fbpx Hvorfor er privatisering en dårlig ide? Hopp til hovedinnhold

Valg 2015: Hvorfor er privatisering en dårlig ide?

KOMMUNEVALG: Hvem skal eie og drive eldreomsorgen, barnehagene og delvis skole?  Det avgjøres i kommunene. Foto: Colourbox
Privatisering av velferdstjenester er et viktig valgkamptema i mange kommuner, for eksempel hvorvidt kommunen skal konkurranseutsette sykehjem.

For mange sykehjemspasienter, pårørende og ansatte avgjøres hverdagen fremover av hvem som vinner valget. Men hva er egentlig forskjellen på offentlig og privat drift av sykehjem?

For det første, «privat drift» bør deles i to ulike driftsformer: langsiktige kontrakter med ideelle aktører og konkurranseutsetting med kommersielle aktører. Forskjellene mellom offentlig og ideell drift er som oftest ikke særlig stor. Men hvis et sykehjem konkurranseutsettes er det overveiende sannsynlig at kontrakten vinnes av et kommersielt selskap. Det får store konsekvenser for driften.

Skal tjene penger

Den største forskjellen mellom kommersiell og offentlig/ideell drift er at et kommersielt selskap skal tjene penger på driften. Dette overskuddet må tas fra et sted i budsjettet. Ettersom 80 til 90 prosent av kostnadene på et sykehjem er personalkostnader, er det denne posten som kuttes mest. Personalkostnader utgjøres av tre faktorer: bemanning, lønn og pensjon.

Det er ikke forsket på bemanningen av konkurranseutsatte sykehjem, blant annet fordi selskapene anser dette som en forretningshemmelighet. Dermed har ikke offentligheten har innsyn i bemanningen på konkurranseutsatte sykehjem utover det som loves i kontrakten. Erfaringsmessig vet vi at det kan være stor avstand mellom kontrakten og virkeligheten. Det kuttes i både antall personer på jobb og i kompetansen til de som jobber, det vil som regel si færre sykepleiere, yngre folk og flere ufaglærte uten erfaring.

Det er snart 20 år siden det første konkurranseutsatte sykehjemmet åpnet i 1997. Nå viser det seg at det ikke bare er store forskjeller mellom tariffavtalene til KS og NHO Service, noe som gir store konsekvenser for lønningene ved konkurranseutsetting. Det er også slik at jo lengre man jobber på et konkurranseutsatt sykehjem, desto mer faller man etter lønnsmessig. En undersøkelse gjort av Fagforbundet i Oslo viser at etter ni år kan lønnsforskjellen mellom å jobbe på et offentlig eller et kommersielt sykehjem være så mye som 90 000 kroner i året for en hjelpepleier – med samme stilling, utdannelse og ansiennitet. Sykepleierforbundet i Oslo er i ferd med å samle inn lønnsstatistikk for sykepleiere på sykehjem. De bekrefter at tendensen er den samme for sykepleiere.

I tillegg til dramatiske lønnsutslag, vil overgangen fra et offentlig til et kommersielt sykehjem ha store konsekvenser for pensjonen. Dette gjelder foreløpig ikke sykepleiere, som har lovfestet pensjon, men vi vet at de kommersielle selskapene ønske å endre dette. For en hjelpepleier som har fylt 55 år kan en konkurranseutsetting av arbeidsplassen betyr så mye som 1,1 millioner kroner i samlet pensjonstap.

Vet lite om kvaliteten

Når det gjelder kvalitet på tjenestene så er hovedkonklusjonen i det som finnes av forskning på kommersielle sykehjem i Norden at det ikke finnes tilstrekkelig gode kilder til å konkludere entydig om kvaliteten på tjenestene. Likevel avviser flere av forskerne kontant påstanden om at kvaliteten blir bedre ved konkurranseutsetting. Forskerne påpeker særlig at når bemanningen svekkes så har det trolig negative konsekvenser for kvaliteten.

Samtidig som det er færre ansatte, lavere kompetanse, dårligere lønninger, dramatiske pensjonskutt og ingen bedring i kvaliteten, så er det altså noen som tjener gode penger på å drive private, kommersielle sykehjem på vegne av det offentlige. I juni slapp jeg boken Velferdsprofitørene – om penger, makt og propaganda i de norske velferdstjenestene der jeg samler 20 års erfaringer med kommersielle velferdstjenester i Norge med dypdykk innen barnehage, skole og sykehjem. Hovedfokuset i boka er de som tjener seg rike på å drive skattefinansierte velferdstjenester, altså velferdsprofitørene, og hvordan de gjør det.

Fire store selskap

Det konkurranseutsatte sykehjemsmarkedet utgjøres i dag av fire selskaper: Aleris, Attendo, Norlandia og UniCare.  Alle de fire er store kommersielle konsern med klare profittmotiv og steinrike eiere. Aleris eies av den svenske Wallenbergfamilien, Attendo eiers av det skatteparadisregisterte finansfondet IK Investment Partners, Norlandia eies av fire norske mangemillionærer og UniCare eies av et knippe norske finanskjendiser. Dette er ikke folk med en spesiell lidenskap for norsk eldreomsorg. Disse investorene er ute etter å tjene store penger. Det er en ærlig sak. Men det er en politisk avgjørelse hvorvidt vi skal ønske dem velkommen.

Det er dette privatisering av velferdstjenester handler om: Hvem skal eie og drive våre mest livsviktige velferdstjenester? Er privat profitt på skattefinansierte velferdstjenester en god idé? For eldreomsorgen, barnehagene og delvis skole og barnevern, avgjøres dette i kommunene.  Godt kommunevalg!

Investorene er ute etter å tjene store penger. Det er en ærlig sak. Men det er en politisk avgjørelse hvorvidt vi skal ønske dem velkommen.

Les også: