Barns seksuelle utvikling

De foresatte er viktige for å hjelpe barn til å få en sunn og trygg seksualitet. Grunnlaget for utvikling av seksuell selvråderett, mestring og glede legges tidlig i barneårene (Træen 2007).

I nasjonal faglig retningslinje presiseres det at foresatte bør oppmuntres til å snakke med barnet om kropp, identitet og seksuell utvikling gjennom hele barnets oppvekst. Kunnskap om, og et positivt forhold til egen kropp og seksualitet er viktig for seksuell glede, for å utvikle en trygg seksuell identitet og sikrere seksuelle handlingsmønstre som voksne. Dersom barnets foresatte reagerer negativt på det barnet opplever som gode følelser knyttet til egen kropp, vil barnet kunne tolke gode seksuelle følelser som noe negativt når de dukker opp (Vidalen og Langfeldt, 2014). Dette er noe av bakgrunnen for at seksualitet skal tas opp som eget tema på 2-og 4 års konsultasjon på helsestasjonen.

Psykolog og sexolog Thore Langfeldt sier i boka «Barn og seksualitet» at barneårene har stor betydning for hvordan vi kommer til å fungere seksuelt, og at vi tidlig lærer hvordan vi skal forholde oss til kroppskontakt og berøring.

Barns seksualitet

Barns seksualitet kan ikke sammenliknes med voksen seksualitet. Barns seksualitet er preget av nysgjerrighet og utforskning.

Barn begynner tidlig å utforske egen kropp. Selv små barn under ett år kan oppnå orgasme selv om dette ikke forekommer ofte. Det er helt vanlig at barn onanerer, og ca. 90 % av alle barn gjør dette. Cirka 5–10 prosent oppnår orgasme. Når barn blir litt større, kan de lære onani av andre barn, og det er ikke uvanlig at de onanerer sammen også. Noen foreldre kontakter av og til helsestasjonen hvis de har bekymringer for om dette er normal atferd hos barna deres. Det som er viktig å formidle ovenfor foreldrene da er at dette er normal atferd blant barn. Videre må vi som helsesøstre snakke med de foresatte om viktigheten av at de som foreldre anerkjenner barna i deres utforsking.

Fra barna er 3–4 år er det vanlig at de kan leke seksuelle leker sammen. Denne leken er også basert på nysgjerrighet og utforsking. Og den kan ikke sammenliknes med hvordan voksne er seksuelle sammen. «Doktor leken» eller «mor, far og barn» er gode eksempler på hvordan barn leker seksuelle leker sammen. I denne alderen begynner barn gjerne å bli opptatt av at de ser forskjellige ut, og kan fryde seg stort over å oppdage hverandres kjønnsorganer. De seksuelle lekene er stort sett sunne og de er med på å gjøre barnet mer kompetent i forhold til å respektere grenser.

Barn liker helst å få leke seksuelle leker uten innblanding av voksne. Dette bør stort sett respekteres av de voksne, men slik jeg ser det kan det være klokt å følge litt diskret med dersom du oppdager at barna leker denne type lek. Hvis man oppdager dem, og det er en uskyldig seksuell lek, er det viktig å anerkjenne det de gjør og ikke kjefte på dem eller gjøre dem skamfulle eller flaue. Skamfølelse og skyldfølelse omkring seksualitet som man får tidlig i barneårene kan være vanskelig å bli kvitt selv om man blir voksen. I noen få tilfeller vil det være riktig å stoppe den seksuelle leken, for eksempel dersom det virker som barn blir presset til å være med på leken eller når maktfordelingen blir skjev mellom barna. Noen barn kan leke ut seksuelle overgrep de selv har blitt utsatt for på andre barn. Man vet at cirka 30 prosent av seksuelle overgrep blir utført av andre barn/unge.

Hvordan ta opp temaet?

På 2-års konsultasjon bør vi informere foreldrene om at det er normalt at barn utforsker kroppen sin, og at det er del av en sunn og normal utvikling. Vi kan også oppfordre de foresatte til å sette ord på, og snakke med barna om hele kroppen, også kjønnsorganene. De foresatte bør bruke naturlige anledninger til å ta opp temaet. Det er også viktig å ta opp med foreldrene at de må respektere barnets grenser ved for eksempel ikke å tvinge dem til å gi klemmer eller å sitte på fanget til andre dersom barnet gir uttrykk for at de ikke ønsker dette.

Som foreldre er det viktig å anerkjenne at barna bestemmer over egen kropp og senere også gjøre dem bevisste på dette. Dette er et tema som bør bli utdypet mer på 4-års konsultasjon.

På 4-års konsultasjon bør vi gjenta at barna er nysgjerrige på og utforsker både sin egen og andres kropp, og at dette er sunt og normalt. Det er også viktig å snakke med de foresatte om at de bør tenke gjennom hva de skal svare når barna eventuelt spør om temaer som har med kropp og seksualitet å gjøre. Barna trenger gode svar uten bortforklaringer. Det finnes flere bøker om temaet, og disse kan anbefales for å få en god samtale rundt seksualitet. Samtalen med barn bør bestå av lette ord, som gjør temaet forståelig for dem. Dersom barna ikke spør, bør de foresatte oppfordres til å finne naturlige anledninger til å ta opp teamet kropp og seksualitet med dem, for eksempel når barnet bader eller steller seg. Videre i konsultasjonen bør helsesøster informere om seksuell lek for de foresatte. Temaer som kjønn, mangfold og seksuell orientering blir også en del av denne konsultasjonen. Helsesøster bør gi råd om hvordan slike tema bør omtales overfor barnet.

Brosjyrer til konsultasjon

Brosjyrer kan være et godt hjelpemiddel når vi skal ta opp temaet seksualitet i forhold til mindre barn. Ofte er det bare en av de foresatte som følger barnet til helsestasjonen, så da kan en brosjyre bidra til å gjøre det lettere å snakke om barnets seksuelle utvikling når de kommer hjem.

Avslutning

Helsedirektoratet sier at grunnlaget for seksuell glede, mestring og trygg identitet legges tidlig i barndommen, og at unge er best rustet til å bestemme over sin egen seksualitet dersom foreldre har kunnet kommunisere åpent med dem gjennom oppveksten. Direktoratet sier videre at foreldre kan ha behov for støtte og veiledning i en slik kommunikasjon (veivisere i lokale folkehelsetiltak, Helsedirektoratet.no). Barn som opplever at foreldrene anerkjenner og dem og snakker med dem om kropp og seksualitet vil ha bedre forutsetninger for god helse som ungdom og voksne.

Saken har stått på trykk i Tidsskrift for helsesøstre 1/2017. Her finner du en oversikt over alle fagruppebladene.

Referanser

Langfeldt, Thore: «Barns seksualitet», 2000
Stevnhøj, Anna Louise: «Børn og seksualitet», 2011
Skarpsno, Hanne E.: «Barn, seksualitet, utfordringer i barnehagen» 2013
Aasland, Margrete Wiede: «Si det til noen», 2009
Helsedirektoratet: «Høringsutkastet til nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom»