fbpx Smerten har sin egen psykologi. Derfor må vi se hele mennesket i smertebehandlingen Hopp til hovedinnhold

Smerten har sin egen psykologi. Derfor må vi se hele mennesket i smertebehandlingen

Bildet viser en gruppe eldre mennesker i Shanghai som gjør en form for morgengymnastikk med byen i bakgrunnen.
HOLISTISK: I Asia har stressets negative innflytelse på helsen vært sett på som et faktum i tusenvis av år. Taiji, qigong og tilsvarende øvelser ble utviklet for å balansere kropp og sjel. Foto: Mostphotos

Generalisering og standardisering er kanskje nødvendig for effektivisering av helsetjenestene, men går på tvers av vår helseetikk, skriver anestesisykepleier Heidi Teschke.

Allerede for flere tusen år siden, i Antikken og i Østen, så man på kroppen og psyken som en helhet. I løpet av historiens gang endret oppfattelsen seg av det helhetlige mennesket i Vesten. Somatikken og psykiatrien ble etablert som parallelle disipliner, og i vår vestlige kultur er de to sidene av medisinen fortsatt ikke godt integrert. I denne artikkelen ønsker jeg å bevisstgjøre oss det vi alle vet: Kroppen kan ikke skilles fra psyken.

Helhetlig terapi

Jeg er anestesisykepleier på Sykehuset i Vestfold HF (SiV) og masterstudent i psykisk helsearbeid ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Som grunnlag for masterstudiene har jeg bachelor i sykepleie og videreutdanning i integrativ terapi. Mitt masterprosjekt er en studie av effekten av integrativterapeutisk behandling på pasienter med langvarig smerte. Forskningsprosjektet gjennomfører jeg på smertepoliklinikken ved SiV.

Mennesket ses som et sameksisterende og skapende kropps-, ånds- og sjelssubjekt.

Utgangspunktet for studien er et ønske om å undersøke om bevisstgjøring av og erfaring fra den opplevende kroppen kan bidra til et bedre liv for pasienter med langvarige smerter. I boken Smertepsykologi (2017) viser Fors og Stiles at smerteopplevelsen er et sammensatt mønster av aktivitet i hjernen. Ved gjentatt smerte kan tidligere erfaringer og opplevelser ha avgjørende betydning for opplevelse av den aktuelle smerten.

Integrativ terapi er en helhetlig terapeutisk retning, også kalt humanterapi. Den har tanken om livslang utvikling som forståelsesramme for sin praksis. Integrativ terapi er en nevrobiologisk, sosialpsykologisk og filosofisk fundert integrerende metode som tar opp i seg både psykoterapi, kroppsterapi, sosialterapi og økoterapi. Integrativ terapi gjør bruk av samtaleterapeutiske, kunstterapeutiske og bevegelsesterapeutiske metoder og arbeid med kreative medier. Mennesket ses som et sameksisterende og skapende kropps-, ånds- og sjelssubjekt i en sosial og økologisk sammenheng.

Paradigmeskifter

Vitenskapen er i stadig bevegelse. For 1500 år siden trodde vi at jorden var flat; i dag vet vi at jorden er rund. Forskning i nevrovitenskap har utviklet seg enormt de siste tjue årene, og forståelsen av hjernens struktur og dens funksjon har resultert i et nytt syn på psykiske lidelser. En menneskelig hjerne er mottakelig for ny-programmering. Det betyr at hjernen forandrer seg gjennom hele livet, fra fosterstadiet til livets slutt.

I et slikt historisk perspektiv burde helsepersonell være mer åpne for forskjellige tilnærminger til og forskning på hele mennesket i behandlingen av pasienter.

Tverrfaglig kompetanse

Til daglig møter vi sykepleiere mennesker med angst frembrakt av samfunnet. Medias uavlatelige tematisering av fremtidsusikkerhet, trusler, katastrofer, terror, krig og elendighet bygger angst hos mennesket – som individ, som forelder, som venn og som kollega. I et av verdens rikeste samfunn er antallet mennesker med frykt, psykiske lidelser og utmattelsessymptomer relativt høyt.

Mellom 20 og 30 prosent av den norske befolkningen er plaget av langvarige smerter, og smerte er det hyppigste symptomet som gjør at en pasient oppsøker fastlege. Ved utgangen av 2013 var det registrert 305 900 personer på uføretrygd i Norge. Blant disse hadde 29 prosent diagnosen muskelskjelettlidelse, med langvarige smerter som symptom (tall fra Nav).

Smerte er det hyppigste symptomet som gjør at en pasient oppsøker fastlege.

Anestesiologiske behandlingsformer er ofte ikke nok for å kunne gi tilfredsstillende effekt. Helsedirektoratet i Norge anbefaler tverrfaglig kompetanse i individuell smertebehandling. Smertepoliklinikker i Norge benytter seg av tverrfaglighet og viser fremragende forståelse for at man ikke kan skille psyken fra kroppen.

Konsistent menneskesyn

Studiet i integrativ terapi legger stor vekt på kunnskap om og verktøy for behandling av stress og angstopplevelser. Det inkluderer kunnskap om smerte og smerteopplevelser, avhengighetsproblematikk og hvordan man tilnærmer seg mennesker i krise.

Utdanningen har fokus på ressursstimulering, forebygging, rehabilitering, nyorientering og brukermedvirkning. Gjennom studiets praktiske tilnærming utvikler vi avanserte kommunikasjonsferdigheter og et bredt spekter av pedagogiske, veiledende og coachende ferdigheter for å møte både samfunnets og en etter hvert svært heterogen gruppe av pasienters behov.

Gjennom det konsistente menneskesynet i integrativ terapi utvikler vi evnen til å ivareta alle aspekter ved det å være menneske. Deltakelse i taiji, qigong eller tilsvarende kroppsorienterte øvelser er obligatorisk i studiet, så også egenterapi.

Stress

Jeg mener at integrativ terapi er viktig for alle behandlingsformer innen somatikk og psykiatri. I min arbeidshverdag ser jeg at strenge effektiviserings- og resultatkrav til sykehusledelsen forplanter seg nedover i organisasjonen og gjør hverdagen som anestesisykepleier omskiftelig, uforutsigbar og lite tilfredsstillende.

Strenge resultatkrav til sykehusledelsen forplanter seg nedover i organisasjonen.

Arbeidet som sykepleier er blitt veldig stressende. Hodepine, hjertesykdom, mage- og tarmforstyrrelser er bare noen av reaksjonene som er resultat av stress. Til og med opplevelsen av angst kan øke under stress. Kunnskap om den negative virkningen av stress på kroppen vår øker, men jeg opplever at bruken av denne kunnskapen blir mindre.

Allerede antikkens grekere kjente til stressmestrende metoder. Arkeologiske utgravinger har vist at de hadde institusjoner for helhetsbehandling av mennesker. I Asia har stressets negative innflytelse på helsen vært sett på som et faktum i tusenvis av år. Taiji, qigong og tilsvarende øvelser ble utviklet for å balansere kropp og sjel.

Helseetikk

Helsearbeideres etiske ståsted, som handler om å gi helse, pleie og omsorg, står i fare for å falle sammen i et arbeidspolitisk klima hvor kun økonomi og krav til effektivitet blomstrer. Rammene vi må forholde oss til, generaliserer og standardiserer menneskers behov.

Mennesker er individer. For å yte gode helsetjenester må vi helsearbeidere se hvert menneske som en hel person. Generalisering og standardisering er kanskje nødvendig for effektivisering av helsetjenestene, men går på tvers av vår helseetikk.

For å yte gode helsetjenester må vi helsearbeidere se hvert menneske som en hel person.

Integrativ terapi lærer oss at verdier og normer er en del av den enkeltes identitet. I et system som setter arbeidernes verdier og normer under press, oppstår situasjoner som skaper utrygghet, og som resulterer i negativt stress.

Klinisk teori

De metodene som utvikles innen de ulike terapiformene i integrativ terapi (psyko-, kropps- og sosioterapi), danner til sammen en «klinisk teori» som kan brukes overfor enkeltindivider, grupper og nettverk.

Med helhetlig kunnskap om mennesket og bredere behandlingsformer, sammen med forståelse av empati og mellommenneskelighet, er det fullt mulig å bruke problemforståelse og metodikk fra integrativ terapi i arbeidet på sykehuset, både i behandlingen av pasientene og for å styrke det indre miljøet på avdelingene, i mitt tilfelle anestesiavdelingen.