Å jobbe på syke­hjem er noe vi absolutt anbefaler

I en artikkel publisert i Sykepleien 18.12.18 nevner Tonje Skogland Halvorsen manglende opplæring, lav sykepleierdekning, liten bemanning og beboere som lever uverdige liv. Det er et viktig innlegg for å skape en god og konstruktiv debatt rundt hvordan det er å arbeide på sykehjem. Imidlertid skaper Halvorsens kronikk et dystert og unyansert bilde av en virkelighet. Vi som arbeider på sykehjem, kjenner oss ikke igjen i dette bildet.

Kjenner oss ikke igjen

Vi er sykepleiere som gjennom mange år har valgt å arbeide på sykehjem, i henholdsvis 4,5 og 14,5 år. Vi har ikke angret. Vi er ikke utslitte. Vi opplever ikke at beboerne lever uverdige liv. Vi har begge – i løpet av disse årene – fått økt vår kompetanse gjennom videreutdanninger i henholdsvis geriatri, ledelse og psykisk helsearbeid. Vi har fått utdanning gjennom vår arbeidsgiver. Vi har i tillegg fått mer kunnskap ved å delta på forsknings- og fagutviklingsprosjekter i regi av arbeidsgiver. Det er heldigvis ikke stillstand i sykehjemssektoren i Bergen.

Det har blitt satt i verk en rekke tiltak de senere årene: Det har blitt satset på ansettelser av flere yrkesgrupper, som for eksempel psykologer og farmasøyt. I tillegg har sykehjemslegevakten blitt etablert, og legedekningen er generelt økt. Vi gjennomfører årlige oppdateringskurs for sykepleiere og har et økt samarbeid med Helse Bergen med hensyn til opplæring og utveksling av ansatte. Vi har de siste årene også prioritert kunnskapsbasert praksis.

Flere karrieremuligheter

Som sykepleier på sykehjem er det flere karrieremuligheter, og det arbeider sykepleiere i ulike stillinger med ulike ansvarsområder. En av oss arbeider som sykepleier ute i avdelingen, og en av oss arbeider som enhetsleder på sykehjemmet.

Som enhetsleder har man blant annet et økonomisk og administrativt ansvar for institusjonen og arbeidsgiveransvar for sykehjemmets ansatte. Som sykepleier i avdelingen har man også et betydelig ansvar, herunder et ansvar for å utøve god omsorg overfor beboerne, bidra med faglig veiledning, konsultere lege ved behov og sørge for at legens ordinasjoner blir utført. Vi har ulike roller på sykehjemmet, men begge har en ansvarsfull jobb.

Et givende arbeidssted

Vi opplever at det å arbeide på sykehjem som sykepleier er utrolig givende. Vi opplever å ha kolleger som brenner for faget, som er kunnskapsrike, omsorgsfulle, engasjerte og stolte av å arbeide på sykehjem. Vi opplever et arbeidsmiljø der vi er opptatte av å gjøre hverandre gode og hvor det tilrettelegges for faglig oppdatering. Hvilken annen arbeidsplass møter man som sykepleier et så bredspektret landskap av diagnoser og får muligheten til å opparbeide seg erfaring og kompetanse rundt alle disse?

Vi blir gode på hele mennesket. Det fysiske. Det psykiske. Det sosiale og det åndelige. Vi opplever å bli utfordret på det faglig hver dag og at utdanningen vår som sykepleiere er med i alle ledd av arbeidet vi utfører. Som sykepleier på sykehjem får man tid til å bli kjent med den enkelte beboer, med personen bak diagnosene og med den enkeltes livshistorie. Vi tar imot beboer når vedkommende kommer inn på langtidsplass, og vi følger denne personen til livet tar slutt.

Vi setter oss inn i beboers interesser og utarbeider individuelle aktivitetsplaner. Aktiviteter som sykkeltrening, sang, utflukter og filmkvelder er populært. Men flere av dem som bor på sykehjem er for syke til å delta på store aktiviteter. Da er det viktig at man som sykepleier arbeider for at beboer skal ha en god livskvalitet og en god hverdag. Det er ofte de små tingene som betyr mye for beboer. En hånd å holde i, at man bruker tid og at man skaper rom for at beboer kan få tilstrekkelig hvile.

Viktig pårørendearbeid

Sykehjemmet er beboernes hjem. Et hjem som vi som sykepleiere er med på å skape daglig. Livet tar ikke slutt selv om man flytter inn på sykehjem. Det går bare over i en ny fase. Det er i utgangspunktet ingen som ønsker å tilbringe sine siste år på sykehjem. Men for noen blir sykdom så omfattende at man har behov for det. Vi ser at de fleste som flytter inn hos oss, trives. De går opp i vekt, de blir mindre ensomme og tryggere. Vi ser også at dette gir en ro hos pårørende, noe som også er med på å øke beboers livskvalitet. Mange pårørende har gjennom en årrekke vært omsorgspersoner for beboer og kan endelig ved innflytting i sykehjem gå tilbake til å være kone, sønn eller barnebarn.

Oppfølgning av pårørende er den viktig del av omsorgen til beboer. Det er pårørende som kjenner beboer best, og for oss er deres innspill og tilbakemeldinger sentrale for hvordan vi møter beboerne i hverdagen. Hvert sykehjem har et eget brukerråd hvor pårørende bidrar og får informasjon om sykehjemsdriften. Men det viktigste pårørendearbeidet gjennomføres på avdelingene, i møte mellom den enkelte ansatt, beboer og pårørende.

Alle har et ansvar

I artikkelen pekes det på at politikerne har ansvar for at det skjer en positiv omveltning i kommunehelsetjenesten. Vi er enige i at politikerne har et ansvar. Men ikke at de har dette alene. Hver enkelt av oss som arbeider på sykehjemmene har også et ansvar. Vi har et ansvar for å forvalte de midlene vi blir tildelt på en så god måte som mulig.

Vi har også et ansvar for å formidle de utfordringer vi har i riktige fora. Men vi har også et ansvar for å belyse de positive sidene med å arbeide på sykehjem. For det er mange positive sider, og artikkelen som ble publisert, bidrar til å skape et negativt bilde av å arbeide som sykepleier på sykehjem. I artikkelen omtales det en underbemanning og en lav sykepleierdekning. På vårt sykehjem har vi en god sykepleierdekning.

Vi er enige i at det er viktig å ha sykepleierkompetansen nært beboer. Samtidig er vi et team sammen med de andre faggruppene. Vi samarbeider for å gi beboeren et godt helsetilbud og en god hverdag. Som sykepleier er det viktig at man kjenner sine faglige begrensninger, uansett hvor man arbeider. Man kan søke råd hos erfarne kolleger eller tilkalle lege ved behov. Vi har i tillegg et godt samarbeid med spesialisthelsetjenesten og kan også søke veiledning der når vi trenger det.

Må fremsnakke sykehjemmene

Til tross for at vi trives godt med å jobbe på sykehjem, så er det mange sykepleierstudenter som ikke velger å arbeide i eldreomsorgen når de er ferdig utdannet. Dette har vært en utfordring i en årrekke. Det er viktig at vi som arbeider på sykehjem som sykepleiere, bidrar til å fremsnakke vår rolle. Det er også viktig at vi tar imot de sykepleierstudenter som kommer i praksis på en god måte.

Sykehjemmene er også lærebedrifter. Vi tar imot studenter i vernepleie og sykepleie, så vel som turnusleger i praksis. Vi har også lærlinger og elever fra videregående skoler. Dette krever noe av oss med hensyn til oppfølgning, men gir oss mye tilbake. Vi tilstreber å gi alle en god opplæring og en lærerik praksisperiode. Dette i visshet om at vedkommende kanskje vil bli en kollega en dag, noe de også ofte blir.

Byr på spennende oppgaver

Vi opplever at studenter og elever som har vært i praksis ved sykehjemmet, søker jobb hos oss i etterkant, nettopp fordi de opplever at det er givende og at de får møte et bredt spekter av diagnoser, utfordringer, beboere og trygge kollegaer. Vi ser også at praksisen på sykepleierutdanningen – slik den er lagt opp i dag – med fordel kunne ha endret seg noe.

Nå er det slik at sykepleierstudentene kommer i praksis på sykehjem som første praksisplass. Dette er deres første og siste møte med sykehjem under utdanningen. Vi synes det hadde vært positivt at sykepleierstudentene fikk komme i praksis på sykehjem også på et senere tidspunkt i utdanningen. Dette har vi tro på ville ha endret flere sykepleierstudenters holdninger rundt det å arbeide på sykehjem. For å ta jobb som sykepleier på sykehjem er noe vi absolutt anbefaler.