Mer ledelse og mindre styring!

Tegning av dame med fire armer som skriver, drikker kaffe, snakker i telefonen og ser overarbeidet ut.
LEDELSE: Mellomlederne blir gjerne stående i spennet mellom det operative og det strategiske, ved at de leder gjennom andre ledere.

Den kommunale helse- og omsorgstjenesten har blitt svært komplisert. God ledelse må vies større oppmerksomhet dersom vi skal levere gode tjenester også i fremtiden, skriver Trude Skjelvan Wikdahl.

Den kommunale helse- og omsorgstjenesten er selve grunnsteinen i den norske velferdsmodellen, og er med sine 150 000 årsverk større enn spesialisthelsetjenesten.

Lede gjennom andre ledere

Mens spesialisthelsetjenesten er en statlig eid og linjestyrt tjeneste, styres de kommunale tjenestene på lokalt nivå gjennom en rekke lover og forskrifter. De utgjør en betydelig andel av den kommunale tjenesteproduksjonen, og er ofte organisert i store avdelinger med lav ledertetthet. Førstelinjelederne kan ha direkte lederansvar for store grupper ansatte i heldøgns turnus, som yter tjenester gjennom hele året. Mellomlederne blir gjerne stående i spennet mellom det operative og det strategiske, ved at de leder gjennom andre ledere. Toppledelsen er på kommunens strategiske ledernivå, som legger rammene og retningslinjene for utviklingen av tjenestene. Nå står helse- og omsorgssektoren overfor betydelige endringer, med krav om innovasjon, effektivisering og brukerinnflytelse. Vi har fått nye behandlingsmåter og kortere liggetid i spesialisthelsetjenesten, vi ser en demografisk utvikling med flere eldre, nye pasientgrupper kommer til og det blir økte krav til kompetanse og digitalisering.

Se utviklingsmulighetene

Sett i lys av dette bildet, er det helt avgjørende at god ledelse vies enda større oppmerksomhet i helse- og omsorgssektoren, og at nye krav til både styring og ledelse stilles i alle nivå i kommuneorganisasjonen; fra toppledelsen via mellomledelsen, til førstelinjeledelsen og videre til den enkelte medarbeider. Samspillet mellom ledernivåene blir vesentlig for å skape forankring og bidra til erkjennelse av behovet for nødvendig endring og omstilling.

Tidligere helseminister Werner Christie sier at helsetjenesten må ha som mål å bli en kontinuerlig lærende organisasjon, der både pasienter, fagfolk og ledere ser og realiserer sine utviklingsmuligheter. Dette vil kreve en helhetlig systemforståelse og mer vekt på relasjonell ledelse, fremfor et såkalt instrumentelt styringsteknokrati – med andre ord mer ledelse og mindre styring!

Felles lederkompetanse

Ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten er en krevende oppgave. Helsepersonells grunnutdanning er helsefaglig dominert, og legger i liten grad til rette for ledelse av en prioriteringsmessig tøff virkelighet. Ofte er det måloppnåelse i forhold til budsjett som blir målet på god ledelse.

I Melhus kommune jobber vi hver dag med å styrke tjenestetilbudet vårt. Gjennom prosjektet «100 år i eget hjem-aktiv i eget liv» har vi tatt innover oss den enorme endringstakten i samfunnet, og sikter oss inn på nye og bærekraftige løsninger for fremtidens helse- og omsorgstjenester. Styrking av lederkompetansen er en svært viktig del av dette omstillingsprosjektet.

Gjennom skoleåret 2016/2017 deltok 15 ledere fra Melhus kommune på Nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenesten i regi av BI, på oppdrag fra Helsedirektoratet og KS. Dette har bidratt til å bygge felles lederkompetanse. Det har gitt oss innsikt i nye styringsverktøy, og kanskje like viktig; det har tilført oss viktig endringskompetanse. Dette er viktig i en sektor som stadig får nye oppgaver, og hvor det tidligere ikke har vært fokus på egen lederidentitet. I tillegg fikk vi en unik mulighet til å bygge nettverk med både forskningsmiljø og helse- og omsorgsledere fra andre kommuner. Vår oppfatning er at dette har vært et verdifullt kompetansetiltak med mange positive ringvirkninger. Det vil bety mye for vårt arbeid med å utvikle fremtidens helse- og omsorgstjenester i Melhus, hvor våre lederes evne til å koordinere, organisere, stimulere, samhandle og ikke minst kommunisere blir helt sentrale i tiden fremover.