fbpx Ikke smarte nok studenter? Hopp til hovedinnhold

Ikke smarte nok studenter?

UTDANNING: Mener kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen at mange av dagens sykepleierstudenter ikke er smarte nok for fremtidens helsevesen? Foto: Kari Anne Dolonen
Er økte inntakskrav veien å gå for å redusere strykprosenten på nasjonal eksamen i anatomi og fysiologi, spør artikkelforfatterne.

Ifølge forordet til stortingsmeldingen om « Kultur for kvalitet i høyere utdanning» er et av hovedmålene å sikre en høyere utdanning som er relevant for arbeidslivet.

Sykepleierstudentene som nylig møtte opp i realfagsbiblioteket i Oslo fikk høre en kunnskapsminister som antydet at økte inntakskrav er veien å gå for å redusere strykprosenten på nasjonal eksamen i anatomi og fysiologi. For sykepleiestudiets del kunne stortingsmeldingen i så fall omdøpes til «Kultur for kvalitet førhøyere utdanning». Mener kunnskapsministeren at mange av dagens sykepleierstudenter ikke er smarte nok for fremtidens helsevesen?

Alt for lite tid til basalfagene

Vår opplevelse er at sykepleierstudentene har både vilje og evner i massevis. Poenggrensene for ordinært opptak til sykepleiestudiestudiet ligger i snitt rundt fem i de store norske byene, og godt over fire i distriktene. Strykprosenten er likevel fortsatt høy i de store byene, og konsekvensene av å heve poenggrensene ytterligere i distriktene vil bli rekrutteringsvansker, hvilket i sin tur bør bekymre helseministeren betydelig. Når strykprosenten ved nasjonal eksamen i anatomi og fysiologi er så vidt høy, burde det være nærliggende å se på innholdet i utdanningen og ikke minst hvilke fag det er elevene stryker i.

Mindre tid, mer stryk

Vår gjennomgang av studieplanene ved 23 skoler viser at anatomi, fysiologi og sykdomslære i snitt utgjør omtrent 15 prosent av studiepoengene i bachelor i sykepleie. Noen skoler gir sine håpefulle studenter åtte uker på å gjennomgå pensumet som testes på nasjonal eksamen i anatomi og fysiologi (ja, den samme eksamen som de ikke består). Til sammenligning får medisinstudentene i Oslo et helt semester på å tilegne seg tilnærmet samme faglige innhold og nivå, tross inntaksgrenser på godt over seks i snitt.

Andre og langt viktigere forklaringer

Vi forutsetter at kunnskapsministeren vet at tallene fra NOKUT er korrelasjonstall som ikke kan si noe sikkert om årsak-virkningsforhold. Det er fristende å sammenligne disse tallene med korrelasjonen mellom lavt væskeinntak og dehydrerte pasienter. Sykepleierstudentene vet at det finnes en rekke andre vanlige og også langt mer dramatiske årsaker til dehydrering enn lavt væskeinntak. På samme måte tror vi at det finnes langt viktigere årsaker til høy strykprosent enn nåværende inntakskrav.

Utdaterte rammeplaner

Etter vår oppfatning er hovedproblemet utdaterte rammeplaner hvor de store og viktige basalfagene har blitt nedprioritert systematisk i en årrekke, stikk i strid med det økende kravet til basalkunnskap i det moderne helsevesenet. Dersom kunnskapsministeren lyttet mer til studentene og klinikerne, ville han få nøyaktig samme problembeskrivelse.

Mange som ser dette utenfra undrer seg over hva sykepleierstudentene lærer resten av studietiden, når de så åpenbart forhaster seg gjennom kunnskap om menneskekroppen.

Til fare for pasientsikkerheten

Det som for mange i hovedsak skiller en sykepleier fra en hjelpepleier er forventningen om høyere kunnskapsnivå, spesielt i basalfagene. Med dagens rammebetingelser mener vi inntakskravene er underordnet innholdet i studiet. Etter vår oppfatning ville man både motvirket en høy strykprosent og slått et slag for pasientsikkerheten ved å bruke vesentlig mer tid på basalfagene. Å flytte opptakskravene i en retning som gir færre kloke hoder og varme hender i fremtidens helsevesen, er ikke løsningen. Kunnskapsministeren må i samråd med helseministeren vurdere om eksisterende rammeplaner og skisserte tiltak gir gode nok og mangenok sykepleiere. Det forbauser oss at også Norsk Sykepleierforbunds uttalelser i dette spørsmålet avviker så enormt fra de tilbakemeldingene vi får fra hundrevis av fortvilte studenter.

Eksperter som redder liv?

Det er flott at vi endelig diskuterer og konkretiserer hva en sykepleier skal kunne om menneskekroppen (nasjonal læringsutbyttebeskrivelse), men er det ikke like vesentlig hvor lang tid studentene har til rådighet? Er det helt uproblematisk for NOKUT at dette fortsatt varierer så mye fra skole til skole? På den andre siden kan man jo trøste seg med at det kan bli nyttig med betydelige mengder etisk refleksjon, helsejuss, dokumentasjon og avviksprosedyrer når fremtidens «eksperter som redder liv» uteksamineres med så mangelfull kunnskap om menneskekroppen!

LES: - Ikke godt nok

LES: Positiv til minstekrav for sykepleieutdanninger

Det kan bli nyttig med betydelige mengder etisk refleksjon, helsejuss, dokumentasjon og avviksprosedyrer når fremtidens «eksperter som redder liv» uteksamineres med så mangelfull kunnskap om menneskekroppen!