fbpx Når de voksne strever, strever barna Hopp til hovedinnhold

Når de voksne strever, strever barna

Arendal kommune har utviklet en arbeidsmodell for å hjelpe gravide og småfamilier som strever. Modellen fanger opp dem som har vansker med å ivareta omsorgen for barna.

Arendal kommune fikk være med i Modellkommuneprosjektet fra 2007 til 2014. Det ble utviklet en modell for det tverrfaglige- og tverretatlige arbeidet i forhold til bekymring rundt gravide eller familier med barn i alderen 0–6 år. Resultatet ble en veileder for modellen «Vi ser – vi samhandler» til bruk for ansatte i både barne- og voksentjenestene i kommunen. Denne artikkelen tar for seg oppvekstteamet og hvilke erfaringer Arendal helsestasjon har gjort seg siden oppstarten av prosjektet ved årsskifte 2013.

Satsingsområder

Vi har virkelig fått øynene opp for at et barn sjelden har det bedre enn sine foreldre. Ofte er barna symptombærere på at de voksne ikke har det bra. Vårt mål er at vi skal hjelpe den gravide/småbarnsfamilien før barna får symptomer. Da må voksentjenestene og barnetjeneste samarbeide mye tettere enn vi tradisjonelt har gjort. Vi hadde 4 satsingsområder i prosjektet:

  • Økt kompetanse på målgrupper som vekker bekymring
  • Handlingsveileder for både barne- og voksentjenester
  • Oppstartsamtale om våren for nye barn som begynner i barnehage på høsten
  • Oppvekstteam for gravide og familier med barn 0–6 år.

Samarbeid på tvers

Vår erfaring er at det tar lang tid å implementere en ny modell i en kommune. Denne gangen var vi veldig interessert i å få til et samarbeid med alle tjenester i kommunen som kommer i kontakt med voksne som har vansker med å ivareta omsorgen for barn. Eksempler på slike tjenester er NAV, psykisk helse voksne, miljøarbeidertjeneste, fastleger, hjemmesykepleie, krisesenter, fengselshelsetjenesten, voksenopplæringen og integrering av flyktninger. Dette kommer i tillegg til alle tjenestene som jobber med barn, og der vi blir bekymret for barnet.

Enten man møter de voksne eller barnet, benyttes den samme modellen.

Viktige møter

Enten man møter de voksne eller barnet i tjenesten, benyttes den samme modellen. For å komme i gang med tilbudet rettes det først en skriftlig henvisning til oppvekstteam, og koordinator fra teamet følger opp. Vi har 3 obligatoriske møter i oppvekstteamet: 1. Forsamtale, 2. Oppvekstteam og 3. Oppfølgingsmøte. I alle møtene er det viktig å bruke tid på:

  • Å skape en trygg atmosfære
  • Avklare foresattes forventninger
  • Avklare foresattes medvirkning i møtene
  • Avklare hva som er viktig for familien/familiens behov
  • Veien videre, dato for neste møte og avtaler med de ulike tjenestene
  • Tilbakemelding fra foresatte på møtet
  • Oppsummere og utarbeide referat.

Praktisering av modellen

Først kontakter koordinator de foresatte og avtaler en forsamtale. Her inviteres foresatte, den som har henvist og barnets helsesøster, eventuelt jordmor om det dreier seg om en gravid. Sistnevnte har ansvar for å skrive referat. I forsamtalen er det viktig å kartlegge familiesituasjon for alle barn og voksne, og avklare bekymring hos foresatte og den som har henvist. Det er viktig å få frem familiens behov for så å presentere kommunens tjenester. Avslutningsvis skal man bli enige om hvilke tjenester som inviteres og gjennomgå rammene for oppvekstteammøtet.

Det er avklart med alle tjenestene at oppvekstteam har høy prioritet slik at de som blir innkalt, kommer til møtet og presenterer sin tjeneste på en positiv måte

Hos oppvekstteamet, som holder til på helsestasjonen, går man først gjennom referatet fra forsamtalen. Dernest vil alle tjenestene presentere hva de har å tilby familien. Til slutt må man finne ut hvilke tjenester familien ønsker tilbud fra (minst en, ofte flere og ofte i samarbeid med flere).

I oppfølgingsmøtene følger man opp det som har skjedd siden siste møtet. Både foreldre og tjenestene involveres. Til slutt evaluerer man tiltakene før man bestemmer seg for veien videre. Én tjeneste får ansvaret for å følge familien helt frem til skolestart. Og de møtes minimum en gang i halvåret. Tjenesten som har oppfølgingsansvar sørger for at foresatte får gitt skriftlig tilbakemelding på hvordan det var å møte oppvekstteamet, vurdere tiltakene og om familien har fått det bedre.

 

Gode tilbakemeldinger

Evaluering fra de tre siste årene fra foresatte på en skale fra 1-6 hvor 6 er best:

Hvor fornøyd er dere med Oppvekstteam-møtene?: 4,8.

Har du som gravid fått det bedre?/Har ditt barn og din familie fått det bedre?: 4,4.

Evalueringen fra de ansatte er ikke ferdig, men vi får stadig muntlige gode tilbakemeldinger fra de av tjenestene som har vært involvert i denne arbeidsmodellen. Det viser seg at man hjelper barna ved å hjelpe de voksne. Det handler om å hjelpe de voksne med problemer knyttet til, for eksempel, psykisk helse, tidligere rusproblematikk, egne oppvekstsvilkår, dårlig økonomi, konflikter/dårlig samspill i familien eller kriser i familien.

De fleste barna som følges opp av «gruppen» PPT/pedagogisk fagteam og logoped følges av et pedagogisk fagteam. Det betyr at barnet blir observert i barnehagen og at det blir gitt veiledning til dem som jobber i barnehagen og til foreldre i forhold til hva som blir observert. I ettertid kan det bli aktuelt å henvise videre til PPT. Mange av familiene har takket ja til tilbud om Homestart og frivillige tilbud.

Forskning underbygger

Vi ser at samarbeidet med NAV er spesielt viktig. Bekymringer rundt økonomi stjeler mye oppmerksomhet og krefter hos omsorgspersonene.

I Anne Kjeldsens (Doktorgradsstipendiat ved FHI) Ph.d. avhandling (2013): Longitudinal profiles of externalising behaviour from infancy to mid-adolescence: Early predictors, timing of risk factors, and late adolescence outcomes, blir det lagt vekt på at atferdsproblemer hos barn kan oppdages tidlig.

«Allerede ved 1,5 års alderen kan vi oppdage om barn står i fare for å få vedvarende atferdsvansker gjennom barne- og ungdomsårene. Denne kunnskapen gjør at vi nå kan komme tidligere inn med viktig forebygging og behandling.»

Kjeldsen har undersøkt hvordan atferdsproblemer typisk utvikler seg hos barn mellom 1,5 og 14,5 år. Hun har også sett på sammenhengen mellom slike utviklingsmønstre og psykisk helse hos de samme barna da de ble 18 år.

De viktigste problemene er forholdet mellom mor og far, foreldres helsesituasjon og familiens levekår.

Resultatene viser at belastninger på familien er en hovedfaktor når så små barn utvikler langvarige atferdsvansker. «De viktigste problemene er i forholdet mellom mor og far, foreldres helsesituasjon og familiens levekår. Ung alder hos mor virker også inn. Det ser altså ut til at forhold ved familien spiller større rolle enn forhold ved barnet.»

En annen studie som understreker viktigheten av å ta hele familien på alvor er: Barn som pårørende – resultater fra en multisenterstudie (2015). ​«Rapporten ser nærmere på livssituasjonen til barn som pårørende og hvordan barna mestrer hverdagen med foreldre som har rusmiddelproblemer, psykisk lidelser og/eller alvorlig somatisk sykdom.»

Disse studiene underbygger våre erfaringer. At hele familien får det bedre når barne- og voksentjenestene går sammen om å hjelpe familier som sliter. 

Saken har stått på trykk i Tidsskrift for helsesøstre 1/2017. Her finner du en oversikt over falle faggruppebladene.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse