fbpx Brukerne synes det er greit at vi tar opp luktproblematikk Hopp til hovedinnhold

Stemmen fra praksis: Brukerne synes det er greit at vi tar opp luktproblematikk

Bildet viser en eldre mann sett bakfra, der en omsorgsfull hånd ligger på skulderen hans.
MANGLENDE HYGIENE OG RENHOLD: Av og til må hjemmesykepleierne snakke med brukere om vond lukt på bakgrunn av bekymringsmeldinger i nærmiljøet. Foto: Mostphotos

Helsepersonell trenger mer kunnskap om luktens fysiologi for å kunne prate med brukerne om vond lukt og unngå at de føler skam, skriver Julie Spånberg Husfloen.

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning.

I forskningsartikkelen Slik håndterer sykepleiere og brukere vond lukt i hjemmet forteller Breievne, Heggen og Bondevik om hjemmesykepleiere som forholder seg tause om luktproblematikk for å skåne brukeren. Resultat er at skammen forsterkes hos brukeren.

Jeg jobber som sykepleier i hjemmesykepleien i Engerdal kommune. Som sykepleier i hjemmesykepleien møter jeg på mange ulike brukere og hjem. Noen av brukerne er ekstremt opptatte av sin egen lukt og personlig hygiene, mens andre bare bryr seg litt, og andre igjen ikke bryr seg i det hele tatt.

Vi har for tiden ingen brukere med stomi eller sår som lukter, så der vi møter problematikken som Breievne, Heggen og Bondevik viser til i forskningsartikkelen, er hos brukere med dårlig personlig hygiene og dårlig renhold i hjemmet.

Vi opplever å få bekymringsmeldinger fra nærmiljøet om dårlig personlig hygiene og lukt.

De brukerne vi har som sliter mest med personlig hygiene og dårlig renhold i hjemmet, har som oftest en kognitiv svikt eller andre psykiske lidelser. Det gjør at de ikke opplever det som et problem selv. Vi har forsøkt å prate med dem om luktproblematikk, men de klarer ikke selv å forstå at det er et problem. Dette gjør at de ikke uttrykker at de føler noen skam knyttet til lukten.

Vi opplever å få bekymringsmeldinger fra nærmiljøet om dårlig personlig hygiene og lukt. Dermed blir vi satt i en situasjon der vi er nødt til å ta opp problemet med brukeren det gjelder. Vi har derfor tilfeller der vi kun er inne hos brukeren for å ivareta vedkommendes personlig hygiene og sørge for renhold i hjemmet, basert på bekymringsmeldinger.

Resultatene av forskningsartikkelen til Breievne, Heggen og Bondevik viser at det er viktig å prate med brukerne om luktproblematikk slik at de ikke opplever at det blir mer skambelagt. Når det gjelder personlig hygiene og renhold i hjemmet, snakker vi allerede med brukerne om dette. Vi opplever at de synes det er greit at vi tar opp denne problematikken.

Når det kommer til stomi- og sårstell eller andre problemer som resulterer i vond lukt, har vi ingen rutiner for å snakke med brukerne om slik problematikk. Siden jeg arbeider i en liten kommune, kjenner minst én av personellet brukerne privat, og derfor kan det være lettere å ta opp luktproblematikk med brukeren.

Forskningen viser at det bør sørges for at det finnes rutiner på arbeidsstedet som sikrer at helsepersonell prater med brukerne om luktproblematikk, slik at de ikke skal oppleve vond lukt som en skam. For å kunne ta den samtalen må personellet få mer kunnskap om luktens fysiologi og hvordan man på best mulig måte kan redusere de problemene vond lukt medfører. 

Les hele artikkele her:  Slik håndterer sykepleiere og brukere vond lukt i hjemmet

Related research article:
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.