fbpx Hele verden er i beredskap Hopp til hovedinnhold

Hele verden er i beredskap

ET FELLES ANSVAR: Verdens helseorganisasjon (WHO) er svært bekymret over situasjonen og har selv erklært internasjonal folkehelsekrise. Deres største anbefaling er at verdenssamfunnet må stå sammen for å isolere det nye viruset. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

Samarbeid om smittevern vil være høyest nødvendig for å begrense, og i beste fall isolere, koronaviruset. Men vi har også alle et ansvar om å ta vare på vår egen helse, skriver artikkelforfatteren.

Nå har vi levd med koronaviruset i over to måneder, men dødsfallene bare fortsetter å stige. Det rapporteres til stadighet om flere sykdomsutbrudd av det nye viruset, og idet denne teksten blir publisert, har så mange som 93 076 mennesker blitt smittet, og hele 3202 mennesker er rapportert døde, ifølge Det europeiske smittevernbyrået (ECDC). Dette er tall som stadig øker.

Verdens helseorganisasjon (WHO) er svært bekymret over situasjonen og har selv erklært internasjonal folkehelsekrise. Deres største anbefaling er at verdenssamfunnet må stå sammen for å isolere det nye viruset. Bare i løpet av de siste dagene har viruset for alvor kommet til Europa. ECDC melder at koronaviruset har spredt seg til minst 38 land, hvorav 477 av smittetilfellene tilhører EU/EØS-området.

Onsdag 26. februar kom nyheten om at koronaviruset også er påvist i Norge. Hvilke smitteverntiltak har vi til rådighet? Og er vi i det hele tatt forberedt?

Covid-19 – hvor farlig er det egentlig?

Kampen for å stanse koronaviruset har pågått i over to måneder. Sykdomsutbruddet av Covid-19 ble først rapportert fra byen Wuhan, sentralt i Kina den 31.12.19. Vi vet at koronaviruset rammer luftveiene og at sykdommen kan arte seg som en mild forkjølelse eller ha et alvorlig forløp med dødelig utgang. Kinesiske myndigheter har delt kunnskap om situasjonen og påpeker at sykdommen ser ut til å starte med feber, hoste og muskelverk etter en inkubasjonstid på 4–8 dager. Sykdomsbildet varierer kraftig – fra nesten asymptomatisk infeksjon til akutt lungesviktsyndrom og død, med eldre og kronisk syke som mer utsatt for alvorlig forløp.

Mer informasjon er nødvendig for å evaluere det totale omfanget av smitteoverføringen.

De første sykdomstilfellene ble påvist blant personer som hadde oppholdt seg på et marked som selger levende dyr i Kina. Senere tilfeller har imidlertid oppstått hos personer som ikke har hatt kontakt med dyr. Det antas likevel at koronavirus i de fleste tilfeller overføres fra menneske til menneske gjennom inhalering eller deponering på slimhinneoverflater. ECDC påpeker at mer informasjon er nødvendig for å evaluere det totale omfanget av denne smitteoverføringen.

Fordi smittekilden til koronaviruset fremdeles er ukjent, vil det være spesielt viktig at verdenssamfunnet samarbeider om å håndtere sykdomsutbruddet. WHO har oppfordret alle medlemsland til å forberede seg på at denne epidemien spres.

Norges innsats i å håndtere Covid-19

Norge har – etter anbefaling fra WHO – utviklet en risikovurdering og smittevernstrategi vedrørende Covid-19-epidemien. Den foreløpige strategien for smittevernet mot Covid-19 har som mål om å forsinke og deretter begrense innenlandssmitte. Det pågående arbeidet mot epidemien skjer med hensyn til å redusere spredning og forhindre dødsfall. Etter at det ble kjent at koronaviruset også har nådd Norge, ble risikovurderingen oppdatert.

Notatet bygger på Nasjonal beredskapsplan mot utbrudd av alvorlige smittsomme sykdommer i tillegg til oppgaver som er tillagt Folkehelseinstituttet og smittevernloven. Risikovurderingen vurderer i hovedsak sannsynligheten for og konsekvensene av spredning av viruset. Konsekvenser av samfunnsøkonomiske hensyn er derfor ekskludert.

Lokal spredning i Norge vil gjøre det nærmest umulig å fjerne viruset fra landet.

Smittevernsstrategien påpeker at lokal spredning i Norge vil gjøre det nærmest umulig å fjerne viruset fra landet. Folkehelseinstituttet sier i sin rapport at nærmere 70 prosent av befolkningen vil rammes av koronaviruset dersom smitteverntiltak ikke følges opp. Deres konklusjon er at sannsynligheten for spredning i Norge vurderes som moderat, men at konsekvensene av spredning vurderes som svært store.

Nødvendige smitteverntiltak

Folkehelseinstituttet trekker frem fem smitteverntiltak for å håndtere sykdomsutbruddet av koronaviruset:

  • Hygienetiltak
  • Isolering
  • Karantene
  • Symptom-monitorering
  • Aktivitetsbegrensninger

Hygienetiltak rettes i utgangspunktet mot personlige hygienetiltak slik som hostehygiene eller håndhygiene. God håndhygiene er et av de mest effektive tiltakene for å forhindre smitteoverføring. Å vaske hendene ofte og grundig er også det enkleste og mest kostnadseffektive smitteverntiltaket vi har til rådighet. Folkehelseinstituttet anbefaler videre at isolasjon av smittetilfeller er nødvendig. Dette kan foregå i hjemmet eller på institusjon.

Karantene betegner et smittevernstiltak som sikter på å avsondre eksponerte personer fra såkalt smittefarlige situasjoner inntil det er avklart om de er smittet (i inkubasjonstiden). Det kan for eksempel være at man holder seg hjemme i denne perioden, altså hjemmekarantene.

100 mennesker i Norge oppholder seg i hjemmekarantene.

Per i dag er det rapportert om at nærmere 100 mennesker i Norge oppholder seg i hjemmekarante. Disse personene har ikke fått påvist koronavirus, men har oppholdt seg i epidemiske områder og er derfor under grundig overvåkning av helsepersonell. Symptomovervåkning av eksponerte tilfeller gjelder for de personene som har hatt nærkontakt, eller er betydelig eksponert for viruset. Dersom disse personene får symptomer på viruset, må de isoleres og meldes for helsetjenesten. 

Det siste smittevernstiltaket gjelder aktivitetsbegrensninger. Slike begrensninger ses ofte som begrensninger i forsamlinger (offentlig transport) eller oppmøte på skole, arbeidsplass eller liknende. Folkehelseinstituttet har foreløpig ingen kunnskapsgrunnlag for å pålegge befolkningen aktivitetsbegrensninger, men ønsker å løfte det frem som et frivillig tiltak.

Vær bevisst!

Norges forberedelser mot Covid-19 tar utgangspunkt i fem smitteverntiltak. Forhåpentligvis vil den nasjonale strategien mot koronaviruset hjelpe befolkningen med å forstå det potensielle spredningsomfanget av denne sykdommen og ikke minst hvordan den ved hjelp av basale smitteverntiltak kan begrenses.

WHO står i front for å få verdenssamfunnet til å forberede seg mot koronaviruset. For WHO er bevissthet om sykdommen en viktig forutsetning å sikre et nasjonalt, så vel som et globalt, samarbeid. Åpenhet om koronaviruset kan gi befolkningen en større forståelse for hva som menes med en internasjonal folkehelsekrise. Det kan også gi oss en innføring i hvilke forholdsregler vi må ta for å beskytte oss selv og andre.

Samarbeid om smittevern vil være høyest nødvendig for å begrense, og i beste fall isolere, koronaviruset. I Norge kan vi støtte oss på et beredt, velkoordinert og kunnskapsrikt helsepersonell. Men vi har også alle et ansvar om å ta vare på vår egen helse. I tiden fremover blir dette svært viktig.

Les også:

Koronaviruset: Vurderer hasteopplæring av intensivpersonell

Koronavirus
SPRES: Verdens helseorganisasjon har erklært utbruddet av koronaviruset som «en alvorlig hendelse av betydning for internasjonal folkehelse».  Illustrasjonsfoto: Mostphotos

Helsetjenesten i Norge bes forberede seg på en alvorlig epidemi, og det vurderes blant annet å hasteopplære intensivpersonell. Lederen for intensivsykepleierne i NSF, Paula Lykke, reagerer.

Norske helsemyndigheter jobber for tiden intenst med å hindre at koronaviruset får massespredning her i landet samtidig som man forbereder seg på en mulig pandemi.

Et tiltak som vurderes, ifølge direktøren for Helsedirektoratet Bjørn Guldvog, er hasteopplæring av ansatte som kan ta seg av intensivpasienter.

For selv om det i en krisesituasjon skal være mulig å øke antallet intensivplasser med respiratorkapasitet betydelig, vil det ikke være nok ansatte til å håndtere alle pasientene.

– Dette drøfter vi med spesialisthelsetjenesten nå, og vi vurderer å hasteopplære flere ansatte til dette, sier helsedirektør Bjørn Guldvog i et intervju med Aftenposten.

Intensivsykepleierne reagerer

Leder for Norsk Sykepleierforbunds landsgruppe av intensivsykepleiere (NSFLIS), Paula Lykke, reagerer på helsedirektørens forslag.

– Hvordan forbereder man seg best til en pandemi? Ikke ved å «hasteopplære» helsepersonell i alle fall, sier hun til Sykepleien.

Hun minner om at det tar 1,5 år å få videreutdanning som intensivsykepleier og to år for å fullføre mastergrad.

– Da er du uansett bare nyutdannet, ikke erfaren, sier Lykke.

– At det er mangel på intensivsykepleiere til å håndtere en pandemi, er noe vi visste under svineinfluensautbruddet i 2009, også. Behovet for intensivsykepleiere kommer bare frem når det er pandemi og krise på gang, og da skal vi liksom utdannes gjennom et krasjkurs.

Paula Lykke, leder av NSFLIS
REAGERER: Lederen for intensivsykepleiere i NSF, Paula Lykke, reagerer på forslaget om å hasteopplære ansatte til å ta seg av intensivpasienter. Foto: NSF

Har varslet gjentatte ganger

Lykke viser blant annet til Riksrevisjonens rapport fra 2019 om bemanningsutfordringer, og en rapport Norsk Sykepleierforbund la frem i 2018 om fremtidig behov for spesialsykepleiere i anestesi-, barn-, intensiv-, operasjon- og kreftsykepleie (ABIOK).

– Mangelen har vært kjent i mange år, og vi må tenke langsiktig for å imøtekomme den. Vi har varslet gjentatte ganger, men det ser ikke ut til å hjelpe, sukker Lykke.

– Intensivsykepleierne vi har i dag er kompetente, men de er for få.

Også lederen for Norsk Sykepleierforbund Lill Sverresdatter Larsen har reagert på oppslaget i Aftenposten.
I en twittermelding onsdag skriver hun ««Hasteutdanne» intensivsykepleiere til det som kan bli en alvorlig epidemi? Det må da være feilsitering i @Aftenposten

«Alle mann på dekk»

– Det er ikke snakk om å «hasteutdanne intensivsykepleiere», slik Aftenpostens tittel indikerer, men arbeidsgiver har et ansvar for å disponere ressurser best mulig.

Det sier avdelingsdirektør for personell og godkjenning i Helsedirektoratet, Randi Moen Forfang, til Sykepleien.

– Det kan være snakk om at vanlige sykepleiere læres opp i enkelte intensivsykepleieroppgaver i en krisesituasjon der det gjelder å få «alle mann på dekk».

Forfang understreker at Helsedirektoratet foreløpig ikke tar noen egne initiativer til opplæring, men at de forsøker å kartlegge hvilke planer og muligheter de enkelte helseforetakene har til å håndtere en eventuell krise.

– Det gjelder gi opplæring og få opp kompetansen for de konkrete oppgavene det vil kunne bli behov for.

Paula Lykke i NSFLIS påpeker at behovet for flere intensivsykepleiere har vært godt kjent i mange år og etterlyser mer langsiktig planlegging. Dette kommenterer fagdirektør i Helsedirektoratet, Karin Straume, slik:

– Personalsituasjonen og -behovet er noe Helsedirektoratet følger med på kontinuerlig. Blant annet er vi i ferd med å utvikle et system som bedre skal kunne monitorere behov og tilbud av sykepleiere.

«Alvorlig epidemi»

Foreløpig vurderer Folkehelseinstituttet risikoen for spredning av koronaviruset til Norge som moderat, men 25. februar ba de helsetjenesten forbedrede seg på en alvorlig epidemi.

Viruset hadde sitt første kjente utbrudd i den kinesiske storbyen Wuhan, der det ble identifisert av helsemyndighetene 7. januar i år. Viruset, som også kalles Covid-19-viruset og SARS-CoV-2, har siden spredd seg til en rekke land blant annet i Asia og Europa.

23. februar hadde Verdens helseorganisasjon registrert 78 811 tilfeller hvorav rundt 98 prosent i Kina.

Covid-19-viruset
  • En ny type koronavirus ble i desember oppdaget i Wuhan i Kina, en by med 11 millioner innbyggere, hovedstad i Hubei-provinsen.
  • Virussykdommen kan arte seg som en mild forkjølelse eller ha et alvorlig forløp med dødelig utgang. Blant symptomene er feber, tørr hoste og lungebetennelse.
  • Over 80 prosent får milde symptomer, risikoen er aller størst for eldre og syke. Dødeligheten er trolig under 1 prosent, ifølge norske helsemyndigheter.
  • Verdens helseorganisasjon (WHO) tror viruset først kan ha oppstått hos flaggermus. Det kan deretter ha blitt overført til en annen dyreart før mennesker ble smittet på et marked i Wuhan.
  • WHO betegner situasjonen som en internasjonal folkehelsekrise.
  • Frem til tirsdag 25. februar hadde 100 nordmenn blitt testet for viruset. Ingen har fått påvist smitte.
  • Samme dag ba Folkehelseinstituttet norske helsemyndigheter forberede seg på en alvorlig epidemi.

Kilde: Folkehelseinstituttet, diverse nyhetsbyråer, NTB