fbpx Likestilling, bare ikke likt for alle Hopp til hovedinnhold

Likestilling, bare ikke likt for alle

KJØNNSPOENG: Det vil være en samfunnsmessig gevinst at vi har jevn kjønnsbalanse i sykepleieryrket, skriver Joakim Stubberud. Foto: Kari Anne Dolonen

Det er på tide at man åpner for kjønnspoeng til det underrepresenterte kjønn i sykepleierutdanningen, skriver NSF Students nestleder Joakim Stubberud.

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning.

Kvinner har kjønnspoeng i en rekke fag, mens menn bare får kjønnspoeng i veterinærstudiet og dyrepleierutdanningen. Dette på tross av at det er kvinner som dominerer på høyere utdanning. Dagens likestillingslov er paradoksalt nok diskriminerende overfor menn. Ved å gi kjønnspoeng til det underrepresenterte kjønn vil man oppnå en samfunnsmessig gevinst. Dagens lovverk må endres!

Kun positiv diskriminering av kvinner

Etter at barne- og likestillingsminister Solveig Horne i et intervju med NRK sa at å gi kjønnspoeng til menn ikke er mulig med dagens lovverk (jf. Likestillingsloven), sendte stortingsrepresentant Marianne Aasen skriftlig spørsmål til Solveig Horne. Aasen påpekte at det i dag gis kjønnspoeng til menn både på veterinærstudiet og dyrepleierutdanningen ved NMBU. Videre spurte Aasen om hvorfor det da ikke kan gis poeng til menn på psykologistudiet. Det viser seg at dagens praksis er i strid med forskrift til likestillingsloven, da denne forskriften bare åpner for positiv diskriminering av kvinner.

Det er skolene selv som må søke kunnskapsdepartementet om tillatelse til å bruke kjønnspoeng. Kunnskapsdepartementet ved Torbjørn Røe Isaksen mener man bør endre lovverket. Kanskje går dette likestillingsparadokset mot slutten. Også Norsk studentorganisasjon er positiv til dette forslaget. Studentleder Marianne Andenæs sier at vi trenger flere menn i helse- og omsorgsyrker, og at man bør vurdere å endre loven som hindrer å gi kjønnspoeng til menn.

Gjenspeiler ikke befolkningen

Jeg er sykepleier. I mitt yrke er jeg ofte ensom hane i hønseflokken. Jeg skulle ønske at jeg hadde flere mannlige kolleger. Det er jeg ikke alene om. Jeg vet ikke hvor mange ganger mine kvinnelige kolleger har sagt til meg at det er så hyggelig når det er menn på jobb. Det påvirker både arbeidsmiljøet og stemningen på jobb. For pasienten vedkommende vil det være en fordel om sykepleierbestanden gjenspeiler befolkningen, og kan møte pasientene på deres særegne behov. Det vil derfor være en samfunnsmessig gevinst at vi har jevn kjønnsbalanse i sykepleieryrket.

Det er viktig å understreke at NSF Student ønsker poeng til det underrepresenterte kjønn. I dag er det de facto slik at det er menn som ville få poeng, men dette er altså ikke et forslag som er ment å favorisere menn. Det er et tiltak som er ment for å oppnå homogenitet i arbeidsmassen for pasientens beste. Mitt håp er at ved å tillate kjønnspoeng i sykepleieryrket en periode, vil man endre diskursen og holdningene i samfunnet, slik at det er mer naturlig for gutter å velge et yrke, som på ingen måter er et typisk kvinneyrke.

#mannkanblisykepleier

NSF Student har lenge jobbet for flere menn i sykepleieryrket. Om man ser på antall søkere de seneste årene, vil man se en beskjeden økning av antall menn. NSF Student har jobbet aktivt for å få til denne endringen, ved å synliggjøre mangfoldet i yrket. Vi har hatt facebook-kampanjen #mannkanblisykepleier gående i snart to år. Her forteller mannlige sykepleiere om hvorfor de valgte å bli sykepleiere og hvordan hverdagen deres er. Dette er en vellykket kampanje som har fått mye oppmerksomhet på sosiale medier.

Grunnen til at jeg velger å kalle kampanjen vellykket er fordi søkertallet til sykepleierutdanningen har økt. Seneste tall er 18 prosent menn. Likevel er det bare 12 prosent som kommer inn. Her ligger det et potensial. En simulering utført ved tidligere opptak estimerte at man ville ha rundt 100 flere menn det året, dersom man delte ut to kjønnspoeng til det underrepresenterte kjønn.

Det kan virke urettferdig at noen som har jobbet hardt for å komme inn på sykepleierstudiet, ikke skal få plassen fordi man kvoterer inn andre søkere. Det har jeg forståelse for, men den samfunnsmessige gevinsten er potensielt stor. Det er økende frafall av gutter i utdanning.

Gutter har dårligere karakterer enn jenter, kanskje er dagens skole mer tilpasset jenter enn gutter. Kanskje skyldes det at guttene trenger en helsesøster å snakke med, men stort sett alle helsesøstre er kvinner. Det er faktisk litt lettere å snakke med en voksen mann om gutteproblemer. Men at vi mangler mannlige helsesøstre får vi ta i en annen diskusjon.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.