert meg siden jeg begynte å jobbe som sykepleier.

Lange vakter uten helgetillegg

Jeg vet jeg har en sikker jobb, og det føles givende å kjenne at kunnskap og erfaring gjør meg sterk i faget etter mange år. Men dog … #den følelsen … når du akkurat har kommet på jobb denne søndagskvelden, kanskje er det nattevakt nummer fire, og det har tippet midnatt mot mandag. Vakta er enda ung, men du vet at du nå jobber 7 timer og 45 minutter uten helgetillegg. Tillegget, som gis fordi det er helg, varer kun frem til midnatt. Vakta slutter mellom 07.00 og 08.00 mandag morgen. Det er uforståelig og respektløst. Hva tenker Norsk Sykepleierforbund om dette?

Dessuten bærer det jo rett hjem i seng. I prinsippet er du ikke ferdig med vakten før du har hentet inn igjen den etterlengtede 6–8-timers søvnen etter den ti timers lange nattevakten. Og da er klokken rundt 15.00, og det er mandag ettermiddag.

Synes dere det er greit?

Likevel er det kanskje ikke så mye å være lei seg for i og med at helgetillegget ikke er på mer enn en femtilapp … Visste dere det – der ute – at det er sånn? Er det greit at en sykepleier med videreutdanning (intensivsykepleier) får 53 kroner i tillegg til lønna per time i helgene?

Det snakkes om streik. Og ja takk, jeg vil gjerne streike for høyere lønn. Men det har aldri gått før, så hvorfor nå? Det blir enten lockout eller tvungen lønnsnemnd. Men hvorfor må vi kjempe? Kan ikke de ansvarlige lønne yrkesgruppen slik vi fortjener det? Og uten at vi må be på våre knær? Og streik er uansett ikke positivt for de pasientene vi ønsker å behandle og som er avhengig av oss nå. 

Hvorfor gjøres det ikke forskjell på kvelds- og nattillegg?

Og hvorfor gjøres det ikke forskjell på kvelds- og nattillegg? Forskning har i mange år vist at det utgjør en helsemessig risiko å jobbe natt. Sykepleiere risikerer å bli syke av det svært viktige og nødvendige arbeidet de gjør. Likevel får de ikke et respektabelt tillegg for å jobbe på nettene.

Et latterlig tillegg

Det klappes likevel fortsatt. Latterlig nok får vi bare 70 kroner ekstra for hver lange time gjennom natten når kroppen kjennes syk, kald, skjelven og hjernen må være like mye på plass som på dagtid. Likevel skal vi kunne gjøre utregninger på de minste små doser på alt fra paracet til morfin og fortynninger som skal gis til små pasienter som kan veie under en kilo.

Sykepleieren bør ikke skjelve veldig på hendene når hun stikker i venen i den prematures hode i femtiden en mørk morgen med smale, trette øyne. Eller når callingen går og du løper for å være i teamet som skal redde en pasient når kroppen stritter imot fordi naturen vil den skal sove den sunne søvnen.

Ærlig talt! Sytti kroner timen …

Det har vært et problem lenge

Trodde du det var alt? Nei da. Når situasjonen er på det tøffeste – når natta har vært lang, men det fortsatt føles veldig lenge til dagvaktene kommer – da gis det heller ikke nattillegg de siste 1–2 timene. 

Vi har håpet at kompetansen snart skal gi rettferdig inntekt og ikke bare flåsete ord.  

Dette er tanker som har vært der lenge før covid-19. Det ble bare enda mer usmakelig med all klappingen og de fine ord fra den ene og den andre om at «sykepleiere er så flinke» og «vi stoler på sykepleierne». Vi har vært på jobb i mange år før denne våren, og vi har håpet at kompetansen snart skal gi rettferdig inntekt og ikke bare flåsete ord.

Jeg er en flau sykepleier

Jeg er ikke lenger en stolt sykepleier. Jeg er en flau sykepleier. Lønnen er en hån mot yrkesgruppen. Nå ønsker jeg å advare andre slik jeg skulle ønske at jeg ble i 1993. Egentlig har jeg vel gitt opp trua, men la oss se …

For dette årets lønnsoppgjør ber jeg for landets kollegaer, nåværende og kommende, samt meg selv om:

1: Risiko- og smusstillegg

2: Helgetillegg frem til vaktas slutt

3: Nattillegg frem til vaktas slutt

4: Differensiert tillegg for henholdsvis kveldsvakt (cirka klokken 15–22) og nattevakt (cirka 22–08.00), hvorav dette utregnes i prosent av ansiennitet.

5: Mulighet for fulle stillinger som resten av befolkningen.

Det mangler 6000 sykepleiere, og sykepleiermangelen er helt i startfasen. Dette er kjent, men bedre vilkår må på plass nå. Vi gjør en livsviktig jobb, men for å unngå avhopping må det et lønnshopp til.

Les også:

Forsker: Tror årets lønnsoppgjør kan bli en nedtur for sykepleiere

Beredskapssykepleier Madelen Foss Smedholen på et aktuelt isolat ved Ullevål Universitetsykehus.
LITE Å HENTE: Årets forsinkede lønnsforhandlinger starter opp 3. august, og flere aktører heller kaldt vann i blodet på optimistiske sykepleiere. Illustrasjonsbildet viser beredskapssykepleier Madelen Foss Smedholen ved Ullevål Universitetssykehus. Foto: NTB Scanpix, Hallgeir Vågenes

Det er mye spenning knyttet til hvordan koronakrisen vil påvirke årets lønnsoppgjør, ikke minst for sykepleiere. Mandag 3. august braket omsider forhandlingene løs igjen.

Koronakrisen har synliggjort sykepleieres innsats og samfunnsmessige betydning denne våren, og flere har tatt til orde for at dette bør få konsekvenser i årets lønnsoppgjør.

Forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund (NSF), Lill Sverresdatter Larsen, har understreket at et nulloppgjør for sykepleiere ikke vil være aktuelt denne gangen.

– Vi forventer et tariffoppgjør som gjenspeiler den kritiske samfunnsfunksjonen og det ansvaret og den kompetansen som sykepleiere har, uttalte hun for eksempel til NRK allerede i mai.

Les også: Unio moderer lønns­kravene – «for tidlig», sier NSF

Les også: Norsk Industri-general avviser sykepleiernes lønnskrav

15. juli skrev forbundsstyremedlem i NSF, Torbjørn Solberg, et innlegg på Sykepleien.no der han tok til orde for at lønnsoppgjøret «bør sette ordentlig pris på dem som har gjort helsevesenet til vårt felles kunnskapsfort».

I mai kommenterte omdømmeekspert Trond Blindheim overfor Sykepleien at all oppmerksomheten og innsatsen «bør gi sykepleiere en solid flying start på neste runde med lønnsforhandlinger».

Høstens vakreste eventyr?

Lønnsforhandlingene mellom partene i arbeidslivet kalles gjerne «vårens vakreste eventyr», men i år blir altså «eventyret» lagt til sensommer og høst.

Etter noen måneders utsettelse er det nå omsider klart for start.

I første omgang er det de såkalte frontfagene det skal forhandles om, med Norsk Industri, Fellesforbundet og Parat som parter. Resultatet de kommer frem til, setter standarden for andre oppgjør utover høsten (se en faktaboks med viktige datoer).

I år har vi ingenting å gi

Stein Lier-Hansen, leder i Norsk Industri

Aktørene i disse forhandlingene heller fra starten av iskaldt vann i blodet til dem som måtte ha høye forventninger.

– I år har vi ingenting å gi. Egentlig skulle vi heller ha redusert lønningene Norge for å opparbeide en bedre kompetansekraft.

Det uttalte leder av arbeidsgiverorganisasjonen Norsk Industri, Stein Lier-Hansen, til NRK 3. august.

Samtidig lovet leder i Fellesforbundet, Jørn Eggum, at de på sin side skulle vise moderasjon.

Satsing på sykepleiere

I slutten av juli sa leder av Fagforbundet, Mette Nord, at sykepleiere ikke fortjener mer enn andre i årets oppgjør, tross deres innsats under koronakrisen.

– Det er laget og ikke enkeltpersoner eller enkeltgrupper som gjør at vi lykkes – i helsevesenet som i samfunnet. Det forventer jeg at lønnsoppgjøret vil gjenspeile, sa Nord til nettavisen Børsen.

Også ovennevnte leder av Norsk Industri, Stein Lier-Hansen har avvist at sykepleiere kan vente seg et spesielt lønnshopp i årets forhandlinger.

– Jeg er enig i at sykepleierne har jobbet hardt og gjort en kjempejobb, men det regner jeg med at de har fått overtidsbetalt for. Det at du har jobbet hardt ett år, betyr jo ikke at du skal ha en spesiell lønnsutvikling for all fremtid, kommenterte han overfor Sykepleien i juni.

Jeg tror årets lønnsoppgjør blir en nedtur for sykepleiere

Kristine Nergaard, forsker i Fafo

Lill Sverresdatter Larsen mente da at Lier-Hansen hadde misforstått hennes budskap, og understreket at det ikke er den ekstraordinære innsatsen under en krise som skal belønnes:

– Mangelen på kvalifisert personale gjør hele samfunnet mer sårbart i en slik situasjon, og en satsing på sykepleierne ville gjort oss i stand til å møte en slik situasjon bedre neste gang.

Forventer nedtur

Forsker i Fafo og ekspert på lønnsoppgjør, Kristine Nergaard, ser for seg et svært moderat forhandlingsresultat i år, også for sykepleiere.

– Jeg tror årets lønnsoppgjør blir en nedtur for sykepleiere, sier hun til Sykepleien.

Fafo-forskeren påpeker at det er svært lite penger å fordele i årets sentrale oppgjør, ikke minst i kommunesektoren. Nergaard mener derimot vi kan komme til å se mer lokale variasjoner i hva som tilbys sykepleiere rundt om i kommunene, og også at sykehus som sliter med rekrutteringen, kan satse på lokale tillegg.

– Koronakrisen har jo vist betydningen av hele sykepleierstillinger og ikke altfor mange vikarer ut og inn, sier Nergaard.

Hun har registrert at NSF-leder Larsen ikke argumenterer for «koronalønn» – at sykepleiere skal belønnes for sin ekstra kriseinnsats – men med at krisen har vist hvor viktig yrkesgruppen er for samfunnet som sådan.

– Slike argumenter kan muligens få betydning på sikt, men ikke i år, mener Nergaard.

– Med krise både her og der, er ikke dette året for å bryte frontfagsrammen.

Frontfagsrammen er et anslag for hele årslønnsveksten i den konkurranseutsatte industrisektoren – de såkalte frontfagene – uttrykt i prosent av fjorårets lønnsnivå.

– Om sykepleiere skal få mer i år, er det andre som må få mindre, og det er få som står i den køen og sier at det er greit for dem, sier Nergaard.

Dette skjer fremover

Årets lønnsoppgjør ble satt på pause da landet ble stengt ned i mars på grunn av koronapandemien.

Oppgjør er et hovedoppgjør. Det betyr at det er mulig å forhandle om flere ting enn lønn, som for eksempel arbeidstid, velferdspermisjoner, tillegg og så videre.

Her er noen viktige datoer for årets oppgjør:

  • 3. august: Oppgjøret starter igjen med partene i konkurranseutsatt industri i det såkalte frontfagsoppgjøret. Fellesforbundet i LO, Parat i YS og Norsk Industri i NHO er parter.
  • 21. august: Forhandlingsfrist i frontfagsoppgjøret. Hvis forhandlingene ikke når frem, vil oppgjøret gå til mekling ledet av riksmekler Mats Wilhelm Ruland.
  • 25. august: Oppgjøret i Spekter-området i staten starter (med reservedato 26. august).
  • 1. september: Oppgjøret i staten starter. Her forhandler hovedsammenslutningene med arbeidsgiverne i staten representert ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
  • 3. september: Kommuneoppgjøret starter.
  • 15. september: Forhandlingsfrist i stat- og kommuneoppgjørene.