fbpx Sykepleier stjal sovemiddel til eget misbruk | Sykepleien Hopp til hovedinnhold

Sykepleier stjal sovemiddel til eget misbruk

En håndfull piller i hvitt, blått, gult og rosa strødd utover.
SOVEPILLER: Sykepleieren skal ha tatt mellom 7000 og 10 000 piller av merket Zopiclone fra trallen og medisinrommet. (Illustrasjon) Foto: Mostphotos

En sykepleier ble dømt til fengsel og fratatt autorisasjonen etter å stjålet mellom 7000 og 10 000 tabletter av det vanedannende sovemiddelet Zopiclone.

Sykepleieren var ansatt ved et sykehus, der medisinen ble stjålet fra tralle og medisinrom.

Forholdene er beskrevet i  et brev fra Statens helsetilsyn

Ikke for rusen

Det var arbeidsgiveren som oppdaget at det manglet medisiner på stedet. Tablettene hadde forsvunnet mens den aktuelle sykepleieren var på vakt, samtidig hadde sykepleierens nærmeste leder i en periode vært bekymret over høyt korttidsfravær.

Sykepleieren innrømmet å ha stjålet tablettene, også utenom sine egne vakter, og understreket at medisinen ikke ble brukt for rusens skyld, men for å døyve smerter og søvnproblemer som følge av sykdom og samlivsbrudd.

Helsetilsynet mener imidlertid at sykepleieren ikke kan ha hatt kontroll over bruken, blant annet fordi inntaket til slutt ble så høyt at det kan ha påvirket tilstanden på jobb. Forbruket ble anslått til 2000 tabletter årlig av sykepleieren selv.

Autorisasjon

Sykepleieren ble dømt til fengsel for grovt tyveri, og Helsetilsynet tilbakekalte sykepleierens autorisasjon slik helsepersonelloven §57 første ledd åpner for når den som den som har autorisasjonen er

« … uegnet til å utøve sitt yrke forsvarlig på grunn av alvorlig sinnslidelse, psykisk eller fysisk svekkelse, langt fravær fra yrket, bruk av alkohol, narkotika eller midler med liknende virkning…’’

Statens helsetilsyn vurderte også at atferden er uforenlig med yrkesutøvelsen som sykepleier, også dette omtalt i §57.

Tilsynet beskriver tyveri av legemidler som en grov utnyttelse av tilliten fra arbeidsgiveren, og mener dessuten at tilliten til allmennheten er svekket.

Ny jobb

Sykepleieren gikk så gjennom et vellykket nedtrappingsprogram, og begynte i ny jobb. Her oppsto et ønske om en begrenset autorisasjon, noe som er mulig etter et halvt år uten bruk av rus.

Det ble imidlertid ikke innvilget, fordi avholdenheten ikke var tilstrekkelig godt dokumentert. 

Les også:

Finnes sykepleieforskning?

Illustrasjonen viser en bærbar datamaskin med diagrammer på
SNEVERT: Er det navlebeskuende når sykepleiere som forsker på sykepleie, kaller dette sykepleieforskning? Illustrasjon: Vige/Mostphotos

Det er ingen skam å si høyt at man driver med sykepleieforskning, når man faktisk gjør det, skriver Edith Roth Gjevjon, redaktør i Sykepleien Forskning.

Jeg hadde akkurat startet som student på masterstudiet i Sykepleievitenskap ved Universitetet i Oslo, var stolt og kjente at jeg endelig var på rett sted i livet. Jeg satt meg som mål å bli forsker allerede i første semester på sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Bergen i 1995.

En bekjent, som nettopp hadde oppnådd doktorgrad i ett av de klassiske universitetsfagene, utbrøt med dårlig skjult arroganse at doktorgrad var ikke så stas lengre; for nå kunne til og med sykepleiere ta doktorgrad. Jeg kjente en klump i magen. Skammen viste seg som en dyp rødfarge i ansiktet mitt.

Ambisjoner

Jeg sa ikke noe om mine egne ambisjoner, jeg sa ingen ting. I dag, mer enn 10 år etter, hadde jeg med stolthet sagt at selvfølgelig skal sykepleiere ta doktorgrad og forske – og sykepleiere er ganske gode på det, faktisk.

Sykepleievitenskap finnes, det er den samlede forskningsbaserte kunnskapen og innsikten som skal danne grunnlag for undervisning og utvikling ved universiteter og høgskoler og med relevans for klinisk sykepleiepraksis. Men finnes sykepleieforskning?

Navlebeskuende

I lederen jeg skrev i april, om «Shitty nursing» brukte jeg betegnelsen «sykepleieforskere» om forfatterne jeg refererte til. En kollega av meg sa følgende, etter å ha lest lederen: «Hvorfor snakkes det om sykepleieforskning hele tiden? Det er ikke alle som identifiserer seg med det, vi er mange sykepleiere som driver med tverrfaglig forskning, for eksempel. Kan vi ikke bare kalle det forskning?».

Kollegaen min mente at vi får rykte på oss for å være navlebeskuende og kun være interessert i oss selv, når vi betegner forskningen som sykepleieforskning. Leger driver ikke med legeforskning, sier noen. Nei, det er sant. Men mange leger – og andre enn leger – driver med medisinsk forskning.

Faget heter medisin, profesjonen heter lege. I sykepleie heter faget og profesjonen nesten det samme. Faget er sykepleie, profesjonen er sykepleier. Det er mulig at det er her frykten for navlebeskuing har oppstått.

Flere enn sykepleiere

Men, hva er sykepleieforskning? Norsk Sykepleierforbund definerer sykepleieforskning i sin politiske plattform for forskning slik: «Forskning med formål å produsere kunnskap som underbygger, utvikler og forbedrer organisering og utøvelse av sykepleie kan defineres som sykepleieforskning.»

Dette betyr at det er flere enn sykepleiere som kan drive med sykepleieforskning. Jeg kjenner for eksempel en ergoterapeut som er en glimrende sykepleieforsker, og jeg kjenner sykepleiere som ikke driver med sykepleieforskning i det hele tatt. Hva du er «i bånn» er altså ikke viktig her.

Komplekst

Sykepleie er et komplekst fag som krever kunnskap om samfunn, medisin, psykologi, jus og annet, i tillegg til kunnskap om sykepleiefaget – og det krever ferdigheter til å utøve faget.

Kompleksiteten i sykepleiefaget krever at sykepleieforskere har kunnskap om hvilke metoder som er hensiktsmessige å bruke og har ferdigheter til å bruke dem for å utvikle og videreutvikle relevant kunnskap som kan brukes til å understøtte og skape gode helsetjenester, på system – og individnivå.

Det er derfor vi finner organisasjoner som fremhever sykepleieforskningen fremfor å skjule den, som for eksempel Norsk selskap for sykepleieforskning, Dansk Selskab for Sygeplejeforskning, European Academy of Nursing Science og National Institute of Nursing Research (USA). Flere vitenskapelige tidsskrift-titler fremhever at tidsskriftene publiserer sykepleieforskning.

Hele 10 utgaver av Polit og Hungler / Polit og Becks metodebok Nursing Research  er brukt som «metodebibel» fra 1978 og frem til i dag. Hva burde boken hete, om man skulle slutte å bruke begrepet sykepleieforskning? Det er jo vitterlig forskningsmetoder for forskning innen faget sykepleie boken dreier seg om.

Ikke annenrangs

Er du sykepleier og mener du driver med noe annet enn sykepleieforskning? Det er helt ok. Men det er ingen skam å si høyt at man driver med sykepleieforskning, når man faktisk gjør det. De av oss som driver med sykepleieforskning bør ikke være redde for å bli oppfattet som annenrangs forskere, for det er vi ikke – tvert imot. Sykepleieforskning finnes!

Adnuntius Mobilebanner 2 - Scrollblock