Har du tid til det da?

I Sykepleien nr. 8-2015 etterlyser sykepleier og forsker Liv Skomakerstuen Ødbehr åndelige sykepleiere og i Forskning.no 9. august gir hun uttrykk for at «religion bør få en mer naturlig plass i eldreomsorgen». Til avisen Dagen 18. august sier forskeren at hun «savner samtaler om Gud på sykehjemmet».

Avisen Vårt Land hadde denne våren artikler med tema om hvor vanskelig det kan være for mennesker å bli møtt på sin tro i det norske helsevesenet. Det var overskrifter som «Gud kastes ut av terapirommet» (24. mars), «Savner tro på sykehjemmet» (30. mars) og «Skamfullt med tro på sykehjem» (1.april).

Undertegnede er sykepleier med nærmere 40 års fartstid i dette helsevesenet, både fra sykehus, sykehjem og hjemmesykepleien. På min kommunale arbeidsplass i hjemmesykepleien oppdaget og erkjente vi for noen år siden hvor lite bevisste vi var på dette feltet og hvor mangelfullt tilbudet vårt var i møte med brukere og pasienter. Sannsynligvis skyldtes ikke dette en bevisst nedprioritering, men rett og slett det økende arbeidspresset. I en superhektisk hverdag kom dette med tro og livssyn nederst på prioriteringslisten og ble i praksis ofte glemt. Vi bestemte oss for å gjøre noe med dette!

Kvalitetsprosedyrer

Som sykepleiere ønsker vi å gjøre en god jobb. Vi har kvalitetsprosedyrer for det meste for å sikre at vi gjør en faglig forsvarlig jobb. Vi har prosedyrer for medikamenthåndtering, hygiene, sårstell, dødsfall i hjemmet etc. Kunne vi skrive en kvalitetsprosedyre for åndelig omsorg? Selv var jeg tvilende, men hadde heldigvis en sjef som sto på. Så laget vi en prosedyre for åndelig omsorg. Den ble kortfattet og enkel. Vi har tre kvalitetsmål som går på å vise respekt for pasientens verdier/skikker/tro; å gi helhetlig omsorg med forståelse for hvordan fysiske, psykiske, sosiale og åndelige sider henger sammen og at pasienten skal bli møtt på sine åndelige/eksistensielle behov og oppleve at disse blir ivaretatt. Vi evaluerer oss selv i forhold til følgende spørsmål: Har vi husket å spørre pasienten om hva som er viktig for han? Har vi synliggjort vårt tilbud om åndelig omsorg? Har vi Bibel, Salmebok, utskrift av Fader Vår og andre relevante religiøse skrifter tilgjengelig på avdelingen? Har vi oppdaterte lister med telefonnummer over lokale prester og representanter fra andre tros- og livssynssamfunn? Dette er noen av spørsmålene vi forsøker å løfte opp på dagsorden i en travel hverdag. Ansatte har også kommet med egne forslag til relevant og tilgjengelig litteratur. Det fins faktisk en del av det.

Forebyggende

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) har mye nyttig litteratur, både i skrifter og på nett. I 2013 kom Helsedirektoratet i samarbeid med STL og den Norske Kirke ut med heftet «Samhandling mellom helse- og omsorgstjenesten i kommunene og tros- og livssynssamfunn.» Her er også viktig og nyttig informasjon.

Ut fra det vi opplevde på min egen arbeidsplass, skrev jeg i 2009 boken «Har du tid til det, da? Om åndelig omsorg i sykepleien.». I løpet av ett døgn registrerte hjemmesykepleien i vår lille kommune 586 besøk. Mange av disse er mennesker i dyp krise, med kroniske og akutte sykdommer, med kreftdiagnoser og dårlige prognoser. Å ignorere deres eksistensielle eller åndelige behov hadde ikke vært i samsvar med god, helhetlig omsorg og sykepleie. Åndslivet kan være en kraft til å bli friskere, til å tåle tap og utholde påkjenninger. Åndelig omsorg kan med andre ord virke forebyggende, lindrende og behandlende og burde derfor ha en naturlig plass i helsevesenet vårt.