Jannicke Frugård 1954–2018

Jannicke fullførte sin sykepleierutdanning i 1975. De første årene arbeidet hun forskjellige steder i landet (sengepost, poliklinikk, sykehjem, institusjon for psykisk utviklingshemmede og psykiatrisk avdeling). Spesielt på institusjonene med eldre og personer med nevrologiske sykdommer observerte hun hvilke sosiale konsekvenser vannlatingsproblemer kunne medføre.

Engasjementet for denne pasientgruppen begynte tidlig, og i 1985 begynte Jannicke på urologisk 5-døgnspost på Haukeland universitetssykehus. I 1993 fikk hun jobb på urologisk poliklinikk. I denne perioden begynte man med egne sykepleiekonsultasjoner med utredning og urodynamiske undersøkelser. Dette førte til et behov for ytterligere utdanning, og Jannicke fullførte uroterapeutdanningen i Göteborg i 1996.

Enorm arbeidskapasitet

Jannicke har gjennom hele sitt yrkesliv vært aktiv og hatt en enorm arbeidskapasitet. Etter mange års arbeid ved urologisk avdeling på Haukeland universitetssykehus var hun i 1986 sentral i dannelsen av «Faglig sammenslutning av sykepleiere i urologi» (FSU). Hun satt som en sterk og kreativ leder i foreningen fra 1994 til 2000. Under Jannickes ledertid inngikk FSU en samarbeidsavtale med Norsk Sykepleierforbund (NSF). Dette ga foreningen mange fordeler, både administrativt og faglig.

I 2000 ble FSU utfordret av NSFs sentrale fagråd til å utarbeide nasjonale, evidensbaserte retningslinjer for intermitterende kateterisering. Arbeidsgruppen besto av to urologer, uroterapeut Eija Emblem og Jannicke, de to siste med tyngst engasjement. Etter fem års hardt arbeid ble retningslinjene utgitt. De har hatt stor klinisk nytteverdi i Norge og ble presentert på Nordisk sykepleiekongress i Sverige i 2002, på Europeisk kongress i Wien i 2004 og ved International Council of Nurses i Japan i 2007.

Som leder i FSU etablerte Jannicke kontakt også ut over landets grenser. Det ble opprettet samarbeid med søsterorganisasjoner i Norden, og felles urologiske kongresser for leger og sykepleiere ble startet og gjennomført annethvert år. Jannicke var delaktig da European Association of Urology Nurses (EAUN) ble dannet i Brussel i 2000.

Utover på 90-tallet tok FSU initiativ til å starte en egen uroterapeutdanning i Norge. Som FSU-leder var Jannicke sentral i dette arbeidet sammen med Jannike Mohn. Etter mange års planlegging kunne første kull studenter ved videreutdanning i uroterapi starte ved daværende Høgskolen i Bergen, i 1999.

Etter hvert gikk Jannicke over i stilling som forskningssykepleier ved urologisk poliklinikk. I den forbindelse har hun koordinert og deltatt i en rekke større studier, både internt og eksternt initierte.

Stor innflytelse

I 2006 kom Jannicke inn på masterprogram (deltid) i helsefag ved Universitetet i Bergen. Fire år senere leverte hun oppgaven: «Kartlegging av vannlatingsproblemer hos personer med multippel sklerose». Hensikten med studien, som var et samarbeid mellom Nevrologisk avdeling og Urologisk avdeling ved Haukeland universitetssykehus, var å kartlegge forekomst og type av vannlatingssymptomer (LUTS) hos kvinner og menn som har hatt MS i lang tid. Grad av samsvar mellom subjektive og objektive målinger brukt i utredningen ble undersøkt, og sammenheng mellom funksjonsnivå og grad av vannlatingssymptomer.

De siste årene har Jannicke Frugård sittet i utdanningsutvalget (utbildningsutskottet) i Uroterapeutisk forening i Norden (UTF). Utvalget har blant annet jobbet med et spørreskjema for å kartlegge behovet for uroterapeuter og behovet for ytterligere videreutdanning. I tillegg har de utarbeidet en mal for å gjøre det enklere for stipendiemottakere å skrive den obligatoriske rapporten.

I tillegg til faglig engasjement hadde Jannicke en unik interesse for sine medmennesker. Kolleger og venner i fagmiljøet ble møtt med entusiasme og støtte, kloke svar og dytt i riktig retning ved behov. Hun var ikke redd for å si sin mening. Mange ville ikke ha kommet dit de er i dag faglig, hvis ikke Jannicke hadde vært der med oppmuntringer på veien.

Pasienter ble tatt hånd om med oppriktig oppmerksomhet. Jannicke var ikke vanskelig å be om å holde undervisning for forskjellige grupper. Hun var blant annet sentral da man igangsatte kurs for prostatakreftpasienter i Bergen.

Familien, med Vidar, Tarjei, Ida, svigerbarn og barnebarn var alltid viktige for Jannicke. Med omsorg og omtanke fulgte hun opp på mange fronter.

Jannicke hadde en imponerende energi til alt dette. Dessuten var hun svært interessert i musikk. Hun sang i kor og benyttet anledningen til å gå på konserter når hun hadde tid.

Våre fagmiljø har mistet en sentral, entusiastisk og meget dyktig spesialsykepleier som alltid var på barrikadene for både pasienter og fag. Det oppleves tomt å sitte tilbake uten henne.

Våre varmeste tanker går til dem som sto henne aller nærmest.