fbpx 2035 – sykepleien du ikke får Hopp til hovedinnhold

2035 – sykepleien du ikke får

SYKEPLEIE: Om få år er det ikke mange nok hender til å ta hånd om våre omsorgsbehov. Slikt kan det bli krise ut av. Foto: colourbox
Har du lagt trimplaner for helga? Hvis ikke, gjør det! Vi må i økende grad ta ansvar for egen helse.

Om få år er det ikke mange nok hender til å ta hånd om våre omsorgsbehov. Slikt kan det bli krise ut av.

Tidsskiftet Sykepleien tok i sitt augustnummer feil. Sykepleierforbundets organ spådde at en varslet mangel på sykepleiere innen eldreomsorgen ville gi gjenlyd i høstens valgkamp.

Gjennom 40 glitrende temasider formidlet tidsskriftet hvilke formidable utfordringer landets omsorgstrengende, helsemedarbeidere, kommuner og andre myndigheter om få år har i vente. Der dagens situasjon bare er å regne for krusninger sammenliknet med hva som kommer.

Den varslede krisen fra Sykepleien ble ingen dominerende sak i valgkampen. Den ble ignorert. Den ble undertrykket. For hva er vel viktige saker om flere år i konkurranse med dagens overskrifter?

Lokalpolitikere kjemper ikke kamper som kanskje kommer etter at de selv har sluttet i politikken. Så skal de attpåtil sørge for å bli valgt.

Derfor fikk vi ikke noen dominerende debatt om hvordan politikere og nabokommuner skal søke felles løsninger. Derfor ble og blir fokus mest av alt hvordan vi skal løse utfordringene i «vår/min» kommune.

Perspektivet bryter med det meste av det vi har kunnskap om – på område etter område.

Hvem skal gi omsorg til en stadig aldrende befolkning i den enkelte kommune? Om fem år? Om 10 år? Og enda verre – om 20 år?

Seks avgjørende faktorer

Sykepleien – det utmerkede tidsskriftet – rapporterte altså i august om seks faktorer som vil påvirke framtidig eldreomsorg. Kortversjonen fra 40 sider er denne:

– Robotene kommer. Velferdsteknologien skal gjøre sitt inntog med flere løsninger enn i dag. Likevel: Effekten slik fagfolk ser muligheten i dag framstår som viktige, men begrensede.

– Import av enda flere sykepleiere. Allerede i dag arbeider mer enn 10 000 helseutdannede fra andre land enn Norge i vårt helsevesen. Skal vi tappe andre fattigere land for enda flere fagarbeidere? Og hva gjør språkutfordringer for pasienter og ansatte?

– Flere menn inn i sykepleiertjenesten. Menn og omsorg er ingen motsetning. Det ser vi i privatsfæren. Men menn inn i institusjoner? Lønn og status bremser rekrutteringen.

– Pårørende gjenopptar mer av omsorgsoppgavene. En enorm innsats utføres allerede i dag. Men mindre enn i tidligere generasjoner. Nå svinger pendelen. Og mange eldre har ikke like mange nære pårørende som før. I andre land pålegges pårørende å yte gratis innsats på institusjonen. Er dette bunnskrapte kommunekasser skal saldere knappe budsjetter med?

– Færre sykepleiere, flere fagarbeidere. Skal andre medarbeidere enn sykepleiere løse mer av omsorgen?

– Norskutdannende sykepleiere? Ungdom velger andre yrker enn sykepleien. Det mener myndighetene er riktig: Stortingsmelding nr. 13 fra 2011/12 skrev følgende:

«Hvis tjenestene ikke endres eller folk holder seg friske lenger enn i dag, må hver tredje ungdom velge helse- og sosialfaglig utdanning i 2035 på grunn av eldrebølgen. Det er verken realistisk eller ønskelig».

Sykepleierne gjør sitt

Kommunene vil ikke slå seg sammen. Mange vil heller ikke gå sammen om fellesprosjekter. Innbyggere tror at vi skal kunne fortsette som før. Det har jo gått så bra.

Utfordringen for ordførere, rådmenn, media, organisasjoner, regjering osv. blir å belyse hva som skal skje i våre lokalsamfunn. Sykepleierne gjør sitt. Av hensyn til oss selv må vi organisere oss annerledes.

Les Tema: Hvem skal pleie oss om 20 år?

Av hensyn til oss selv må vi organisere oss annerledes - også i eldreomsorgen

Les også: