Heia røykerne!

Han har vært bevisstløs i to dager etter et epilepsianfall. Han har slått seg gul og blå i fallet, vært intubert på intensiven og har sannsynligvis smerter i hver eneste muskel.

Nå er tuben ute, og han er overflyttet til sengepost. Han har et medisindrypp i den ene hånda og en ringer koplet til den andre. Nå har han så vidt begynt å røre seg litt i senga, åpnet øynene og sett seg litt rundt. Fem minutter senere setter han seg uendelig langsomt opp i senga, manøvrerer bena møysommelig over sengekanten. Kateterslangen og iv-ledningene strammer seg faretruende når han aker seg frem for å få fatt i jakka si. Jeg iler frem for å forhindre flere potensielle ulykker. Han renser stemmen for å si noe. Langsomt leter han frem stemmestyrke og ord til å få formidlet dette: Han trenger en prekestol og en lighter, for han skal ut og røyke.

På generelt grunnlag skal jeg ikke hevde at det er mange helsefordeler med å røyke, men når det kommer til motivasjon til tidlig mobilisering er det få som kan konkurrere med røykerne. Mens andre nyopererte gjerne vil ligge godt medisinert under dyna og bli puslet med så lenge de kan, er røykerne på beina med det samme anestesien er ute. Kateterposen hekter de på iv-stativet og triller hele stasen med seg ut. At sykehusene forsøker å gjøre livet stadig vanskeligere for røykerne er ingen hindring. De krysser uendelige korridorer og overvinner de fleste hindringene helseforetakene har satt opp for å komme seg ut til den oppmerkede røykeplassen, eller mer provisoriske steder om nøden er stor.

Og der på røykehjørnene finner de hverandre. Og mens de andre pasientene sitter hver for seg bak skjermbrett eller på enerom, slår i hjel tiden med  God Morgen, Norge og gamle ukeblader og spiser maten sin i ensomhet på sengekanten, så treffer røykerne likesinnede. På røykehjørnet inngås de mest uventede allianser og vennskap. De diskuterer diagnoser, medisiner og utveksler erfaringer og kritiske perspektiver på institusjonen de er utlevert til, og ikke minst; planer for å komme seg videre. For de vil gjerne bli friske og komme seg hjem igjen så fort som mulig – der de kan røyke så mye de vil.

Nå har ikke jeg finregnet på hva røykerne koster oss når vi regner inn kolsbehandling, karsykdom og lungekreft, men når vi snakker om kortere liggetid og rehabilitering fra dag én, så er røykerne premiepasienter og eksempler til inspirasjon og etterfølgelse. Heia dere!