Bytteboken

Tredje juledag er tradisjonelt den store byttedagen. Da strømmer folk til butikkene for å bytte gaver de har fått til jul.

Bøker er et yndet bytteobjekt. Det er gjerne bøker man har fra før eller som man har fått flere eksemplarer av. I mitt eget bokliv har Aftenpostens Hvem Hva Hvor -bøker ofte blitt byttet. Av en eller annen grunn har diverse tanter, onkler og fettere i min ungdom tenkt at det var bøker som kunne være nyttige for en ung gutt.

Hvem Hva Hvor 1964 var en sånn bok. Jeg fikk tre eksemplarer. To av dem ble byttet i nye Hardy -bøker; en annen populær julegave til gutter det året. Hardy-bøkene er for lengst forsvunnet, gått i oppløsning eller havnet i bokhyllene til Fretex. Hvem Hva Hvor har jeg imidlertid beholdt. I 1964-utgaven omtales hendelser i 1963. Det var et år preget av mistillit og krigstrussel. I Stortinget ble landsfaderen Einar Gerhardsens regjering felt etter gruveulykken i Kings Bay på Svalbard. Verden hadde så vidt unngått en verdensomspennende krig mellom USA og Sovjet. Boken som avslutter sin kavalkade i september hadde naturlig nok ikke fått med seg at president John F. Kennedy ble skutt i Dallas 22. november det året. Det skulle prege en hel generasjon og omtales i Hvem Hva Hvor 1965.

Jeg har ogs å beholdt eksemplaret jeg fikk i 1965. Jeg tar den ofte frem. Den bringer fortiden nærmere. Som det var i går. Kanskje fins de to andre eksemplarene fortsatt – byttevarer som resirkuleres i andre lesendes sinn – og gjør fortid til nåtid. Godt det går an å bytte bøker.

Denne kommentaren stod først på trykk i Sykepleien 1/2014.