Hopp til hovedinnhold

Jeg ønsker å ta regien i eget liv ved å velge hva jeg ikke skal dele på sosiale plattformer

Bildet til venstre er en kvinne ute i naturen som tar en selfie; bildet til høyre er et par som ser på tv
Med bilder, layout og oppsett kan vi signalisere nærmest hva som helst, skriver Geir H. Bolle.

Nå som sommeren endelig er her, har du sikkert sett dem, alle topptur-hashtaggene på blant annet SoMe-plattformene Facebook og Instagram: #mittfriluftsliv, #liveterbestute, #kroppenmintrivesbestifart

Disse spontane uttrykkene for livsglede og ungdommelighet er ofte ledsaget av spreke bilder av spreke mennesker ikledt spreke farger og gjerne poserende, flyvende, fallende, liggende, sittende eller stående på måter man ikke tenker er vanlig eller mulig.

Kontrast

Hvis man så ser nærmere etter, er det svært ofte noen man kjenner. For min egen del passer beskrivelsen svært godt på flere av mine Facebook- og Instagram-venners statusoppdateringer, og jeg må virkelig studere både bilde og navn før det går opp for meg at dette mennesket har jeg hittil trodd at jeg kjente godt.

Profilen, bildene og historien – eller storyen – forteller imidlertid en hel del som jeg ikke visste om vedkommende.

Profilen, bildene og historien – eller storyen– forteller imidlertid en hel del som jeg ikke visste om vedkommende. Og dette som jeg ikke visste eller kjente til hos vedkommende, står ofte i en viss kontrast til den kunnskapen jeg trodde jeg hadde.

Å bestemme kursen selv

Hvorfor er det slik – og hvordan er det mulig? Et av svarene rommes i nøkkelordet regi.

Som spesialsykepleier innenfor psykisk helsearbeid og rusbehandling har jeg i over tjue år vært vant til å snakke med mine pasienter om viktigheten av at de tar regien i eget liv, at de tar over roret og bestemmer kursen selv.

Jeg mener at det er viktig å avgjøre hva man selv opplever som betydningsfullt i livet – og så la det ligge til grunn for det man vil gjøre eller oppnå. Som småbarns- og tenåringspappa ønsker jeg å formidle viktigheten av å ta ansvarlige og gode valg til mine barn, som etter hvert, og i økende grad, skal stå på egne ben i livene sine.

Forventningene

Men begrepet «ta regien i eget liv» har samtidig i det siste fått et noe annet innhold for meg.

Helt fra den spede begynnelse har jeg vært nysgjerrig på sosiale medier og bruken av dem. Det gikk riktignok mange år fra Facebook kom på banen, til jeg selv tok steget inn i den verdenen, men noe av det første som slo meg – etter at jeg hadde kommet meg inn – var forventningene om at jeg skulle dele av meg og mitt: dele opplevelser, bilder og synspunkter i store og små spørsmål.

Oppmerksomhet kan gjøre godt, noen ganger.

Jeg gjorde da også det i begynnelsen, men etter hvert følte jeg at jeg ikke lenger hadde kontrollen etter at jeg hadde delt. Plutselig kom det «likes», og jeg merket jo at jeg likte det. Oppmerksomhet kan gjøre godt, noen ganger.

Likevel ble det en opplevelse av å utlevere deler av livet mitt på en måte jeg ikke hadde tenkt helt over på forhånd.

På egne premisser

Etter hvert har utbredelsen av sosiale plattformer bare vokst. Ungene har forlatt Facebook, og det er bare oss voksne tilbake. På denne arenaen kan vi i ulik grad leve og spille ut våre kort. Og her kommer regien inn i bildet.

Når jeg eller noen av mine SoMe-venner tar regien i eget liv gjennom svært bevisst å styre hva som skal formidles via Facebook eller Instagram, har vi også den hele og fulle kontrollen på hva som formidles ut.

Avhengig av hvilken måte vi presenterer det på, kan vi signalisere nærmest hva som helst.

Med flotte bilder, fin layout og pent oppsett uttrykker vi ikke bare hva vi har gjort, sett eller tenkt. Vi rammer det også inn og presenterer det på måter som gir inntrykk av noe. Vi signaliserer noe, og avhengig av hvilken måte vi presenterer det på, kan vi signalisere nærmest hva som helst.

På denne måten blir regien et verktøy for ikke bare å styre hva som skal formidles, men også hvordan omgivelsene skal reagere på det. Bevisste valg av hashtagger i kombinasjon med bilder av de riktige klesmerkene kan sammen med layout-apper skape nærmest profesjonelle, reklameliknende presentasjoner.

Det å ta regien i eget liv på sosiale medier kan dermed også bety å forme livet eller måten livet ser ut på utad, etter egne premisser: Vi formidler det vi ønsker at andre skal se.

Velge å ikke dele

Når jeg reflekterer over dette, slår følelsen av å ha et fattigere liv enn andre inn over meg, fordi jeg ikke deler så mye. Er det riktig at jeg ikke har så mye å dele? Både ja og nei.

Jeg gjør jo mange av de samme tingene: Jeg går tur med hunden, skriver meg inn i turbøker her og der, padler kano og bader i vedfyrt stamp. Livet er på mange måter bedre ute, og bålkaffe er fantastisk.

Livet blir ikke fattigere av den grunn.

Men: Jeg ønsker å ta regien i eget liv ved å velge hva jeg ikke skal dele på sosiale plattformer. På den måten opplever jeg at det er mer igjen å dele med de jeg har rundt meg: familien og vennene. Og jeg føler meg mindre oppdelt og utlevert. Livet blir ikke fattigere av den grunn.

Og hvis man likevel må formidle noe, hadde det ikke være morsomt å prøve den litt mer usminkede og ærlige varianten? #liveterbestisofaen #blåsebelgimotbakker #kjørertiljobbenfordijegerlat

Fortsatt riktig god sommer!

Digital dømmekraft er et tema du bør diskutere med dine kolleger

Illustrasjon: Kathrine Kristiansen
Digitale vennskap mellom sykepleiere og pasienter eller pårørende kan viske ut grensen mellom det å være profesjonell og privat.

Reiduns ektefelle, Karstein, ble rammet av hjerneslag bare 48 år gammel. Nå er han pasient på sykehjemmets langtidsavdeling. Han har mistet evnen til å uttrykke seg muntlig og skriftlig.

Reidun er ufør etter lengre perioder med depresjon de siste årene. Hun bor like ved sykehjemmet og besøker Karstein daglig. Hun får særlig god kontakt med Ellen, som er ektefellens primærsykepleier. De har lange samtaler om situasjonen til Karstein og om livet generelt. Ellen merker at Reidun blir lettere og gladere når de snakker sammen.

En kveld sender Reidun en venneforespørsel til Ellen på Facebook. Ellen tenker at det var da hyggelig, og aksepterer.

En liten motforestilling melder seg om at hun kanskje burde være forsiktig, at hun nå krysser en grense over til noe som er mer privat enn profesjonelt. Hun vet også at det er delte meninger i avdelingen om bruk av sosiale medier i jobbsammenheng, og hun har jo selv reagert på kollegers likes, delinger og kommentarer.

Sykepleier i sosiale medier

Ifølge en undersøkelse som Tidsskriftet Sykepleien foretok i 2012 (1), er ikke sykepleier Ellen alene om å kjenne på dilemmaer i sosiale medier knyttet til taushetsplikt, ytringsfrihet, pårørende, pasienter og kollegers anvendelse. I en undersøkelse blant 300 sykepleiere svarte en av tre at de opptrer både som privatperson og som sykepleier i sosiale medier. En av ti mente at det var greit å være venner med pasientene sine på Facebook.

Resultatene skapte debatt i 2012, og det var delte meninger. Rådet for sykepleieetikk erfarer at det fortsatt er behov for å holde refleksjonen varm, og har tatt initiativ til at digital dømmekraft inkluderes i NSFs yrkesetiske retningslinjer (YER) (2) når disse revideres høsten 2019.

Begrepet digital dømmekraft beskrives som evnen til å vurdere andres og egne handlinger på nettet, evnen til å finne og vurdere relevant informasjon og vår kompetanse om ulike digitale verktøy (3). Digital dømmekraft handler om vår evne til kritisk refleksjon ved bruk av digitale medier knyttet til blant annet personvern, nettvett og opphavsrett (4).

Digitale dilemmaer

Rådet mottar stadig flere henvendelser knyttet til dilemmaer som sykepleiere opplever i møte med sosiale medier. Disse samsvarer med resultater i undersøkelsen, og vi kjenner dem også igjen hos Kvalnes, som har gjort en studie av dilemmaer som kan oppstå for brukere av sosiale medier (5).

Kvalnes peker på noen viktige problemstillinger: Hvem er jeg i sosiale medier? Kvalitetssikrer jeg informasjon som potensielt kan spre seg raskt og effektivt? Hva er konsekvensene av våre ambisjoner om følgere og likes? I hvilken grad kan jeg bruke sosiale medier til å ytre meg? Hvilke utfordringer kan oppstå som et resultat av ulik forståelse og kunnskap blant dem som anvender sosiale medier?

Ellen møter Reidun som før i avdelingen. De har sine samtaler og deler innlegg på hver sine sider på Facebook eller melder hverandre gjennom chatten. Hyggelig dette, tenker Ellen, og merker at hun fortsatt bidrar til å lyse opp litt i Reiduns vanskelige hverdag.

Etter hvert blir det likevel utfordrende for Ellen. Reidun poster innlegg og sender meldinger på chat ofte. Hun er ganske så åpen og personlig i innleggene om seg selv og Karstein. Ellen synes Reidun burde holde igjen og ikke være så personlig, særlig ikke når hun skriver om ektefellen, som ikke kan gi uttrykk for hva han mener.

Men Ellen synes det er vanskelig å si ifra til Reidun. Det blir også vanskelig for Ellen å kommentere bilder og tekst om Karstein. Han er jo hennes pasient, og hun har taushetsplikt. Hun spør seg etter hvert om Facebook er egnet for en slik kontakt, og får mer og mer lyst til å begrense utvekslingene med Reidun på nettet.

Samfunnets tillit, fagets omdømme

Sosiale medier kan gi gode muligheter til å møte pasienter og brukere der de er, som for eksempel Helsesista, som sprer informasjon og bryter tabuer. Facebook er et delvis lukket medium, men det kan også nå langt. Informasjonen her er vesentlig mer offentlig enn den fortrolige samtalen mellom pårørende og sykepleier.

Helsedirektoratet (6) og Helsetilsynet (7) er skeptiske når et sykepleier–pasient/pårørende-forhold utvikler seg til vennskap, fordi grensen mellom profesjonell og privat kan bli uklar.

I utøvelsen av sykepleie er vi avhengige av pasientens og samfunnets tillit. Ifølge YER skal sykepleiere verne om fagets omdømme. Når Ellen svarer på eller gir likes til Reiduns åpenhjertige poster på Facebook, og Karstein ikke har mulighet til å gi noen motreaksjoner, trues både hans verdighet og rett til vern om fortrolige opplysninger. Det vil trolig mange reagere negativt på, og en slik bruk av sosiale medier kan bidra til å svekke vårt omdømme.

Refleksjon i forkant

Kun halvparten av sykepleierne i undersøkelsen fra 2012 svarte at de har drøftet med arbeidsgiver hvordan de bør fremstå i og bruke sosiale medier. Rådet ønsker å stimulere til refleksjon om bruk av sosiale medier på arbeidsplassen. Digital dømmekraft er absolutt et tema som vi bør diskutere med våre kolleger. Vi er bedre rustet til å møte etiske utfordringer dersom vi på forhånd reflekterer over de dilemmaene som vi kan møte på.

Hvordan er det på din arbeidsplass? Reflekterer dere over digital dømmekraft? Hvilke dilemmaer har du og dine kolleger opplevd i møte med sosiale medier?

Referanser

1.            Helmers AKB. OK å dele jobbhverdagen på sosiale medier? Tidsskriftet Sykepleien. 2012;100(12):20.

2.            Norsk Sykepleierforbund. Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere. Oslo: NSF. Tilgjengelig fra: https://www.nsf.no/vis-artikkel/2193841/17102/Yrkesetiske-retningslinjer(nedlastet 14.06.2019).

3.            Michaelsen AS. Det digitale klasserommet. Utnytt mulighetene! Oslo: Cappelen Damm Akademisk; 2015.

4.            Engen BK, Giæver TH, Mifsud L. Digital dømmekraft. Oslo: Gyldendal Akademisk; 2017.

5.            Kvalnes Ø. Etikk i sosiale medier. I: Brandtzæg PB, Gillund L, Krokan A, Kvalnes Ø, Meling AT, Wessel-Aas J, red. Sosiale medier i all offentlighet: lytte, dele, delta. Oslo: Kommuneforlaget; 2012.

6.            Aftenposten. Helsedirektoratet skeptisk til sykepleiere på Facebook. Aftenposten. 24. oktober 2012. Tilgjengelig fra: https://www.aftenposten.no/norge/i/vQV2w/Helsedirektoratet-skeptisk-til-sykepleiere-pa-Facebook(nedlastet 14.06.2019).

7.            Helsetilsynet. Kommunikasjon på sosiale medium – rolleforståinga til helsepersonell og kravet til teieplikt. Tilsynsmeldingen. Oslo; Helsetilsynet: 2017.