fbpx Ny struktur skal utdanne flere sykepleiere Hopp til hovedinnhold

Ny struktur skal utdanne flere sykepleiere

Bildet viser fire sykepleiere som går raskt gjennom en gang, på et uskarpt bilde.
FLERE SYKEPLEIERE: Endringer i organiseringen skal ikke føre til at universitetet får færre studenter. Tvert imot. Vi skal utdanne flere dyktige sykepleiere og kandidater til andre helseprofesjoner her hos oss, skriver dekanen ved Fakultetet for sykepleie og helsevitenskap ved Nord universitet.  Foto: Craig Robinson / Mostphotos

Vi skal tilby nye smarte løsninger for praksisstudier og sikre gode distribuerte utdanninger. For å få det til, må vi utvikle oss fra små og sårbare fagmiljøer, til et sterkt framtidsrettet universitet.

Nord universitet er inne i en spennende og krevende utviklingsprosess. Konstituert rektor Hanne Solheim Hansens forslag til ny struktur for Nord universitet er nå på høring. Forslaget beskriver hvordan universitetet skal endre seg for å møte framtidas utfordringer, og for å nå høye mål for egen utvikling av forsknings- og utdanningskvalitet.

Nye utdanningsmodeller

To sentrale deler av forslaget er å samle fagmiljøer og videreutvikle en god distribuert grunnutdanning i helse- og profesjonsfagene. I rektors innstilling beskrives det hvordan man tenker dette etablert i Vesterålen og Namsos. Sterke fagmiljø ved campusene Bodø og Levanger skal legge grunnlaget for distribuert utdanning av høy kvalitet andre steder i regionene.

Fakultetet jobber med å utvikle ny sykepleierutdanning.

Fakultetet jobber med å utvikle ny sykepleierutdanning som skal ta opp studenter første gang høsten 2020. I dette prosjektet (RETHOS) jobber vi også med nye fleksible utdanningsmodeller, både med innhold og kvalitet i utdanningen og hvordan det skal tilbys til studenter i våre regioner.

Samlingsbasert utdanning

I dag har Nord universitet dyktige fagfolk spredt utover små fagmiljøer på ni forskjellige steder i Nordland og Trøndelag. Skal vi lykkes med å utvikle universitetet videre, er det nødvendig å samle fagmiljøer i sterkere enheter for å tilby befolkningen i Nordland og nordlige Trøndelag et bedre og mer relevant forsknings- og utdanningstilbud.

Innen helsefagene er det et stort behov for å utdanne flere gode yrkesutøvere. En omorganisering av studiestedene vil frigjøre ressurser som gjør det mulig for Fakultet for sykepleie og helsevitenskap å utdanne flere sårt tiltrengte sykepleiere og spesialsykepleiere, og i større grad satse på samlingsbasert utdanning.

Ny struktur

I slutten av april kom rektor ved Nord universitet Hanne Solheim Hansen med en innstilling om ny studiestedstruktur ved Nord universitet. Forslaget innebærer at studiestedene Sandnessjøen og Nesna avvikles og at fagmiljøer samles på færre steder.

I dag er det sykepleierutdanning i Vesterålen, Bodø, Mo i Rana, Sandnessjøen, Namsos og Levanger. I tillegg har universitetet et fagmiljø i Lofoten. Forslaget er å samle fagmiljøene på tre steder: Bodø, Mo i Rana og Levanger.

Aktiviteten ved Sandnessjøen og Nesna er forslått nedlagt, og universitetet vil gjøre endringer ved Namsos og Vesterålen. Her åpnes det for desentraliserte studietilbud der søkergrunnlaget er til stede. Forslaget er sendt ut på høring. Høringsfristen er 15. juni, og endelig avgjørelse tas 26. juni.

Nye måter å jobbe på

Endringen i organiseringen av vår forsknings- og utdanningsvirksomhet skal ikke føre til at Nord universitet får færre studenter, eller et svekket studietilbud i våre regioner. Tvert imot, så skal vi utdanne flere dyktige sykepleiere og kandidater til andre helseprofesjoner her hos oss. Men da må vi tørre å endre måten vi jobber på, både som universitet og sammen med partnere i praksisfeltet.

Ved Fakultet for sykepleie og helsevitenskap jobbes det i disse dager for fullt med å utvikle nye sykepleie- og vernepleiestudier. Disse skal godkjennes til høsten, og deretter tilbys til de første studentene høsten 2020. I dette prosjektet skal vi også utvikle nye samlingsbaserte studieprogram.

Allerede nå vet vi at økt bruk av digitale læringsplattformer er en naturlig videreutvikling av regionalt distribuerte utdanningsløsninger.

Gammel struktur gir utfordringer

Dagens struktur gir Nord universitet betydelige økonomiske utfordringer i årene som kommer. Vi har ikke økonomiske muskler til å opprettholde både dagens komplekse struktur, geografiske distribusjon og utvikling av forskning og utdanning med tilstrekkelig høy kvalitet. Uten aktive forskningsmiljøer vil vi ikke kunne tilby dagens utdanninger.

 Vi kan altså velge å bevare dagens struktur med høy risiko, eller se endringsmuligheter.

Vi kan altså velge å bevare dagens struktur med høy risiko for å bremse egen utvikling, eller løfte blikket og se endringsmulighetene.

Et langsiktig arbeid

En mer effektiv organisering er nødvendig for å gjøre universitetet i stand til å nå målsettingene om vekst og faglig utvikling til det beste for våre studenter og ansatte, og for samfunnsutviklingen i Nordland og Trøndelag. Nettopp derfor er vi også i startfasen med et femårig prosjekt som skal jobbe med hvordan både universitetet og helsetjenesten skal rekruttere og beholde sykepleiere som studenter og ansatte.

Vår eier, Kunnskapsdepartementet (KD), har gitt oss i oppdrag å modernisere og effektivisere for å løfte kvaliteten i både utdanning og forskning. Vi skal utdanne studenter som skal sikre en bærekraftig framtid. Våre studenter skal drive frem store endringer, jobbe smartere som yrkesutøvere og bidra til framtidsrettet forskning og innovasjon.

Nye og spennende muligheter

For å utdanne endringskompetente studenter er det viktig at også vi har både kompetanse og vilje til endring. Evne til nytenking og omstilling er helt nødvendig for at vi skal nå våre mål, sikre økonomisk bærekraft, oppfylle vår utviklingsavtale med KD og samtidig tilfredsstille kvalitetskriteriene som stilles til samtlige universitet i Norge.

Vi skal ha et attraktivt studie- og arbeidsmiljø.

Jeg jobber for at vi skal utvikle Nord universitet til å bli et bærekraftig nasjonalt og internasjonalt anerkjent universitet som vil gi ansatte, studenter og regionene nye og spennende muligheter til utvikling. Vi skal ha et attraktivt studie- og arbeidsmiljø og utdanne studenter som skal drive sårt tiltrengt kunnskapsutvikling. Sammen skal vi utvikle et universitet for fremtiden – for våre forskere, for praksisfeltet og for våre studenter. Det er vårt viktigste bidrag for å beholde de klokeste hodene i våre regioner.

Les også:

Nord universitet skjærer ned – vil fjerne studiesteder for sykepleie

bildet viser Nord universitet
FRYKTER FOR DISTRIKTENE: Omstruktureringsplanene til Nord universitet får NSFs fylkesleder i Nordland til å frykte for rekrutteringen av sykepleiere til distriktene. Foto: Nord universitet

Nord universitet forslår å gjøre sju studiesteder i sykepleie om til tre i en ny rapport om fremtidig studiestruktur som rektor la frem i dag. – Kjempebeklagelig, sier NSFs fylkesleder i Nordland.

Nord universitet må både spare inn på kronene og samtidig styrke forskningsvirksomheten sin. Det får store konsekvenser for de ansatte, og litt mindre for studieplassene, blant annet innen sykepleie.

I dag er det sykepleierutdanning i Vesterålen, Bodø, Mo i Rana, Sandnessjøen, Namsos og Levanger. I tillegg har universitetet et fagmiljø i Lofoten.

Forslag

– Vi foreslår å samle fagmiljøene på tre steder: Bodø, Mo i Rana og Levanger, sier rektor Hanne Solheim Hansen.

Aktiviteten ved Sandnessjøen og Nesna er forslått nedlagt, og universitetet vil trappe kraftig ned ved Namsos og Vesterålen. Her åpnes det for desentraliserte studietilbud der søkergrunnlaget er til stede.

– Dette er kjempebeklagelig, når vi vet at Nordland mangler over 600 sykepleiere. Hvis vi ønsker at distriktene skal kunne opprettholde faglige forsvarlige helsetjenester, kreves det kompetanse. Hvordan det skal la seg gjennomføre med allerede kritisk mangel på sykepleiere, er en stor bekymring, sier Gjertrud Krokaa, Nordlands fylkesleder i Norsk Sykepleierforbund (NSF).

– Legger ikke ned studieplasser

– Vi legger ikke ned antallet studieplasser. Vi samler fagmiljøene, men skal samtidig tilby samlingsbasert utdanning i regionene, sier rektor Hansen.

– Når dere sier at Sandnessjøen foreslås avviklet, blir altså ikke studieplasser lagt ned?

– Det har ikke vært gjort opptak i Sandnessjøen de siste to årene. Avvikling av Sandnessjøen vil derfor ikke ramme eksisterende studieplasser.

Bildet viser Hanne Solheim Hansen
INGEN NEDLEGGELSER: Rektor Hanne Solheim Hansen lover at ingen sykepleierstudieplasser skal legges ned. Foto: Nord universitet

– Antallet studieplasser er ikke vesentlig i dette, for hvis alle studieplassene skal konsentreres i Bodø og Mo i Rana, vil det ekskludere en rekke potensielle søkere fra distriktene, gjerne voksne og etablerte, innvender Gjertrud Krokaa og utdyper:

– De vil verken ha økonomisk eller ressursmessig mulighet til å pendle til Bodø. Nordland er stort geografisk, og det er dyrt å reise og bo. Det er dessuten studenter på desentralisert utdanning som blir værende ute i distriktene. En nedleggelse vil være ødeleggende for å opprettholde helsetjenestene i kommunene rundt omkring.

Forslaget vil ikke ramme dem som allerede er tatt opp ved studier på disse plassene. De vil få fullføre der de begynte. Samlingsbaserte studier kan bli flyttet til annen lokasjon etter dialog med studentene.

Opptak fra høsten 2020 vil som utgangspunkt bli tilpasset endret studiestedsstruktur.

Store konsekvenser for ansatte

Innstillingen til endring i studiesteder får store konsekvenser for en del av universitetets ansatte. 

– Vårt mål er at alle ansatte skal få tilbud om jobb ved Nord universitet, men dette kan for noen ansatte innebære at de får lengre reisevei eller får endret arbeidssted. Jeg har stor forståelse for at enkelte medarbeidere synes dette er vanskelig. Men alle ansatte skal få en forutsigbar og trygg oppfølging under omstillingen, sier Hansen.

Universitetet planlegger å bruke opptil tre år på omstillingen, slik at de får tid til å finne gode løsninger på de fleste endringene.

«Sterkere universitet»

«Bakgrunnen for at rektor i dag la frem forslag som innebærer endringer i aktiviteten, er målet om å utvikle et enda sterkere Nord universitet», heter det i pressemeldingen fra universitetet.

Forslaget innebærer følgende fremtidige struktur: 

  • To campuser: Bodø og Levanger. På disse campusene skal det satses på en videre utvikling og oppbygging av Nord universitets sterkeste fagmiljøer.
  • Studiesteder: Mo i Rana, Steinkjer og Stjørdal for spissede fagsatsinger .
  • Utdanningssteder for distribuerte utdanninger der søkergrunnlaget er til stede, for eksempel i Namsos og Stokmarknes.
  • Aktiviteten ved Nesna og Sandnessjøen foreslås avviklet.

Sparetiltak

Rapporten som rektor Hanne Solheim Hansen la frem i går, sikrer at Nord Universitet sparer rundt 50 millioner kroner i året. Fra før har det vært kjent at universitetet mangler mellom 24 og 43 millioner kroner frem til 2022 for å kunne gå i balanse.

– Dette handler om innsparinger, men hvor er konsekvensanalysen? Hva vil det i realiteten koste på sikt? Vi opplever stor sykepleiemangel også nasjonalt, og manglende kompetanse koster samfunnet dyrt, både i kroner og menneskelige lidelser, sier Krokaa.

Gertrud Krokaa
HENGER IKKE PÅ GREIP: – Det henger ikke på greip når det ikke er økonomisk bærekraftig å utdanne sykepleiere, samtidig som både kommuner og sykehus bruker milliarder på å leie inn sykepleievikarer, sier Gjertrud Krokaa. Foto: Kristin Henriksen/NSF

Hun mener man ikke utelukkende kan se på studiestruktur.

– Man må se på det overordnede samfunnsmessige behovet for arbeidskraft også. Vi må levere lovpålagte helsetjenester, og det kan vi ikke når det svikter i rekrutteringen, sier Krokaa.

Etterlyser kunnskapsdepartementet

Rektor Hanne Solheim Hansen sier i pressemeldingen fra universitetet at dagens organisering ikke er økonomisk bærekraftig og gir ikke rom for at universitet når sine mål.

– Nord universitet skal først og fremst møte sitt regionale ansvar gjennom å sikre et sterkt Nord universitet, sier hun.

– Jeg er klar over at universitetet, sykehus og kommuner har egne budsjett, men det er offentlige midler alt sammen. Det henger ikke på greip når det ikke er økonomisk bærekraftig å utdanne sykepleiere, samtidig som både kommuner og sykehus bruker milliarder på å leie inn sykepleievikarer, sier Gjertrud Krokaa.

Hun etterlyser at kunnskapsdepartementet, regjeringen og helseministeren kommer på banen, engasjerer seg i måloppnåelse for kompetanse i helsetjenestene og legger en nasjonal føring for dette.

– Det handler om forvaltning av offentlige midler. Det handler om å sørge for nok kompetanse og å investere i det, ikke bare skubbe andre foran seg i upopulære avgjørelser og fraskrive seg ansvaret, sier hun.

Ministeren lover ingenting

Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø lover ingenting i sitt svar til Sykepleien på e-post:

– Det å utdanne sykepleiere er en viktig del av samfunnsoppdraget til universiteter og høyskoler. Det er et oppdrag Nord har og skal ha i fremtiden. Nå har rektor lagt frem et forslag til endringer i universitetets studiestedstruktur, men ifølge universitetet innebærer ikke forslaget færre studieplasser for sykepleierutdanningen. Forslaget til administrasjonen ved Nord skal nå på høring, og da kan alle komme med innspill til endringene. Etter høringsrunden vil styret ved Nord universitet fatte en avgjørelse i juni, skriver hun.

Lite kunnskapsutvikling

«Som et av de største sykepleiefaglige miljøene i Norge er det utfordrende at Nord universitet i liten grad bidrar til den kunnskapsutviklingen som skjer innen fagområdene. Fagmiljøene er spredt på sju studiesteder, med ulike kvaliteter og attraktiviteter og ofte uten kontakt med andre fakultet», heter det i rapporten som rektor fremla i går.

Rapporten hevder det er behov for å styrke den forskningsfaglige profilen og konsentrere den forskningsfaglige aktiviteten til færre miljøer.

Nye karakterkrav kan utelukke en av tre

I år er det kommet strengere karakterkrav for å komme inn på sykepleierstudiet. En test av de nye karakterkravene ved opptaket i 2018 tilsier at en tredjedel av studentene ikke ville ha vært kvalifisert til bachelorstudiet i sykepleie.

«Dette gir særlig utslag ved de mindre studiestedene. Faglig konsentrasjon av miljøene i Nord universitet vil også gi et bedre grunnlag for å møte de faglige og økonomiske utfordringene som vil følge av disse endringene», heter det i rapporten.

– Hvis det ikke er nok studenter, kan man vel ikke kreve at universitetet beholder tomme studieplasser, Gertrud Krokaa?

– Hvis det blir mangel på studenter, må man sørge for at sykepleiestudiet blir attraktivt og resulterer i et attraktivt yrke med gode arbeidsforhold og anstendig lønn. Det kan umulig hjelpe å ekskludere de voksne og etablerte studentene som nå mister muligheten.

– En sorgens dag

Marius Meisfjord Jøsevold, gruppeleder for SV i fylkestinget i Nordland, er også bekymret.

– I går var en sorgens dag. Både for Nesna, Sandnessjøen og for hele Utdannings-Norge, sier han.

– Jeg er kjempebekymret over denne innstillingen, vi har allerede stor sykepleier- og lærermangel, påpeker han.

Jøsevold tror ikke alle de som har tatt sykepleierutdanning i Sandnessjøen nødvendigvis ville ha tatt den samme utdanningen i Bodø.

– Mange er voksne og etablerte med familie, og kan ikke bare flytte for å utdanne seg. Studenter som flytter for å ta utdanning, slår seg gjerne ned i nærheten av studiestedet. Jeg tror kommunene som har rekruttert fra disse utdanningene, kommer til å merke at det blir vanskeligere å rekruttere både sykepleiere og lærere, sier han.

Forslaget fra rektor skal behandles første gang i Nord universitets styre den 30. april. Foreslått høringsperiode er 3. mai til 15. juni. Så vil styret få saken til endelig behandling i sitt møte 26. juni.