fbpx Vil ha åndelige sykepleiere Hopp til hovedinnhold

Vil ha åndelige sykepleiere

Bildet er av sykepleier Liv Skomakerstuen Ødbehr, instituttleder på Høgskolen i Hedmark
TAR DOKTORGRAD: Liv Skomakerstuen Ødbehr har forsket på sykepleiernes erfaringer med å gi åndelig omsorg til demente pasienter. Det er også en del av doktorgradsavhandlingen hennes. Foto: Anders Gimse

Liv Skomakerstuen Ødbehr ser gjerne at sykepleiere ber sammen med pasientene. Hun vil ha mer åpenhet om åndelige behov.

« Religion bør få en mer naturlig plass i eldreomsorgen», skrev forskning.no 9. august. « Savner samtaler om Gud på sykehjemmet», var overskriften i Dagen 18. august. Begge har intervjuet Liv Skomakerstuen Ødbehr, som selv er kristen og har forsket om sykepleiernes erfaringer med å gi åndelig omsorg til demente pasienter. Dette er med i doktorgradsavhandlingen hun leverte før sommeren.

Ødbehr er sykepleier og forsker og ble i høst leder på Institutt for sykepleie på Høgskolen i Hedmark.

Vil ikke at bønn er et ikke-tema
 

– Du vil at sykepleiere skal be med pasientene. Hvorfor det?

– Hvis pasienten spør om det, kan sykepleieren be. Men sykepleieren kan føle at det er fremmed. Da kan man finne en annen. Det må bare ikke bli et ikke-tema, sier Liv Skomakerstuen Ødbehr.

– Hva er åndelig omsorg?

– På et mellommenneskelig plan dreier det seg om livssyn, tro, det eksistensielle og døden. Men det kan også handle om håndlag: Hvordan man møter demente. Verdens helseorganisasjons perspektiv er at sykepleiere skal dekke både fysiske, psykiske, sosiale og åndelige behov.

Skamfullt å snakke om religion


– Religion er skamfullt å snakke om, har du sagt?

– Vi har ingen kultur for å snakke om tro eller å synge en salme med pasienten. Det virker pinlig for mange.

– Sykepleierne har vel nok med å stelle og medisinere pasientene?

– Pasientene har helhetlige behov. Det er grunnleggende å ønske å oppleve at noen er glad i dem og vil dem vel. Sykehjemmet er jo hjemmet deres. Hvis pleierne bare er opptatt av å skifte bleie, forlates kjernen i sykepleieomsorgen. 

Vanskelig for muslimer


– Er synet ditt kontroversielt på skolen du jobber på?

– Nei, for det er lite om dette i utdanningen. Men Norge blir stadig mer multikulturelt, så disse spørsmålene blir aktualisert. Det trengs oppgradert kunnskap om åndelig omsorg.
 

– Skal sykepleiere be muslimske bønner også?

– Mange kan føle at det er fremmed, slik det sikkert er vanskelig for muslimer å be kristne bønner. Men her må man være løsningsorientert.

– Manglende barnhjertighet kan skade


– Hvilke reaksjoner har du fått på medieoppslagene?

– Mest positivt. Mange kjenner seg igjen. Men noen mener at så lenge pasientene ikke får dekket grunnleggende behov, hjelper det ikke å ha en hånd å holde i. Men omsorg skal utføres med barmhjertighet. Gjøres det på en uverdig måte, kan det skade. Dette handler om hva sykepleie er innerst inne.

Fare for fanatisme
 

– Overivrige kristne kan også invadere pasienter med sin tro?

– Det kan være en fare for at kristne blir fanatiske. Men de fleste kristne er så redde for å gjøre feil at de trekker seg heller tilbake. De vil ikke påvirke sårbare pasienter. Fanatisme må møtes med kollegiale sanksjoner. 
 
– Du er særlig opptatt av demente?

– Etter 20 år på sykehus, også som intensivsykepleier, begynte jeg i undervisningssykehjem. Jeg så hvor knappe ressursene var i kommunene. Særlig demente er underprivilegert. Jeg så at her trengs det mer forskning og kompetanseheving. 

Ba med kreftpasientene


– Har du selv bedt sammen med pasientene?

– Ja, med onkologi- og traumepasienter ble det sentralt. Men jeg merket restriksjonene og kjente at jeg ble reservert.
 
– Hva har sykepleierne fortalt deg?

– At mange pasienter ønsket å bli bedt for. De roet seg av det. Pleierne kunne synge, holde hånd, møte blikket. De utførte åndelig omsorg, men hadde ikke begreper om det. De fortalte historier de ikke hadde fortalt i avdelingen.

Vil ha mer forskning om åndelige behov 


– Hva er ditt største ønske?

– En kultur der det ikke er tabubelagt å snakke om åndelige behov. Det kan tas opp på temadager. Det er en forskeroppgave å utvikle kunnskap og implementere det i praksis,   sier  Liv Skomakerstuen Ødbehr .

Det virker pinlig for mange å snakke om tro eller å synge en salme med pasienten.

Liv Skomakerstuen Ødbehr, sykepleieforsker
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.